Utslipp til luft, 2003, foreløpige tall

Samlet lå klimagassutslippene i 2003 på 56,5 millioner tonn. Utslipp fra olje- og gassrelatert virksomhet på sokkelen og på land økte kraftig. Videre førte høye strømpriser i 2003 til en sterk økning i bruk av fyringsoljer som gir betydelige CO₂-utslipp. Utslipp fra bruk av autodiesel i biler og marine gassoljer i innenriks sjøfart er også økende.

Det viser foreløpige beregninger som Statistisk sentralbyrå har gjort i samarbeid med Statens forurensningstilsyn.

Høye strømpriser ga utslippsøkning

Høye strømpriser tidlig i 2003 førte til en stor økning i salget av fyringsoljer etc. både til husholdningene, industrien og andre kjøpergrupper. Det samlede energiforbruket holdt seg på omtrent samme nivå i 2003 som i 2002, men strømprisene førte til en dreining fra bruk av elektrisk kraft til fyringsoljer som genererer direkte CO₂-utslipp. For mens elektrisitetsforbruket falt med 4,5 prosent i 2003, økte forbruket av petroleumsprodukter med knappe 5 prosent. Strømprisene vinteren 2004 har vært betydelig lavere enn i 2003, og det er derfor ikke grunn til å tro at vi vil oppleve samme dreining fra elektrisitet til fyringsolje i 2004.

Andre utslipp øker også

Olje- og gassvirksomheten bidro også i betydelig grad til økte klimagassutslipp. Størstedelen av utslippene på sokkelen stammer fra gassturbinene som produserer elektrisk kraft til olje- og gassproduksjonen. Årsaken til at disse utslippene steg var høyere gassproduksjon og dermed høyere kraftbehov. Produksjon av gass er mer energikrevende enn olje. Så selv om oljeproduksjonen ble redusert i 2003, bidro en 11 prosents økning i produksjonen av naturgass på denne måten til økte CO₂-utslipp. Utslippene fra oljeraffinerier, gassterminaler og petrokjemisk industri økte også merkbart som følge av økt aktivitetsnivå.

Utslippene fra veitrafikken fortsatte å vokse også siste år. Det er utslippene fra dieselbiler som har en sterk vekst. En markert økning av salg av drivstoff til innenriks sjøtransport ga en utslippsøkning også her.

Reduksjoner fra prosessindustrien

Klimagassutslippene fra produksjon av aluminium gikk kraftig tilbake i 2003 til tross for at produksjonen økte. Nedgangen kommer fordi utslippene av de såkalte PFK-gassene er redusert med om lag 400 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Nedgangen skyldes at økt andel av produksjonen skjer med såkalt prebaked-teknologi samt bedre prosesstyring. Begge disse tiltakene reduserer klimagassutslippene. Økte CO₂-utslipp som følge av økt produksjon av aluminium, spiste imidlertid opp nær halvparten av denne nedgangen. Også utslippene fra produksjon av handelsgjødsel gikk betydelig tilbake i 2003. Nedgangen kommer til tross for økt produksjon og skyldes prosessforbedring.

8 prosent høyere enn i 1990

Ifølge Kyoto-protokollen skal de norske utslippene av klimagasser i 2008-2012 ikke være mer enn 1 prosent høyere enn 1990-nivået etter at det er tatt hensyn til kvotehandel og de andre mekanismene for reduserte utslipp. Norges samlede utslipp av klimagasser har økt med drøye 8 prosent i perioden 1990-2003 og siste år var altså økningen på 2 prosent.

Klimagasser er en samlebetegnelse på de seks gassene karbondioksid, metan, lystgass, HFK, PFK og SF₆. Utslippene regnes om til CO₂-ekvivalenter for å vekte utslippet av den enkelte gass, avhengig av hvor sterk klimapåvirkning den har. CO₂-utslippene bidro med 76 prosent av samlet klimagassutslipp i 2003. Metan utgjorde 12 prosent av klimagassutslippene i 2003 og lystgass 10 prosent, mens HFK, PFK og SF₆ sto for til sammen drøye 2 prosent. Økningen i de samlede klimagassutslippene siste år skyldes for det aller meste CO₂, som alene økte med 1,8 millioner tonn eller 4 prosent i 2003. Utslippene av de andre gassene var enten omtrent uendret eller gikk tilbake.

Øvrige klimagasser med lavere utslipp

Metanutslipp stammer først og fremst fra avfallsdeponier og landbruket. Utslippene var uendret fra 2002 til 2003. Lystgassutslippene ble redusert med 2 prosent i 2003. Disse utslippene stammer fra landbruket, fra produksjon av handelsgjødsel og fra veitrafikken. Nedgangen siste år skyldes reduserte utslipp fra produksjon av handelsgjødsel. Utslippene fra veitrafikk og landbruk økte derimot, men ikke så mye at det oppveide nedgangen fra gjødselproduksjon.

SF₆ brukes blant annet som dekkgass ved utstøping av magnesiummetall. Disse utslippene ble i 2002 redusert med to tredeler på grunn av redusert produksjon som følge av nedleggelse av primærproduksjonen av magnesium. I 2003 økte utslippene av SF₆ igjen. Det var utstøping av omsmeltet magnesium (sekundær produksjon) som ga utslippsøkning. Utslippene av perfluorkarboner (PFK) fra aluminiumproduksjon gikk betydelig tilbake (se forklaring over). Utslippene av hydrofluorkarboner (HFK) gikk ned for første gang etter ti år med sterk økning. Utslippene har hittil økt i takt med utfasingen av klorfluorkarboner (KFK) og haloner, som er skadelige for ozonlaget. I 2003 ble det innført en avgift på import av HFK. Det var forventet at avgiften blant annet ville føre til forbedring av kjøleanleggene slik at det ble mindre lekkasjer som krever etterfylling. Foreløpige importtall viser at importen av HFK har gått kraftig ned i 2003.

Flere kilder bidrar

Nærings- og kildefordelingen er veldig usikker i disse foreløpige beregningene for 2003 og presenteres derfor ikke i detalj her. I 2002 sto forbrenning innenfor industri og oppvarming for 43 prosent av CO₂-utslippene. Omtrent halvparten av dette skyldtes bruk av naturgass til elektrisitetsproduksjon på sokkelen. Veitrafikken sto for 23 prosent av 2002-utslippene, mens prosessutslipp fra industri og bergverk utgjorde 16 prosent. Resten av CO₂-utslippene, 18 prosent, skyldtes i hovedsak andre prosessutslipp, luftfart og sjøfart.

Detaljert fordeling av 2003-utslippene blir først publisert i januar/februar 2005. Les mer om hvilke kilder som bidro til utslippene i perioden 1990-2002 i en egen artikkel .

Kort om tallene

I februar ble tall for utviklingen i klimagassutslippene 1990-2002 presentert. Nå er også hovedtall for 2003 klare. Metodene som brukes i den nasjonale utslippsmodellen er dokumentert i en egen rapport som kan lastes ned . SSB og SFT utarbeider nå en ny dokumentasjon av utslippsregnskapet som skal publiseres i løpet av året.

Nye tall for utslipp

Parallelt med foreløpige 2003-tall for klimagasser blir det også presentert nye data for utslipp av blant annet forsurende gasser. Les artikkelen .

Kommunetall for klimagasser, forsurende gasser og partikler i 2001, presentert 1. mars, kan også lastes ned .

I februar i år ble det også presentert nye tall for utslipp av miljøgifter i Norge ( Utslipp av miljøgifter i Norge. 1990-2002 ).

Mandag 29. mars presenterte vi sammenstillinger fra nasjonalregnskapet og miljøstatistikken hvor vinklingen var på de enkelte næringenes bidrag til norsk økonomi og miljø fram til 2002. Les artikkelen .

Se flere tall om utslipp til luft i Statistikkbanken .

Tabeller:

• Tabell 1 Kildefordelte utslipp til luft. 1990
• Tabell 2 Kildefordelte utslipp til luft. 2001
• Tabell 3 Kildefordelte utslipp til luft. 2002
• Tabell 4 Utslipp til luft av klimagasser 1973-2003*
• Tabell 5 Utslipp til luft, etter næring. Klimagasser. 2001