Plan- og byggesaksbehandling, 2005-2006

Dette viser foreløpige tall for årets rapportering om fysisk planlegging i kommuner og fylkeskommuner i KOSTRA. I alt ble det gitt i overkant av 700¹ dispensasjoner, mot 1 024 i 2005 (figur 1). Kommunene innvilget også en noe lavere andel av søknadene enn året før. Dispensasjonene utgjorde 69 prosent av søknadene, mens året før ble 72 prosent av søknadene innvilget (tabell 1).

Dispensasjonene gir ikke hele bildet

Kommunene har et vesentlig ansvar for miljøvernet i Norge fordi de har ansvaret for praktiseringen av plan- og bygningsloven. Planer kan være bindende eller retningsgivende for hvilke tiltak som kan gjennomføres. Omfanget av dispensasjoner i strandsonen gir derfor ikke hele bildet av utbygging i disse områdene. I tillegg til de om lag 700 dispensasjonene i strandsonen, ble det gitt anslagsvis 1 230 byggetillatelser i strandsonen som var i samsvar med kommunens planer for området. Men også det er en klar nedgang fra 2005 da det ble gitt om lag 1 740 tillatelser i samsvar med plan.

At såpass stor andel av dispensasjonssøknadene innvilges, kan blant annet henge sammen med at kommuner avviser potensielle dispensasjonssøknader i forhåndskonferanser, noe som ikke registreres i statistikken. Rapporteringen i KOSTRA omfatter nybygg og erstatningsbygg, og tallene viser ikke om det er foretatt tilpasninger i forhold til miljøverdiene. I hvilken grad utbyggingen påvirker allmennhetens tilgang til strandsonen, må derfor suppleres med mer detaljerte opplysninger om hvor utbyggingen skjer og hva den gjelder. Vi viser til tidligere meldinger om dette, se www.ssb.no/strandsone .

Også færre byggetillatelser i andre verdifulle områder

Rapporteringen i KOSTRA omfatter også andre områder med stor miljøverdi. I tillegg til strandsonen rapporteres det for landbruks-, natur- og friområder (LNF-områder) og spesialområder for bevaring av kulturminner. Også tallene for disse områdene viser at de fleste tillatelsene som gis til utbygging er i samsvar med plan (tabell 1). De foreløpige tallene for 2006 viser en nedgang i forhold til 2005. Av søknadene om utbygging i strandsonen, LNF-områder og spesialområder for bevaring av kulturminner samlet sett, ble 52 prosent innvilget i samsvar med plan, 35 prosent ble innvilget ved dispensasjon, mens 13 prosent ble avslått.

Flest innsigelser til kommunale planer gjelder miljøhensyn

Statlige myndigheter fremmet innsigelse til 41 av kommuneplanene og 18 prosent av regulerings- og bebyggelsesplanene som ble sendt på høring i 2006. Denne forskjellen henger sannsynligvis sammen med at andre myndigheter ikke fremmer innsigelse dersom en detaljplan er i overensstemmelse med kommuneplanen. Det er flere hensyn som kan begrunne en innsigelse. I hovedsak er det imidlertid hensynet til miljøverdier som oftest nyttes som begrunnelse i de årene denne rapporteringen er gjennomført (figur 1).

Der miljøhensyn ble brukt som begrunnelse for innsigelsene, var hensynet til strandsonen og naturvern/friluftsliv/landskap brukt flest ganger (se flere tall for 2005 http://www.ssb.no/strandsone , andre avsnitt).

Rapporteringen i KOSTRA omfatter ikke hvordan kommunene tar hensyn til innsigelsene.

Brukerne betaler mer av utgiftene til planlegging

Ifølge kommuneregnskapet i KOSTRA brukte Kommune-Norge 2,16 milliarder kroner til fysisk planlegging, byggesaksbehandling og kart og oppmåling i 2006. Av disse utgiftene dekket kommunene inn rundt regnet 1,51 milliarder kroner i form av gebyrer og andre inntekter. Bruttoutgiftene økte med 8 prosent fra 2005 til 2006, mens bruttoinntektene økte med 12 prosent. Denne utviklingen har pågått i flere år, noe som gjenspeiles i økningen i gebyrene.

Fra 2005 til 2006 økte gebyrene for reguleringsplan, byggesak og kartforretning med henholdsvis 16, 9 og 4 prosent². Denne økningen er klart høyere enn den vanlige prisstigningen, og også høyere enn utgiftsøkningen for disse tjenestene.

Saksbehandlingstiden for reguleringsplan, byggesak og kartforretning var henholdsvis 211, 34 og 94 kalenderdager. Saksbehandlingstiden har ikke endret seg mye, men det er noe usikkerhet i tallene, blant annet fordi det er vanskelig for kommunene å beregne gjennomsnittlig saksbehandlingstid på alle søknadene som blir behandlet.

Se også Nærmiljøinnsats i kommunene, foreløpige tall 2006 og endelige tall 2005 og Bygging i strandsonen

¹Om lag 80 prosent av kommunene har rapportert pr. 15. mars 2007, og tallet er estimert på grunnlag av disse.

²Dette er økning i gjennomsnittet for alle kommuner som har rapportert, der hver kommune teller like mye. De totale gebyrinntektene er imidlertid også avhengig av størrelsen på kommunen.

Tabeller:

• Tabell 1 Kommunal byggesaksbehandling i områder med stor miljøverdi
• Tabell 2 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid og gebyrer for reguleringsplan, byggesak og kartforretning i kommunene, etter folketall i kommunen
• Tabell 3 Saksmengde for plan-, kart- og byggesak i kommunene. Veid gjennomsnitt
• Tabell 4 Andel av kommunene med gjeldende plan for biologisk mangfold, friluftsliv og kulturminnevern. Gjennomsnittsalder for planene i rapporteringsåret
• Tabell 5 Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen fysisk tilrettelegging og planlegging (funksjon 301, 302 og 303)
• Tabell 6 Dispensasjonsbehandling i fylkeskommunen, etter kulturminneloven og plan- og bygningsloven
• Tabell 7 Antall fylkeskommuner med gjeldende plan for ulike tema. Gjennomsnittsalder for planene i rapporteringsåret
• Tabell 8 Fylkeskommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen lokal og regional utvikling - areal og natur (funksjon 715). 1 000 kr