Kommunalt avløp, 2007

Tidligere har den offisielle avløpsstatistikken kun omfattet fosfor og nitrogen. Statistikken på kommunalt avløp er for 2007 utvidet med totale utslippstall for landet for et utvalg av tungmetaller (arsen, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel, bly og sink) og en organisk miljøgift, såkalt dietylheksylftalater (DEHP). Opphavet til slike utslipp kommer fra grå- og svartvann fra husholdningene og deler av industrien og servicenæringen som er tilknyttet det kommunale avløpsnettet.

Utslippene er beregnet på bakgrunn av målinger foretatt ved de største avløpsrenseanleggene i Norge, mens øvrige anlegg er estimert på bakgrunn av disse innrapporteringene. For tungmetallene utgjør disse store anleggene nærmere 50 prosent av totalkapasiteten til norske avløpsanlegg for tungmetallene. For DEHP er dekningen noe lavere med 37 prosent av kapasiteten. Usikkerheten i tallene er derfor relativt store.

Økning på 1,6 prosent i totalkapasiteten på avløpsanleggene

De kommunale avløpsanleggene hadde i 2007 en samlet kapasitet på cirka 6,3 millioner pe (personekvivalenter - et uttrykk for belastning omregnet til personer). Dette utgjør en økning på 0,1 millioner pe sammenlignet med fjoråret og skyldes i hovedsak økt kapasitet på kjemisk og/eller biologisk rensing. Kapasiteten består av 5,9 millioner pe fra faktiske renseanlegg (såkalt rensekapasitet), mens nær 0,4 millioner pe har opphav i urensede utslipp.

Befolkningen vokser raskere enn tilknytning til høygradig rensing

I 2007 lå andelen innbyggere som var tilknyttet høygradige renseanlegg for landet som helhet på 57 prosent, det vil si at avløpsvannet renses biologisk og/eller kjemisk. Reduksjonen på cirka 1 prosent sammenlignet med året før skyldes at befolkningen har økt mer enn tilknytningen til høygradig avløpsrensing.

For 2007 er det estimert at 2 776 avløpsanlegg (med kapasitet 50 personekvivalenter (pe) eller mer) var i drift i hele eller deler av året. Disse avløpsanleggene tar i mot avløpsvannet til anslagsvis 82 prosent av landets befolkning. Dette er en reduksjon på om lag 1 prosent, som i likhet med reduksjonen i tilknyttet høygradig rensing skyldtes at økningen i befolkningsveksten var høyere enn økningen i antall innbyggere tilknyttet avløpsanlegg over 50 pe.

Det generelle bildet er at høygradig rensing utgjør økende innslag blant de relativt store avløpsanleggene, mens mekanisk rensing er mer utbredt blant mindre anlegg. For eksempel hadde 85 prosent av anleggene på 50 000 pe eller mer høygradig rensing, mens blant anlegg i størrelsesorden 50-99 pe var kun 14 prosent høygradige.

Økning i beregnet utslipp av nitrogen og fosfor

Totalt for landet var utslippene i 2007 fra kommunale avløpsanlegg beregnet til 785 tonn fosfor og 12 600 tonn nitrogen. Dette utgjorde en økning på henholdsvis 4 og 1 prosent sammenlignet med året før. Økningen skyldtes i hovedsak en kombinasjon av forbedret rapportering i form av flere rapporterte anlegg og flere detaljer omkring det reelle utslippet (og dermed mindre behov for estimering i utslippsberegningen).

For landet sett under ett ligger årlige utslipp per innbygger på 0,20 kilo for fosfor og 3,27 kilo for nitrogen. Utslippet av de aktuelle stoffene var på henholdsvis 31 og 69 prosent av tilførselen til anleggene.

64 prosent av avløpsslammet til jordbruket

Til sammen ble 100 800 tonn slamtørrstoff disponert til ulike formål her til lands i 2007, hvorav 64 prosent av slammet ble brukt i jordbruket, 12 prosent på grøntarealer og 6 prosent til jordprodusent - totalt 82 prosent til jordforbedring, 9 prosentpoeng mer enn året før.

Økte kostnader for avløpstjenesten

Gebyrsatsene på avløpstjenesten fastsettes av den enkelte kommune etter prinsippet om selvkost. Lokale forhold som bosettingsmønster, topografi (terreng), innslag av fast fjell, behov for pumpestasjoner og krav til rensing kan være med på å forklare variasjonene mellom kommunene.

I 2007 utgjorde kommunenes årskostnader 4,9 milliarder kroner. Dette er en økning på 7,8 prosent fra 2006 (tallene for 2006 er oppdatert). Kommunenes kostnader knyttet til avløpssektoren består av kapitalkostnader og driftskostnader. Landstallene for kostnader er beregnet på bakgrunn av årets innrapporterte KOSTRA-data, med estimater for de kommunene som ikke har rapportert. Estimatene er satt på bakgrunn av fjorårsdata og gjennomsnittsdata for kommunegruppene i KOSTRA.

Flere på reell selvkost

62 prosent av befolkningen bor i kommuner med finansiell dekningsgrad mellom 90 og 110 prosent, 11 prosentpoeng flere enn året før. Samtidig er andelen av befolkningen som bor i kommuner med finansiell dekningsgrad på mellom 110 og 130 prosent redusert fra 24 prosent til 8 prosent. Den finansielle dekningsgraden er et uttrykk for forholdet mellom kommunens gebyrinntekter og gebyrgrunnlag. En finansiell dekningsgrad på mer enn 100 prosent betyr at gebyrinntektene er høyere enn kommunens gebyrgrunnlag for året.

Selvkostgraden uttrykker forholdet mellom kommunens gebyrinntekter og gebyrgrunnlaget, tillagt avsetning til selvkostfond eller dekning av fremført underskudd. For 69 prosent av kommunene ligger selvkostgraden mellom 90 og 100 prosent, og 77 prosent av befolkningen tilhører disse kommunene.