Fritidsbyggområder, 2015

I de konsentrerte fritidsbyggområdene er 53 prosent av fritidsbyggene, tilsvarende 237 000 i størrelsesgruppen spredt fritidsbebyggelse. Dette er fritidsbygg som ligger for seg selv eller i en liten klynge med opptil 4 bygg.

Andel spredt fritidsbebyggelse har gått ned med to prosentpoeng i siden 2013, da denne typen fritidsbebyggelse utgjorde 55 prosent. Reduksjonen i den spredte fritidsbebyggelsen tilsvarer over 7 000 fritidsbygg. Årsaken til nedgangen antas å være at flere nye fritidsbygg er satt opp i nærheten av enkeltstående eller klynger av eksisterende fritidsbygg, slik at disse får 5 eller flere bygg, og dermed går over til å regnes som små konsentrerte fritidsbyggområder.

Mindre enn halvparten av dagens fritidsbygg i de konsentrerte fritidsbyggområdene, 47 prosent, er del av størrelsesgruppene små-, mellom- eller store fritidsbyggområder. Dette vil i hovedsak være områder som er godt tilrettelagte og planlagte, og har høy utnyttelsesgrad.

Det finnes aller flest fritidsbygg i de små fritidsbyggområdene, som består av 5 til 24 fritidsbygg. Disse utgjør 23 prosent av samtlige fritidsbygg i 2015. I de store fritidsbyggområdene med 50 eller flere fritidsbygg, er 16 prosent av det totale antall fritidsbygg lokalisert. Det er imidlertid i de store fritidsbyggområdene det har vært størst økning i antall fritidsbygg fra 2013 til 2015. Det skyldes sannsynligvis at noen nye bygninger i en størrelsesgruppe, som i et mellomstort fritidsbyggområde, kan føre til at alle hyttene i dette området går over til å tilhøre et stort fritidsbyggområde.

Lite spredt bebyggelse i de større sammenhengende fritidsbyggområdene

I de større sammenhengende fritidsbyggområdene er en jevn masse fritidsbygg spredt over store områder. Avstanden mellom fritidsbyggene kan være opptil 500 meter. Utøving av friluftsliv vil imidlertid være en vesentlig del av arealbruken, og områdene vil nok ofte bli ansett som ”flerbruksområder”.

340 000 tusen fritidsbygg, eller så mye som 86 prosent av totalen ligger innenfor slike fritidsbyggområder. Det betyr at snaue 14 prosent av fritidsbyggene i de større sammenhengende områdene, ligger som spredt fritidsbebyggelse med mer enn 500 meter fra nærmeste hyttenabo i Norge.

Innen de større sammenhengende områdene, er det blant størrelsesgruppene de store fritidsbyggområder som består av 50 eller flere bygg som har flest fritidsbygg. 245 000 fritidsbygg, tilsvarende 54 prosent av samtlige fritidsbygg er innenfor disse store områdene.

Tallene er basert på beregninger etter ny arealbruksstatistikk og bygningsregisteret i Matrikkelen.

Liten økning i arealet av fritidsbyggområder

Det totale arealet av konsentrerte fritidsbyggområder utgjør 661 km2. Sammenlignet med arealet av tilsvarende fritidsbyggområde i 2013 som da var på snaue 588 km2, har arealet til fritidsbygg i 2015 gått opp med 74 km2.

Den spredte fritidsbebyggelsen utgjør mest areal, 270 km2, dette tilsvarer 41 prosent av det totale arealet av konsentrerte fritidsbyggområder. Økningen er på 3 prosentpoeng sammenlignet med andel spredt fritidsbebyggelse i 2013.

De større sammenhengende områdene dekker et areal på så mye som 6 531 km2. Her er det de store fritidsbyggområdene bestående av 50 eller flere fritidsbygg, som dominerer i arealsammenheng med hele 3 481 km2, tilsvarende 53 prosent av det totale arealet. Den spredte fritidsbebyggelsen utgjør minst arealer blant størrelsesgruppene.

Oppland og Buskerud har flest fritidsbygg

Oppland og deretter Buskerud er som i 2013, også i 2015, de fylkene som har flest fritidsbygg. Disse fylkene har rundt regnet 49 000 og 45 000 tusen fritidsbygg i 2015.

Også når vi ser på arealet av konsentrerte fritidsbyggområder er det disse fylkene som har mest, med henholdsvis 81 og 74 km2. Både Oppland og Buskerud har størst andel fritidsbygg som spredt fritidsbebyggelse eller små fritidsbyggområder. Areal av denne type fritidsbebyggelse, tilsvarer 64 og 61 prosent av det totale arealet med fritidsbygg i de respektive fylkene.

For større sammenhengende fritidsbyggområder er det også fylkene Oppland, med i overkant av 700 km2, og Buskerud, med 636 km2 som har mest areal med fritidsbygg. Her er det imidlertid de store fritidsbyggområdene med 50 eller flere bygg, som utgjør mest areal blant størrelsesgruppene. Oppland består av 69 og Buskerud 72 prosent store fritidsbyggområder av det totale arealet av større sammenhengende fritidsbyggområder.

Hytter, sommerhus og fritidsbygg er dominerende blant fritidsbyggtypene

Blant bygningstypene er det betegnelsen hytter, sommerhus og fritidsbygg som dominerer og utgjør hele 93 prosent av samtlige fritidsbygg i. Helårsbolig benyttet som fritidsbolig og våningshus benyttet som fritidsbolig står for de resterende 3 og 4 prosent av totalen. Sammenligner vi 2015 med 2013 er det ingen endringer.