Kommunalt avløp, 2003

Det ble registrert 2 549 avløpsanlegg med en kapasitet på minst 50 personenheter (PE) i 2003. Av disse var 1 991 renseanlegg, mens 558 hadde direkte utslipp av urenset avløpsvann. Statistikken for 2003 viser at trenden fra 1990-tallet med økende grad av nitrogenfjerning og et stabilt høyt nivå på fjerning av fosfor fra avløpsvannet til Nordsjøen fortsetter. I de øvrige områdene er graden av fosforfjerning variabel, avhengig av lokale forhold.

Regionale forskjeller

Internasjonale forpliktelser (nordsjøavtalene og OSPAR-konvensjonen) har medført krav om nitrogenfjerning for noen utvalgte renseanlegg, samt at de støtter opp under kravene til fjerning av fosfor.

Utslippene av fosfor og nitrogen fra kommunale avløpsanlegg i 2003 er beregnet til henholdsvis 756 og 11 426 tonn. For fosfor ble det i nordsjøfylkene (fra Østfold til og med Vest-Agder) totalt sluppet ut 134 tonn fosfor fra kommunale avløpsanlegg. I nordsjøfylkene ble det totalt sluppet ut 5 866 tonn nitrogen fra kommunale avløpsanlegg, tilsvarende 2,32 kilogram per innbygger. I resten av landet ble det sluppet ut 5 560 tonn nitrogen fra kommunale avløpsanlegg, tilsvarende 2,72 kilogram per innbygger. For fylkene Oslo og Akershus er utslipp av nitrogen per innbygger betydelig lavere enn i de øvrige fylkene. Dette skyldes installering av nitrogenfjerningstrinn ved noen av de største renseanleggene.

Andel innbyggere som er tilknyttet høygradige renseanlegg har holdt seg tilnærmet uendret siden 2002. I nordsjøfylkene var om lag 80 prosent av befolkningen tilknyttet høygradige renseanlegg. Tilsvarende andel for de øvrige deler av landet, utenom Nordsjøen, lå på rundt regnet 20 prosent. Fylker med mye spredt bosetning, som Hordaland, Hedmark og Nordland, hadde flest personer knyttet til små avløpsanlegg med kapasitet mindre enn 50 PE. Slamavskillere, eller slamavskillere i kombinasjon med infiltrasjon eller sandfilter, var de vanligste rensemetodene for små avløpsanlegg. Dette har ikke endret seg fra 2002.

Andel slam til jordforbedring uendret

I underkant av 105 000 tonn avløpsslam (tørrstoff) som ble fjernet fra avløpsvannet, ble rapportert som disponert til ulike formål i 2003. Dette er 1,4 prosent høyere enn i 2002. Totalt 50 prosent av slammet er rapportert brukt til jordforbedring (gjødselvare).

Økt investering og full kostnadsdekning

Investeringene i avløpssektoren var 1,86 milliarder kroner i 2003. Dette er en økning på 2,7 prosent fra 2002 målt i faste priser. Investeringer i renseanlegg har gått noe ned siden toppåret 1999, mens investeringer i avløpsnettet øker jevnt fra år til år. Når det gjelder årskostnader har de steget med 6,8 prosent siden 2000, som er om lag det samme som den generelle prisstigningen målt ved konsumprisindeksen.

Flere og flere kommuner dekker nå inn hele kostnaden ved avløpstjenesten gjennom gebyrer. Hvis vi ser landet under ett, var den finansielle dekningsgraden 100 prosent, noe som betyr at kostnadene akkurat dekkes inn av gebyrinntektene. Dette kan skyldes økt fokus på selvkostprinsippet i beregningen av kommunale avløpsgebyrer. Det er imidlertid store variasjoner kommunene imellom.

Noen selvstendige foretak er med i KOSTRA-statistikken, og omfattes også av andre statistikker for avløps- og renovasjonsvirksomheten:

Omsetningsstatistikk for avløps- og renovasjonsvirksomhet og

Strukturstatistikk personlig tjenesteyting, herunder næring 90 Avløps- og renovasjonsvirksomhet .

For mer utfyllende omtale av økonomien i norsk avløpssektor, se Kommunalt avløp, økonomi .

I tillegg til tabellene nedenfor, er det flere tall i Statistikkbanken .

Les også : Ressursinnsats, utslipp og rensing i den kommunale avløpssektoren 2003 (Rapport 2005/6)

Tabeller:

• Tabell 1 Antall avløpsanlegg, etter fylke. 2003
• Tabell 2 Totale utslipp av fosfor og nitrogen fra kommunal avløpssektor, etter fylke. 2003
• Tabell 3 Mengde avløpsslam disponert til ulike formål, etter fylke. 2003. Tonn tørrstoff
• Tabell 4 Kommunal avløpssektor. Investeringer, årskostnader, gebyrinntekter og finansiell dekningsgrad. 1993-2003. Løpende priser
• Tabell 5 Kommunal avløpssektor. Investeringer, årskostnader, gebyrinntekter og finansiell dekningsgrad, etter fylke. 2003