Kommunalt avløp, 2014

Anleggsnedgangen til tross, så øker totalkapasiteten på avløpsanleggene. Sett over samme periode kapasiteten hatt en oppgang fra 6,2 til 6,9 millioner personekvivalenter (pe), eller 12 prosent. Dette gjenspeiler en ønsket utvikling, sett i lys av befolkningsøkningen i samme periode, som da tilnærmet fanges opp av nødvendige tjenester innenfor vann og avløp.

Tallene ovenfor beskriver avløpsanlegg av størrelsesorden 50 pe eller mer.

Smått viker veien for stort

Det er spesielt avløpsanlegg mellom 50-500 pe som har nedgang i antall anlegg i perioden 2002-2014. Større anlegg holder seg i motsetning mer stabile, og noen størrelsesgrupper øker i antall. Eksempelvis har anlegg med kapasitet 10 000 pe eller mer økt fra 99 til 110 anlegg, eller 11 prosent, over den aktuelle perioden. Det er derfor tydelig at det de senere årene bygges og tenkes større innenfor norsk avløpssektor.

Kun et fåtall anlegg behandler virkelig store avløpsmengder. Anlegg av størrelsesorden 10 000 pe eller større utgjorde 4 prosent totalt i 2014. Samtidig stod de for nærmere 70 prosent av den totale kapasiteten til avløpsanleggene på 6,9 millioner pe. Til sammenligning utgjorde anlegg på 2 000 pe eller mindre omtrent 85 prosent av anleggene, men sto for kun 12 prosent av totalkapasiteten.

Færre urensete utslipp

I 2014 utgjorde cirka 420 av de totalt 2 676 avløpsanleggene urensete utslipp, og det antallet har blitt redusert med 37 prosent siden 2002. Det bygges imidlertid flere mekaniske anlegg, og her er det rimelig å anta at mekaniske anlegg kommer inn til erstatning for urensete utslipp som antakelig har blitt enten sanert, ombygd eller det er bygd nytt renseanlegg. Mekaniske anlegg har økt med 13 prosent over perioden 2002-2014, og i 2014 fantes det cirka 1 400 av disse anleggene.

Reduksjon i antall anlegg i alle fylker

For perioden 2002-2014 er det for alle fylker registrert en gjennomgående nedgang i antall avløpsanlegg. Størrelsen på nedgangen er noe forskjellig mellom fylkene, og den er normalt størst i de fylkene som har mange anlegg i utgangspunktet, slik som Møre og Romsdal, Hordaland og Nordland. Den største reduksjon finner man i Møre og Romsdal med nærmere 70 færre anlegg i 2014 sammenlignet med 2002. I 2014 var det totalt cirka 440 registrerte anlegg i Møre og Romsdal.

Se for øvrig også den nye utgaven av rapporten Kommunalt avløp. Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2014 - Gebyrer 2015 for mer informasjon og detaljer.

Tre av fem personer tilknyttet anlegg med høygradig rensing

I 2014 var 62 prosent av landets innbyggere tilknyttet høygradige renseanlegg, det vil si at avløpsvannet renses biologisk og/eller kjemisk. Dette er på samme nivå som 2013.

Høygradig rensing, i motsetning til mekanisk avløpsrensing, innebærer en større evne til å rense ut forurensende stoffer fra avløpsvannet før utslipp ved renseanleggene. Spesielt gjelder dette fosfor og organisk materiale, men også andre typer forurensning.

19 prosent av innbyggerne var tilknyttet mekanisk eller annen type rensing, 3 prosent hadde urensede utslipp, mens de resterende 16 prosentene av befolkningen var tilknyttet små avløpsanlegg (mindre enn 50 pe) med dels varierende type rensing.

945 tonn fosfor i 2014

For landet sett under ett er utslippene av fosfor fra kommunale avløpsanlegg, som er på 50 pe eller større, beregnet til 945 tonn i 2014. Dette er 3 prosent økning sammenlignet med året før. Målt per tilknyttet innbygger utgjør utslippene 0,22 kilo fosfor per år.

Dersom vi også legger til estimert utslipp fra lekkasje på ledningsnettet (145 tonn) og små anlegg (350 tonn), utgjør totalen fra avløpssektoren om lag 1 440 tonn fosfor. Til sammenligning viser SSBs gjødselundersøkelse at det i form av mineral- og husdyrgjødsel i 2013 ble tilført 15 200 tonn fosfor på norske jordbruksareal. I et ressursperspektiv i den ideelle verden ville dermed dagens utslipp fra norsk avløpssektor gjennom bedre ressursutnyttelse potensielt kunne dekt nærmere 10 prosent av fosforbehovet innen norsk landbruk.

Renseeffekten på norske avløpsanlegg i 2014 er i snitt beregnet til 68 prosent av tilført mengde fosfor. Regionalt er renseeffekten generelt høyere i fylkene på Østlandet og i Trøndelag, hvor rensekravene også er strengere og resipientkapasiteten mindre ovenfor kloakk- og avløpsforurensninger.

10 prosent økning i kostnadene

I 2014 utgjorde kommunenes årskostnader for avløpstjenesten 6,9 milliarder kroner. Dette er en økning på 10 prosent sammenlignet med 2013. Kommunenes kostnader knyttet til avløpstjenester består av kapitalkostnader og driftskostnader, og økte årskostnader skyldes økning i begge.

Gebyrsatsene på avløpstjenesten fastsettes av den enkelte kommune etter prinsippet om selvkost. Lokale forhold som bosettingsmønster, topografi, innslag av fast fjell, behov for pumpestasjoner og krav til rensing kan være med på å forklare variasjonene mellom kommunene.

I en del kommuner er gebyrinntektene i 2014 høyere enn gebyrgrunnlaget, og cirka 50 prosent av befolkningen bor i kommuner med finansiell dekningsgrad på over 100 prosent. Samtidig har 75 prosent av kommunene en selvkostgrad på mellom 91 og 110 prosent, og 80 prosent av befolkningen bor i disse kommunene. Dette viser at en stor andel av befolkningen bor i kommuner hvor kostnadene på avløpsområdet dekkes av gebyrinntekter. Kommunene skal benytte et eventuelt overskudd til avsetning til fond eller dekning av eventuelt tidligere framført underskudd.