Utslipp til luft, 2002, foreløpige tall

En kraftig nedgang i fakling av overskuddsgass offshore oppveies av økte utslipp fra gassturbiner samme sted. De samlete utslippene av lystgass (N₂O) og karbondioksid (CO₂) fra veitrafikken fortsetter imidlertid å øke.

Det viser foreløpige beregninger av utslipp til luft i 2002 fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT).

Det er først og fremst utslippene av CO₂ og SF₆ som ble redusert i fjor. Nedgangen i CO₂-utslippene skyldes blant annet lavere aktivitet og nedleggelser i ferrolegeringsindustrien. Videre har det vært mindre fakling av naturgass på sokkelen i 2002. Fakling vil si avbrenning av overskuddsgass uten å utnytte energien i gassen. Utslippsreduksjonen fra fakling oppveies av en tilsvarende økning fra bruk av naturgass til elektrisitetsproduksjon på plattformene. Andre forhold som bidro til lavere CO₂-utslipp var lavere dieselforbruk i petroleumsektoren, redusert produksjon av raffineriprodukter og redusert skipstrafikk langs kysten.

Utslippene av svovelheksafluorid (SF₆) er også betydelig redusert grunnet nedleggelse av primærproduksjonen av magnesium. Samtidig økte utslippene av lystgass fra produksjon av kunstgjødsel. Økningen skyldes blant annet driftsproblemer. Utslippene av perfluorkarboner (PFK) fra aluminiumproduksjon økte med om lag 7 prosent uten at produksjonen økte tilsvarende. Utslippene av hydrofluorkarboner (HFK) øker i takt med utfasingen av klorfluorkarboner (KFK) og haloner.

Mer utslipp fra veitrafikken

Utslippene av lystgass og CO₂ fra veitrafikken fortsatte også å øke i 2002. Dette skyldtes mer trafikk, særlig dieselbiler, og at personbiler med katalysator har høyere lystgassutslipp enn biler uten. Størrelsen på økningen er usikker som følge av usikre drivstofftall. Foreløpige tall fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at det i 2002 var en økning på 3 prosent i antall kjørte kilometer på norske veier. Salget av bilbensin gikk svakt tilbake i 2002 (0,7 prosent), mens dieselsalget steg 2 prosent.

Høye strømpriser kan gi ny økning

Salget av fyringsoljer økte de siste månedene av 2002 som følge av høye strømpriser. I desember steg salget av lette og tunge fyringsoljer med nesten 90 prosent sammenlignet med samme måned i 2001. Økningen for fyringsparafin var på 43 prosent, uten at dette resulterte i nevneverdig endring av utslippene fra forbrenning sett over hele året. Samlet salg av petroleumsprodukter har steget 11 prosent i de to første månedene i 2003 sammenlignet med samme periode i fjor. Det kan derfor tenkes at utslippsnedgangen vi har sett for industrien, blir oppveid av at prisforhold fører til økning i utslipp fra forbrenning av oljeprodukter.

Utslippene har økt med 5 prosent siden 1990

Ifølge Kyoto-protokollen skal de norske utslippene av klimagasser i 2008-2012 ikke være mer enn 1 prosent høyere enn 1990-nivået etter at det er tatt hensyn til kvotehandel og de andre mekanismene for reduserte utslipp. Norges samlete utslipp av klimagasser har økt med 5 prosent i perioden 1990-2002, men i fjor var det en nedgang på 2,5 prosent. Tallene gir ikke grunnlag for å si om dette er et mer varig skifte i utslippstrend.

Klimagasser er en samlebetegnelse på de seks gassene CO₂, metan, lystgass, HFK-er, PFK-er og SF₆. Utslippene av hver av disse gassene regnes om til CO₂-ekvivalenter for å vekte utslippet av den enkelte gass avhengig av hvor sterk klimapåvirkning den har. CO₂-utslippene bidro med 73 prosent av samlet klimagassutslipp i 2002.

Utslippene av metan gikk ned 1 prosent i 2002, særlig på grunn av reduserte utslipp fra oljelasting på sokkelen. Metan var ansvarlig for 13 prosent av klimagassutslippene dette året.

De samlete utslippene av lystgass økte med 5 prosent fra 2001 til 2002, slik at lystgass i 2002 er beregnet til å stå for 11 prosent av klimagassutslippene.

HFK, PFK og SF₆ sto for til sammen 3 prosent av de norske klimagassutslippene i 2002. SF₆ brukes blant annet i produksjon av magnesium. Disse utslippene ble redusert med to tredeler som følge av en nedleggelse i 2002. HFK brukes blant annet i kjølesystemer. Disse utslippene er fortsatt små, men de øker raskt.

Detaljert fordeling av 2002-utslippene blir først publisert i januar/februar 2004. For 2001, som er det siste året vi har detaljerte tall for, sto forbrenning innenfor industri, næringsvirksomhet og boliger for 43 prosent av CO₂-utslippene. Nær halvparten av dette skyldtes bruk av naturgass til elektrisitetsproduksjon på sokkelen. Veitrafikken sto for 22 prosent av 2001-utslippene, mens prosessutslipp fra industri og bergverk var ansvarlig for 16 prosent. Resten av CO₂-utslippene skyldtes andre prosessutslipp og blant annet luftfart og sjøfart.

Les mer om hvilke kilder som bidro til utslippene i perioden 1990-2001 her .

Kort om tallene

I februar ble tall for utviklingen i klimagassutslippene 1990-2001 presentert. Nå er også hovedtall for 2002 klare. Metodene som brukes i den nasjonale utslippsmodellen er dokumentert i en egen rapport som kan lastes ned her . SSB og SFT utarbeider nå en ny dokumentasjon av utslippsregnskapet.

Nye tall for utslipp

1. april blir det også presentert nye data for utslipp av blant annet forsurende gasser. Les artikkelen her . Kommunetall for klimagasser, forsurende gasser og partikler i 2000, presentert 21. mars, kan også lastes ned ( klikk her ). I februar ble det presentert nye tall for utslipp av miljøgifter i Norge ( Utslipp av miljøgifter i Norge. 1990-2001 ).

Se flere tall om utslipp til luft i Statistikkbanken

Tabeller:

• Tabell 1 Kildefordelte utslipp til luft. 1990
• Tabell 2 Kildefordelte utslipp til luft. 2000
• Tabell 3 Kildefordelte utslipp til luft. 2001
• Tabell 4 Utslipp til luft av klimagasser. 1973-2002*
• Tabell 5 Utslipp til luft, etter næring. Klimagasser. 2000