Kommunalt avløp, 2009

Dette går fram av rapporten Kommunalt avløp. Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2009 - Gebyrer 2010 .

Kjemisk/biologisk rensing, i motsetning til mekanisk, medfører en større evne til å rense ut forurensende stoffer fra avløpsvannet før utslipp ved renseanleggene. Spesielt gjelder dette fosfor og organisk materiale, men også andre typer forurensning.

Videre var 20 prosent av innbyggerne tilknyttet mekanisk eller annen type rensing, 4 prosent hadde urensete utslipp, mens de resterende 17 prosentene av landets innbyggere var tilknyttet små avløpsanlegg (mindre enn 50 personekvivalenter, eller pe) med varierende rensegrad.

2 755 avløpsanlegg betjener drøye 80 prosent av oss

Det er estimert at 2 755 avløpsanlegg (med kapasitet 50 pe eller mer) var i drift i hele eller deler av 2009. Disse avløpsanleggene tar i mot avløpsvannet til anslagsvis 83 prosent av landets befolkning. Dette er på samme nivå som i fjor.

Stabilt på cirka 800 tonn fosfor

Totalt for landet er utslippene fra kommunale avløpsanlegg (50 pe eller større) i 2009 beregnet til 797 tonn fosfor, noe som er på om lag samme nivå som året før. Målt per tilknyttet innbygger tilsvarer dette 0,20 kilo fosfor.

Renseeffekten på norske avløpsanlegg i 2009 er beregnet til 70,6 prosent av tilførte mengder. Dette tilsvarer en økning på 0,5 prosentpoeng for fosfor sammenlignet med 2008. Det er ofte forskjeller i renseeffekt, både mellom ulike avløpsanlegg og mellom ulike regioner. Dette skyldes at det stilles ulike krav til utslipp fordi tåleevnen mot forurensninger varierer fra resipient til resipient, avhengig av hvor i landet man er.

78 prosent av avløpsslammet til jordforbedring

Til sammen 116 300 tonn (tørrstoff) avløpsslam ble i 2009 disponert til ulike formål her til lands, hvorav 56 prosent ble brukt i jordbruket, omtrent 7 prosent på grøntarealer og 16 prosent til jordprodusent. Totalt gir dette noe i overkant av 78 prosent til jordforbedring. Øvrige mengder gikk til toppdekke, ble deponert eller hadde annen type disponering.

Kostnadene for avløpstjenesten noe ned

I 2009 utgjorde kommunenes årskostnader 5,15 milliarder kroner. Dette er en reduksjon på 1,5 prosent fra 2008. Kommunenes kostnader knyttet til avløpssektoren består av kapitalkostnader og driftskostnader. Nedgangen i årskostnadene skyldes reduserte kapitalkostnader. Landstallene for kostnader er beregnet på bakgrunn av årets innrapporterte KOSTRA-data, med estimater for de kommunene som ikke har rapportert. Estimatene er satt på bakgrunn av fjorårsdata og gjennomsnittdata for kommunegruppene i KOSTRA.

Gebyrsatsene på avløpstjenesten fastsettes av den enkelte kommune etter prinsippet om selvkost. Lokale forhold som bosettingsmønster, topografi, innslag av fast fjell, behov for pumpestasjoner og krav til rensing kan være med på å forklare variasjonene mellom kommunene.

Gebyrinntektene dekker ikke kostnadene

42 prosent av befolkningen bor i kommuner med finansiell dekningsgrad under 100 prosent, noe som betyr at gebyrinntektene er lavere enn gebyrgrunnlaget.

Samtidig har 67 prosent av kommunene en selvkostgrad mellom 98 og 102 prosent, og 75 prosent av befolkningen tilhører disse kommunene. Dette viser at en stor andel av befolkningen bor i kommuner hvor kostnadene på avløpsområdet dekkes av gebyrinntekter. Kommunene benytter da det eventuelle overskuddet til avsetning til fond eller dekning av tidligere framført underskudd. Underskudd dekkes ved bruk av selvkostfond eller framføres til dekning i senere år.