Kommunalt avløp, 2008

Den offisielle avløpsstatistikken er, sammenlignet med tidligere, nå utvidet med totale utslippstall for organisk materiale målt ved biologisk oksygenforbruk (BOF₅) og kjemisk oksygenforbruk (KOF). BOF₅ omfatter organisk materiale som er lett biologisk nedbrytbart, mens KOF også inkluderer en del tungt nedbrytbart materiale (”kjemisk nedbrytbart”). Verdien for KOF vil derfor normalt være vesentlig høyere enn BOF₅, slik det også framgår av statistikken.

Økning i utslippene av nitrogen og fosfor

Totalt for landet er utslippene fra kommunale avløpsanlegg (50 pe eller større) i 2008 beregnet til 800 tonn fosfor og 12 700 tonn nitrogen. Dette utgjør en økning på henholdsvis 1 og 2 prosent sammenlignet med året før. Målt per tilknyttet innbygger tilsvarer disse utslippene 0,20 kilo fosfor og 3,23 kilo nitrogen.

Renseeffekten på norske avløpsanlegg i 2008 er beregnet til henholdsvis 70 og 32 prosent av tilførte mengder. Dette tilsvarer en økning på 1 prosentpoeng for både nitrogen og fosfor sammenlignet med 2007. Det er ofte forskjeller i renseeffekt både mellom ulike avløpsanlegg og mellom ulike regioner. Dette skyldes at det stilles ulike krav til utslipp fordi tåleevnen mot forurensninger varierer fra resipient til resipient, avhengig av hvor i landet man er.

Tungmetall i avløpsvann og disponert avløpsslam

For tungmetallene gir statistikken også mulighet til å sammenligne utslippet med det som renses bort og ender opp i avløpsslammet (restproduktet etter selve rensingen). Her viser tallene at mengden som slippes ut til resipient med avløpsvannet etter rensing, og mengden i slammet er omtrent like store (med unntak av nikkel hvor betydelig større mengder slippes ut gjennom avløpsvannet sammenlignet med mengden som befinner seg i slammet).

Økning på 2 prosent i totalkapasiteten på avløpsanleggene

De kommunale avløpsanleggene hadde i 2008 en samlet kapasitet på om lag 6,4 millioner pe (personekvivalenter). Dette utgjør en økning på 0,1 millioner pe sammenlignet med fjoråret, og skyldes i hovedsak økt kapasitet på kjemisk og/eller biologisk rensing.

Kapasiteten er fordelt med 6,0 millioner pe fra faktiske renseanlegg (såkalt rensekapasitet), og nær 0,4 millioner pe urensede utslipp.

58 prosent av befolkningen tilknyttet høygradig rensing

I 2008 var 58 prosent av innbyggerne i landet som helhet tilknyttet høygradige renseanlegg, det vil si at avløpsvannet deres renses biologisk og/eller kjemisk. Det er en økning på 1 prosentpoeng fra i fjor. Videre var 20 prosent av innbyggerne i 2008 tilknyttet mekanisk eller annen type rensing, 5 prosent hadde urensete utslipp, og de resterende 17 prosentene av landets innbyggere var tilknyttet små avløpsanlegg (mindre enn 50 pe) med varierende rensegrad.

Det er estimert at 2 766 avløpsanlegg (med kapasitet 50 personekvivalenter (pe) eller mer) var i drift i hele eller deler av 2008. Disse avløpsanleggene tar i mot avløpsvannet til anslagsvis 82 prosent av landets befolkning. Dette er på samme nivå som i fjor.

Høygradig rensing utgjør et økende innslag blant de relativt store avløpsanleggene, mens mekanisk rensing er mer utbredt blant mindre anlegg. For eksempel hadde 86 prosent av anleggene på 50 000 pe eller mer høygradig rensing, mens blant anleggene i størrelsesorden 50-99 pe var kun 15 prosent høygradige.

58 prosent av avløpsslammet til jordbruket

Til sammen ble 101 400 tonn slamtørrstoff disponert til ulike formål her til lands i 2008, hvorav 58 prosent av slammet ble brukt i jordbruket, 15 prosent på grøntarealer og 7 prosent til jordprodusent. Totalt gir dette 81 prosent til jordforbedring, 1 prosentpoeng lavere enn året før.

Økte kostnader for avløpstjenesten

Gebyrsatsene på avløpstjenesten fastsettes av den enkelte kommune etter prinsippet om selvkost. Lokale forhold som bosettingsmønster, topografi (terreng), innslag av fast fjell, behov for pumpestasjoner og krav til rensing kan være med på å forklare variasjonene mellom kommunene.

I 2008 utgjorde kommunenes årskostnader 5,23 milliarder kroner. Dette er en økning på 7 prosent fra 2007. Kommunenes kostnader knyttet til avløpssektoren består av kapitalkostnader og driftskostnader. Landstallene for kostnader er beregnet på bakgrunn av årets innrapporterte KOSTRA-data, med estimater for de kommunene som ikke har rapportert. Estimatene er satt på bakgrunn av fjorårsdata og gjennomsnittdata for kommunegruppene i KOSTRA.

Gebyrinntektene dekker ikke kostnadene

58 prosent av befolkningen bor i kommuner med finansiell dekningsgrad under 100 prosent, noe som betyr at gebyrinntektene er lavere enn gebyrgrunnlaget.

Samtidig har 63 prosent av kommunene en selvkostgrad mellom 98 og 102 prosent, og 72 prosent av befolkningen tilhører disse kommunene. Dette viser at en stor andel av befolkningen bor i kommuner der kostnadene på avløpsområdet dekkes av gebyrinntekter. Kommunene benytter da det eventuelle overskuddet til avsetning til fond eller dekning av tidligere framført underskudd. Underskudd dekkes ved bruk av selvkostfond eller framføres til dekning i senere år.

For mer utfyllende omtale og detaljer omkring avløpsstatistikken - se årets avløpsrapport her .

Tabeller:

• Tabell 1 Driftsutgifter, kapitalkostnader, andre inntekter og gebyrgrunnlag, etter type. Fylke og hele landet. Tusen kroner. 2008