Kommunalt avløp, 2004

Statistikken for 2004 viser at trenden fra 1990-tallet med stadig mer fjerning av nitrogen og et stabilt høyt nivå på fjerning av fosfor fra avløpsvannet til Nordsjøen har fortsatt. I de øvrige områdene av landet var graden av fosforfjerning mer variabel og ofte avhengig av lokale forhold.

Regionale forskjeller i utslippene

Utslippene fra kommunale avløpsanlegg i 2004 er beregnet til 708 tonn fosfor og 11 494 tonn nitrogen. I nordsjøfylkene (fra Østfold til og med Vest-Agder) ble det totalt sluppet ut 108 tonn fosfor fra kommunale avløpsanlegg, noe som tilsvarer 0,05 kilogram per innbygger som er tilknyttet avløpsnettet. I resten av landet ble det sluppet ut 599 tonn fosfor, eller 0,41 kilogram per tilknyttet innbygger.

I nordsjøfylkene ble det totalt sluppet ut 5 863 tonn nitrogen fra kommunale avløpsanlegg, noe som tilsvarer 2,70 kilogram per tilknyttet innbygger. Til sammenligning ble det i resten av landet sluppet ut 5 631 tonn nitrogen fra kommunale avløpsanlegg, tilsvarende 3,84 kilogram per tilknyttet innbygger. For fylkene Oslo og Akershus, som hovedsakelig har utslipp til Indre Oslofjord, var utslipp av nitrogen per innbygger en del lavere enn i de øvrige fylkene, med 1,73 kilogram nitrogen per tilknyttet innbygger. Den synlige forskjellen mellom nordsjøfylkene og resten av landet skyldes internasjonale forpliktelser i henhold til nordsjøavtalene og OSPAR. I oppfølgingen av disse avtalene har blant annet en del større renseanlegg i landet, hovedsakelig i Akershus/Oslo, fått installert spesialiserte nitrogenfjerningstrinn.

Andelen innbyggere som er tilknyttet høygradige renseanlegg for landet som helhet, det vil si biologisk og/eller kjemisk rensing av avløpsvannet, lå på 56 prosent i 2004. Dette utgjør en økning på 1 prosent sammenlignet med året før. I nordsjøfylkene var om lag 85 prosent av befolkningen tilknyttet høygradige renseanlegg, mens tilsvarende andel for de øvrige deler av landet, utenom Nordsjøen, lå på rundt regnet 20 prosent.

For 2004 er det estimert at 2 597 avløpsanlegg (hydraulisk kapasitet 50 PE eller mer) var i drift i hele eller deler av året. Disse anleggene tar imot avløpsvannet til ca. 80 prosent av landets befolkning. Avløpsanleggene består av 2 068 renseanlegg og 529 direkte utslipp av urenset avløpsvann, med en dekning på henholdsvis 75 og 5 prosent av Norges befolkning. De resterende 20 prosentene er tilknyttet små avløpsanlegg (under 50 PE).

Fylker der befolkningen bor relativt spredt , som Hordaland, Hedmark og Nordland, hadde flest personer knyttet til små avløpsanlegg med kapasitet mindre enn 50 PE. Slamavskillere, eventuelt i kombinasjon med en eller annen etterfiltrering, utgjorde de vanligste rensemetodene for små avløpsanlegg. Dette er en situasjon som har holdt seg relativt uendret det siste tiåret.

Halvparten av norsk avløpsslam til jordforbedring

I underkant av 112 000 tonn avløpsslam (tørrstoff) som ble fjernet fra avløpsvannet, er estimert disponert til ulike formål i 2004. Dette er 7 prosent høyere enn i 2003. Totalt 46 prosent av slammet er rapportert brukt til jordforbedring, det vil si enten benyttet i jordbruket, på grøntarealer eller levert til jordprodusenter.

Små kommuner har høyest tilknytningsgebyr

Gebyrsatsene på avløpstjenesten fastsettes av den enkelte kommune etter selvkostprinsippet, og satsene varierer en del. I 2005 var gjennomsnittlig tilknytningsgebyr i norske kommuner på 12 727 kroner før moms, en nedgang på ca. 2 prosent sammenlignet med året før. Dersom tilknytningsgebyret vektes mot befolkningen i kommunen, blir snittet til sammenligning på 12 212 kroner. Små kommuner hadde dermed i gjennomsnitt høyere tilknytningsgebyr enn større kommuner. Tilknytningsgebyret er et engangsgebyr som betales av abonnenten ved tilknytning til det eksisterende avløpsnettet.

Kommunegjennomsnittet for årsgebyret lå på 2 480 kroner før moms per år i 2005. Dette er på omtrent samme nivå som året før. Ved bruk av kommunens befolkningstall til vekting, reduseres snittet ned til 2 120 kroner. Noen kommuners abonnenter betaler et gebyr per målt mengde vann. Dette gebyret lå gjennomsnittlig på kr 10,50, unntatt merverdiavgift, per kubikkmeter vann.

Gebyrsatsene gjenspeiler ofte variasjonen av betingelser kommunene forholder seg til, samt valg av løsning når de leverer avløpstjeneste.

For mer utfyllende omtale av økonomien i norsk avløpssektor, se rapporten Ressursinnsats, utslipp og rensing i den kommunale avløpssektoren 2003 (rapport 2005/6) .

Kommunal avløpssektor. Gebyrer 2005 - Utslipp, rensing og slamdisponering 2004 (rapport 2006/11) .

Tallgrunnlaget til rapporten ligger for øvrig i sin helhet i Statistikkbanken .