Nesten 5 000 nye hytter i året

Det var bortimot 467 600 fritidsbygg i Norge per 1. januar 2019. 24 100 av disse fritidsbyggene var nybygg oppført i femårsperioden 1. januar 2014–1. januar 2019 (heretter omtalt som femårsperioden 2014–2018). Dette tilsvarer rundt 5 prosent av alle fritidsbygg, slik figur 1 viser.

Det bygges mest i Oppland og Buskerud. Av alle nye fritidsbygg siste fem år ble 31 prosent oppført i disse fylkene. Her ligger blant annet kjente hytteområder som Hafjell og Norefjell.

¹ Et såkalt «Heat Map» beregnet med verktøyet «Kernel Densety» i ArcMap, Desktop 10.3.
Kilde: Statistisk sentralbyrå, 2019.

Høyestliggende nye hytte på over 1 600 moh.

Naturen i Norge er både storslått og variert, og det kan bygges nye hytter mange steder. Det ble satt opp 24 088 nye fritidsbygg i perioden 2014–2018.

Antallet nye fritidsbygg i femårsperioden fordelt etter høydelag er størst i høydelaget 0–50 meter, her ble det bygd 5 600 fritidsbygg, tilsvarende 23 prosent av det totale antall nye fritidsbygg, slik det fremgår av figur 1. Deretter er det i høydelagene 800–900, 700–800 og 900–1 000 meter over havet det er oppført flest nye fritidsbygg med henholdsvis 3 300, 3 000 og 2 800. Til sammen utgjør dette 37 prosent av alle nye bygg i perioden.

Det høyestliggende nye fritidsbygget er i høydelaget 1 600–1 700 meter. Deretter er det i høydelaget 1 200–1 300 meter oppført 16 nye fritidsbygg i den aktuelle perioden.

Figur 2 viser at det har vært en jevn økning i antall nye fritidsbygg i femårsperioden. Det ble oppført flest i 2017 med 5 328. At det ikke er flere nye fritidsbygg i 2018 enn i 2017, kan skyldes etterslep i registreringen av nye bygg, og antallet nye fritidsbygg vil derfor kunne endre seg fremover i tid.

Nye fritidsbygg i overgangssonen fra skog til bart fjell

I overgangssonen til den klimatiske skoggrensa var det i 2019 totalt 4 690 fritidsbygg.

I figur 3 fremkommer det at blant fylkene er det Finnmark med over 900 fritidsbygg som har flest fritidsbygg i overgangssonen. Deretter er det Buskerud, Oppland og Hedmark som også utmerker seg med et høyt antall fritidsbygg i overgangssonen til skoggrensen.

At Finnmark har så mange fritidsbygg i overgangssonen til- og den klimatiske skoggrensen over – slik figur 3 og 5 viser – kan forklares med at større deler av Finnmark er klassifisert som arealer over den klimatiske skoggrensen. Dette skyldes i hovedsak klimatiske forhold og ikke høyden over havet som er tilfelle i Buskerud, Oppland og Hedmark.

Utviklingen av nye fritidsbygg i overgangssonen til skoggrensen de siste fem år viser en økning på totalt 283 nye fritidsbygg. Flest nye fritidsbygg i overgangssonen er oppført i Buskerud og Hedmark med henholdsvis 90 og 70 nybygg. Finnmark utpeker seg for øvrig ikke med et stort antall nye fritidsbygg i overgangssonen, på tross av at det er her det finnes flest fritidsbygg totalt sett i denne sonen.

Det bygges mest over skoggrensa i Buskerud

Det er 10 749 fritidsbygg over den klimatiske skoggrensen i 2019. Det er flest fritidsbygg over skoggrensa i Buskerud hvor det står 2 000 fritidsbygg. Både Oppland og Finnmark følger like etter med omkring 1 800 fritidsbygg hver over skoggrensen.

Det kan være nyttig å merke seg at ikke alle fylkene har fritidsbygg over skoggrensen, det er Østfold, Akershus, Oslo og Vestfold. Årsaken til dette er at disse fylkene ikke har høyden eller naturforholdene til å ha områder som klassifiseres som over skoggrensa.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Direktoratet for naturforvaltning.

Utviklingen i antall nye fritidsbygg over skoggrensen de siste fem år er på totalt 485 nye fritidsbygg.

Flest nye fritidsbygg over skoggrensa er det blitt i Buskerud de siste fem årene, her er det oppført 116 nye fritidsbygg. Oppland og Hedmark utpeker seg også med et større antall nye fritidsbygg i perioden, med henholdsvis 99 og 86 nye fritidsbygg, som vist i figur 5.