Fritidsbyggområder, 2011

Blant de ulike størrelsesgruppene av fritidsbyggområder er det områder med spredt fritidsbebyggelse som med 251 km ² utgjør det største arealet. Deretter følger små fritidsbyggområder, bestående av 5 til 24 fritidsbygg , som til sammen dekker 156 km ² , eller 28 prosent av det totale arealet med fritidsbyggområder. Sammenlagt utgjør arealet av spredt fritidsbebyggelse og små fritidsbyggområder hele 73 prosent av fritidsbyggområdene.

Minst areal er det av de mellomstore områdene bestående av 25 til 49 fritidsbygg. Disse dekker snaue 56 km ² , tilsvarende 10 prosent av fritidsbyggområdene. De store fritidsbyggområdene, bestående av 50 eller flere fritidsbygg, utgjør 96 km ² av det samlede arealet til fritidsbyggområder, tilsvarende 17 prosent.

Tallene er basert på beregninger etter ny arealbruksstatistikk og bygningsregisteret i Matrikkelen.

Størst sammenlagt areal i Oppland

Alle fylker har fritidsbyggområder, men Oppland har hele 71 km ²  med fritidsbyggområde, og Buskerud følger like etter med 67 km ² fritidsbyggområder. Samlet sett har Oppland og Buskerud 25 prosent av det totale arealet av fritidsbyggområder i Norge. I begge fylkene er det, som for landet som helhet, den spredte fritidsbebyggelsen som dominerer i areal, mens de store fritidsbyggområder med 50 eller flere fritidsbygg helt klart utgjør minst areal av de ulike størrelsesgruppene.

På den annen side er det Oslo med 2 km ² , og Finnmark med 9 km ² som har minst areal. Finnmark er i tillegg det eneste fylket uten store fritidsbyggområder bestående av 50 eller flere bygg.

Hedmark er det fylket som har mest areal av de store fritidsbyggområdene bestående av 50 eller flere fritidsbygg, med 16 km ² fordelt på 62 områder.

Alle kommuner har spredt fritidsbebyggelse

Alle kommuner har fritidsbyggområder, men flere kommuner har kun spredt fritidsbebyggelse eller små fritidsbyggområder bestående av 5-24 fritidsbygg. Rundt regnet har bare 30 prosent av kommunene ett eller flere store fritidsbyggområder.

Blant kommunene er det Ringsaker og Trysil som har mest areal av fritidsbyggområder med henholdsvis 11 og 10 km ² , etterfulgt av Hvaler og Sigdal, hver med 9 km ² .

Flest fritidsbygg som spredt fritidsbebyggelse

Totalt 421 584 fritidsbygg finnes innenfor fritidsbyggområdene. Den største andelen fritidsbygg finnes som spredt fritidsbebyggelse. Andelen fritidsbygg som spredt fritidsbebyggelse utgjør i underkant av 60 prosent av det totale antallet fritidsbygg. Færrest fritidsbygg finnes i kategorien mellomstore områder som består av 25-49 fritidsbygg, her finner vi kun 7 prosent av samtlige fritidsbygg.

Oppland og Buskerud er blant fylkene med størst antall fritidsbygg, henholdsvis 46 000 og 43 000. Dette tilsvarer 21 prosent av det totale antallet fritidsbygg. Oslo er fylket som har færrest fritidsbygg med i overkant av 2 000 bygg, deretter følger Sogn og Fjordane og Finnmark med rundt regnet 11 500 fritidsbygg hver.

Blant kommunene er antall fritidsbygg størst i Ringsaker og Trysil med respektive 6 300 og 6 000 fritidsbygg. Dette er naturlig nok samtidig kommuner med mest areal til fritidsbyggområder. Askim og Lørenskog er blant kommunene som har færrest fritidsbygg med like over 20 hver.

Hytter, sommerhus og fritidsbygg er dominerende blant fritidsbyggtypene

Blant bygningstypene er det betegnelsen 'Hytter, sommerhus og fritidsbygg' som dominerer og utgjør hele 94 prosent av samtlige fritidsbygg i Norge. 'Helårsbolig benyttet som fritidsbolig' og 'Våningshus benyttet som fritidsbolig' står hver for 3 prosent av totalen.

Med unntak av Oslo, som ikke har 'Helårsboliger som benyttes som fritidsbolig', har alle fylker fritidsbygg av samtlige bygningstyper som gir betegnelsen fritidsbolig. Når det gjelder kommunene, har samtlige bygningstypen 'Hytter, sommerhus og fritidsbygg', men ikke alle kommuner har fritidsbygg av typene 'Helårsbolig benyttet som fritidsbolig' eller 'Våningshus benyttet som fritidsbolig'.