Kommunalt avløp, 2006

Kommunegjennomsnittet tar utgangspunkt i at alle kommuner teller likt. Gjennomsnittlig gebyr på 2 560 kroner representerer en økning på 3 prosent fra året før. Årsgebyret varierer fra 376 kroner til 5 554 kroner. Gir vi kommunene ulik vekt i forhold til befolkningstallet, reduseres snittet til 2 136 kroner. Dette viser at små kommuner i gjennomsnitt har noe høyere årsgebyr enn større kommuner.

Abonnentene i noen kommuner betaler et gebyr per målt mengde vann. Dette gebyret lå gjennomsnittlig på 10,86 kroner per kubikkmeter vann. For dem som har vannmåler installert, er det årlige gebyret i gjennomsnitt litt høyere enn gjennomsnittlig årsgebyr for alle kommuner.

Store variasjoner i gebyrpolitikken

Gebyrsatsene på avløpstjenesten fastsettes av den enkelte kommune etter prinsippet om selvkost. Lokale forhold som topografi (terreng), behov for pumpestasjoner, krav til rensing og tetthet på bebyggelsen kan være med på å forklare de store variasjonene mellom kommunene.

I 2007 varierer tilknytningsgebyret i kommunene fra ikke å ha noe slikt gebyr, til 60 006 kroner. Årsgebyr og tilknytningsgebyr skal til sammen dekke kommunenes kostnader. Ved gruppering av kommunene etter folketall viser det seg at de middels store kommunene i gjennomsnitt har de høyeste tilknytningsgebyrene, mens de store kommunene har de laveste. Unntaket fra dette er Oslo kommune som har høyere tilknytningsgebyr enn gjennomsnittet i noen av de andre kommunegruppene.

Kommuner med høye frie disponible inntekter har i gjennomsnitt de laveste tilknytningsgebyrene.

Gjennomsnittet lå på 11 801 kroner - en reduksjon på omlag 10 prosent sammenlignet med året før. Dersom tilknytningsgebyret vektes mot befolkningen i kommunen, blir gjennomsnittet til sammenligning på 11 910 kroner, altså en marginal forskjell.

I 2006 utgjorde kommunenes årskostnader 4,41 milliarder kroner. Kommunenes kostnader knyttet til avløpssektoren består av kapitalkostnader og driftskostnader. Til sammenligning lå årskostnadene for vannforsyning 14 prosent lavere enn for avløpssektoren. Landstallene for kostnader er beregnet, da noen kommuner ikke har rapportert slike data.

Selvkost

Omkring 45 prosent av befolkningen bor i kommuner med finansiell dekningsgrad mellom 101 og 120 prosent. Dette betyr at gebyrinntektene er høyere enn gebyrgrunnlaget. Selvkostgraden for kommunene viser at de har benyttet det finansielle resultatet til avsetning i fond eller til dekning av tidligere fremførte underskudd. For 64 prosent av kommunene ligger selvkostgraden mellom 98 og 102 prosent, og hele 83 prosent av befolkningen tilhører disse kommunene.

58 prosent tilknyttet høygradig rensing

I 2006 lå andelen innbyggere som var tilknyttet høygradige renseanlegg for landet som helhet, på 58 prosent, det vil si at avløpsvannet renses biologisk og/eller kjemisk. Dette utgjør en økning på 1 prosent sammenlignet året før. I Nordsjøfylkene var om lag 86 prosent av befolkningen tilknyttet høygradige renseanlegg, mens tilsvarende andel for de øvrige deler av landet, utenom Nordsjøen, lå på rundt regnet 23 prosent.

For 2006 er det estimert at 2 782 avløpsanlegg (med kapasitet 50 personekvivalenter (pe) eller mer) var i drift i hele eller deler av året. Økningen på i overkant av 100 anlegg sammenlignet med i fjor skyldes i hovedsak forbedret rapportering, og kun i mindre grad en reell økning i antall eksisterende avløpsanlegg. Avløpsanleggene tar i mot avløpsvannet til anslagsvis 83 prosent av landets befolkning.

Hordaland slipper ut mest fosfor

Totalt for landet er utslippene i 2006 fra kommunale avløpsanlegg beregnet til 749 tonn fosfor og 12 404 tonn nitrogen. Økningen på henholdsvis om lag 2 og 4 prosent sammenlignet med fjoråret skyldes delvis forbedret rapportering i form av flere rapporterte anlegg og flere detaljer omkring det reelle utslippet, men det er også registrert noen økte utslipp fra en del større anlegg. For landet sett under ett ligger årlige utslipp per innbygger på 0,20 kilo for fosfor og 3,28 kilo for nitrogen.

Hordaland er det fylket som i 2006 er beregnet å ha høyest utslipp av fosfor, omtrent 142 tonn. Per innbygger utgjør dette 0,42 kilo per år. Forklaringen på det relativt høye utslippet er at et stort antall mennesker er tilknyttet avløpsanlegg med utelukkende mekanisk rensing og dermed nokså lav renseeffekt. For Nordsjøfylkene (Østfold-Vest-Agder) finner vi en generelt høy renseeffekt, i gjennomsnitt 92 prosent, og dermed et lavere utslipp av fosfor sammenlignet med resten av landet. Nordsjøfylkene hadde i gjennomsnitt et årlig utslipp på 0,05 kilo per innbygger. Utbredt bruk av høygradig rensing forklarer i stor grad dette.

For nitrogen er situasjonen imidlertid noe annerledes. Forskjellen i renseeffekt er ikke like stor mellom fylkene som tilfellet var for fosfor. Oslo og Akershus har det samlet høyeste utslippet med 1 800 tonn, og det til tross for et lavt årlig utslipp per innbygger på 1,82 kilo og en relativ høy renseeffekt på 64 prosent. I den andre enden av skalaen ligger Finnmark med et totalt utslipp på 197 tonn, men med 4,14 kilo per innbygger. Forklaringen til forskjellene i nitrogenutslipp per innbygger ligger i ulike krav til rensing.

For flere detaljer, se årets avløpsrapport her .