21073_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/aar-forelopige
21073
Utslippene av klimagasser opp 9 prosent
statistikk
2005-02-09T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
klimagassn, Utslipp til luft, luftforurensning, klimagasser (for eksempel CO2, CH4, N2O), kildefordelt utslipp (for eksempel olje- og gassutvinning, veitrafikk, luftfart), utslipp etter næring (for eksempel energisektoren, industri, primærnæringer)Forurensning og klima, Natur og miljø
false

Utslipp til luft, 1990-2003, foreløpige tall

Varianter av statistikken:

  • Årlig
  • Årlig, foreløpige tall (valgt)

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Utslippene av klimagasser opp 9 prosent

Utslippene av klimagasser har gått opp med 9 prosent siden 1990. I 2003 økte utslippene med 1,3 millioner tonn eller 2,4 prosent. CO2-utslippene økte alene med 5 prosent dette året, mens de samlede utslippene av de andre klimagassene gikk tilbake.

Samlet var klimagassutslippene i 2003 nesten 55 millioner tonn. Dette er en økning på drøye 9 prosent fra 1990. I 2003 var økningen på 1,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter, noe som tilsvarer utslippene fra det planlagte gasskraftverket på Kårstø. Det viser foreløpige beregninger som Statistisk sentralbyrå har gjort i samarbeid med Statens forurensningstilsyn. Foreløpige tall for 2003 ble publisert første gang i april 2004.

Utvikling i klimagassutslipp. 1990-2003*. Millioner tonn CO2-ekvivalenter

CO2 blir viktigere og viktigere

Klimagasser er en samlebetegnelse på gassene karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O), hydrofluorkarboner (HFKer), perfluorkarboner (PFKer) og svovelheksafluorid (SF6). CO2-utslippene økte med 26 prosent i perioden 1990-2003, mens utslippene av de andre gassene gikk tilbake 26 prosent i samme periode. Dette førte til at CO2 utgjorde 79 prosent av de samlede klimagassutslippene i 2003 mot 69 prosent i 1990. Den økte betydningen av CO2 for de samlede klimagassutslippene kommer både fordi CO2-utslippene har økt og fordi utslipp av flere av de andre klimagassene er redusert som følge av tekniske tiltak. Eksempler på slike tiltak er avbrenning av metangass på avfallsdeponier, optimalisering av gassturbiner mot energieffektivitet og prosesstekniske tiltak i aluminiumsindustrien.

2003-økningen skyldes CO2

I 2003 ble det sluppet ut hele 5 prosent eller 2 millioner tonn mer CO2 enn året før. Økningen i 2003 kommer først og fremst fra økt forbrenning av naturgass på sokkelen og økt bruk av fossile brensler i landbasert industri og i andre sektorer (husholdninger, tjenesteytende næringer osv.). Utslippene fra dieselkjøretøy og fra kysttrafikk hadde også en betydelig vekst i 2003. Prosessutslippene for landbasert industri vokste noe, men veksten her ble bremset av at det var redusert aktivitet i enkelte næringer.

Utslipp til luft av CO2 etter kilde. 1990-2003*. Mill. tonn

og olje- og gassproduksjonen bidro mest

Olje- og gassvirksomheten bidro mest til de økte klimagassutslippene i 2003. Størstedelen av utslippene på sokkelen stammer fra gassturbinene som produserer elektrisk kraft til olje- og gassproduksjonen. Årsaken til at disse utslippene steg, var høyere gassproduksjon og dermed høyere kraftbehov. Produksjon av gass er mer energikrevende enn olje, så selv om oljeproduksjonen ble redusert i 2003, bidro en 11 prosent økning i produksjonen av naturgass til økte CO2-utslipp. Utslippene fra oljeraffinerier, gassterminaler og petrokjemisk industri økte også merkbart som følge av økt aktivitetsnivå.

Høye strømpriser tidlig i 2003 førte til en stor økning i forbruket av fyringsoljer etc. både til husholdningene, industrien og andre kjøpergrupper. Det samlede energiforbruket holdt seg på omtrent samme nivå i 2003 som i 2002, men strømprisene førte til en dreining fra bruk av elektrisk kraft til fyringsoljer som genererer direkte CO2-utslipp.

Utslippene fra veitrafikken fortsatte å vokse også siste år. Det er utslippene fra dieselbiler som øker sterkt, mens utslippene fra bensinbiler er uendret. En markert økning i forbruket av drivstoff til innenriks sjøtransport ga en utslippsøkning også her.

Reduksjoner fra prosessindustrien

Det er også områder der utslippene gikk ned i 2003. Klimagassutslippene fra produksjon av aluminium gikk kraftig tilbake dette året til tross for økt produksjon. Nedgangen skyldtes at utslippene av PFK-gassene ble redusert med om lag 400 000 tonn CO2-ekvivalenter, fordi mer av produksjonen nå skjer med prebaked-teknologi samt bedre prosesstyring. Begge disse tiltakene reduserer klimagassutslippene. Halve reduksjonen ble imidlertid motvirket av økte CO2-utslipp fra økt produksjon av aluminium.

Også lystgassutslipp fra produksjon av handelsgjødsel gikk betydelig tilbake i 2003. Nedgangen kommer til tross for økt produksjon og skyldes prosessforbedring.

Bidrag til samlede klimagassutslipp i Norge. 2003*. Prosent

Metan ned 1 prosent

Metanutslippene gikk tilbake med 1 prosent i 2003 sammenlignet med året før, hovedsakelig som en følge av reduserte utslipp fra avfallsdeponering. Avfallsdeponiene sto i 2003 for 41 prosent av metanutslippene. Disse utslippene er redusert med 17 prosent i perioden fra 1990 til 2003 hovedsakelig som en følge av at mindre nedbrytbart avfall legges på fyllinga og at det er installert gassoppsamlingsanlegg for metan på mange fyllinger. Sett i forhold til totale klimagassutslipp for Norge var avfallsdeponiene ansvarlig for knappe 4 prosent av utslippene i 2003.

SFT har siden publiseringen av foreløpige tall for 2003 i april 2004 revidert delmodellen som brukes til å beregne utslipp av metangass fra avfallsdeponering. Oppdateringen er i henhold til retningslinjene Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) har laget for beregning av klimagassutslipp. Se egen boks om revisjon av metodikken. Oppdateringen av modellen har medført at denne kildens andel av de totale klimagassutslippene er redusert fra omtrent 7 prosent før oppdateringen til omtrent 4 prosent nå.

Prosessutslipp fra landbruket sto for 39 prosent av metanutslippene i 2003.

Andre klimagassutslipp ned

Lystgassutslippene, som først og fremst stammer fra landbruket, fra produksjon av handelsgjødsel og fra veitrafikken, ble redusert med 2 prosent i 2003. Svovelheksafluorid (SF6) brukes blant annet som dekkgass ved utstøping av magnesiummetall. Disse utslippene ble i 2002 redusert med to tredeler på grunn av redusert produksjon som følge av nedleggelse av primærproduksjonen av magnesium. Utslippene av hydrofluorkarboner (HFK) gikk ned for første gang etter ti år med sterk økning. Utslippene har hittil økt i takt med utfasingen av klorfluorkarboner (KFK) og haloner, som er skadelige for ozonlaget. I 2003 ble det innført en avgift på import av HFK. Det var forventet at avgiften blant annet ville føre til forbedring av kjøleanleggene slik at det ble mindre lekkasjer som krever etterfylling. Foreløpige importtall viser at importen av HFK har gått kraftig ned i 2003.

Kyotoforpliktelsen

16. februar 2005 trer Kyotoprotokollen i kraft etter at Russland også ratifiserte protokollen mot slutten av fjoråret. Ifølge Kyotoprotokollen skal de norske utslippene av klimagasser i 2008-2012 ikke være mer enn 1 prosent høyere enn 1990-nivået. Deler av utslippsforpliktelsen kan oppfylles gjennom kjøp av kvoter fra andre land eller ved hjelp av andre Kyotomekanismer.

Nye tall for utslipp

Parallelt med publiseringen av nye tall for klimagassutslipp blir det også presentert nye data for utslipp av blant annet forsurende gasser og miljøgifter . 5. april publiserer SSB og SFT foreløpige landstall for 2004 både for utslipp av klimagasser og forsurende gasser.

Les mer om klimagassutslipp:

Mer om utslippsregnskapet, datakilder, usikkerheter m.m. i NOS Utslipp til luft 1973-2003

Temaside om klimagasser og luftforurensning

Miljøstatus i Norge

Utslipp av metan fra avfallsdeponier. Gammel og ny beregningsmetodikk. 1990-2002. Tonn

Viktige endringer i beregningene siden publiseringen i februar 2004

I henhold til retningslinjer for utslippsrapportering gitt av FNs klimapanel (IPCC), skal utslipp beregnes på nytt hvis det foreligger ny kunnskap om utslippsfaktorer eller nye forbedrede beregningsmetoder. Slike nye beregninger skal gjøres konsistent for hele tidsserien. Som en følge av forbedringer i beregningene publiserer SSB og SFT årlig nye tall fra 1990 og framover og for noen gasser helt tilbake til 1973. Disse tidsseriene vil alltid være noe endret i forhold til tidligere publiseringer.

I forbindelse med denne publiseringen er det gjort flere oppdateringer som påvirker tallene bakover i tid:

  • Bedriftsspesifikke utslippsdata som bedrifter rapporterer til SFT og OD er i større grad enn tidligere brukt i regnskapet (gjelder både landbasert industri og offshoreaktiviteter).
  • Delmodellen for utslipp fra avfallsdeponier er betydelig forbedret.
  • Det er gjort forbedringer i beregningene av lystgass fra jordbruket.
  • I tillegg vil også endringer i energiregnskapet for Norge påvirke utslippstallene.

De to første av disse metodeendringene omtales nærmere under:

Tilbakeregningen som er gjort for utslipp på sokkelen er den som alene betyr mest for trenden i klimagassutslippene. Mens revisjonen fører til at utslippene i 2002 nå beregnes til 450 000 tonn CO2 større enn tidligere, så er tilsvarende for 1990 at utslippene nå er 125 000 tonn mindre. Oppdateringen som er gjort for landbasert industri har i liten grad endret de historiske utslippene.

SFT har revidert delmodellen som brukes til å beregne utslipp av metangass fra avfallsdeponering. Arbeidet har blant annet endret på en del forutsetninger som var gjort i forbindelse med utarbeidelsen av modellen på slutten av 90-tallet. De viktigste endringene er at plast ikke lenger regnes som kilde til metanutslipp, andelen av organisk materiale som danner metan er satt til 50 prosent og det antas at 50 prosent av gassen som slippes ut fra fyllingen er metan. Revisjonen førte til at utslippstallene som nå publiseres for avfallsdeponier, er nesten halvert i forhold til de som ble publisert for ett år siden. Metodeforbedringen reduserer utslippstallene med omtrent 1,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter for 1990 og 1,8 millioner tonn for 2002.

Flere slike tilbakeregninger som et resultat av metodeforbedringer blir beskrevet i den såkalte National Inventory Report som er Norges offisielle rapport til FNs klimakonvensjon (UNFCCC). Den oversendes klimakonvensjonen senest 15. april og legges ut på www.sft.no. Øvrige metoder som brukes i den nasjonale utslippsmodellen, er dokumentert i en egen rapport som kan lastes ned her. SSB og SFT utarbeider nå en ny dokumentasjonsrapport av utslippsregnskapet som skal publiseres i løpet av våren 2005.

Les pressemeldingen om revisjonen av delmodellen for metan fra avfallsdeponier.

Les dokumentasjonsnotat om metanmodellen.

Se flere tall om utslipp til luft i Statistikkbanken .

Tabeller: