Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Midlertidig nedgang i klimagassutslipp
Klimagassutslippene har steget med 8,5 prosent fra 1990 til 2005. I 2005 var det en svak nedgang i utslippene i forhold til året før, men det er ikke grunnlag for å anta at dette er starten på en ny trend. Tvert i mot vil blant annet utbyggingene av anleggene på Kårstø og Melkøya bidra til at utslippene stiger igjen.
Dette viser tall fra det norske utslippsregnskapet som Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider i nært samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT).
De samlede norske klimagassutslippene var på 54 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2005. Dette er en vekst på 8,5 prosent siden 1990. Mesteparten av veksten skjedde i perioden fram til 1999, mens utslippene etter dette har vært ganske stabile. I 2005 lå utslippene bare 0,3 prosent over 1999-nivået. Etter 2005 er det imidlertid ventet at utslippene vil stige igjen (se nedenfor).
Tre kilder sto for tre firedeler av utslippene
De tre utslippskildene industri, olje- og gassvirksomhet og veitrafikk stod for henholdsvis 29, 25 og 18 prosent, til sammen 72 prosent, av det samlede klimagassutslippet i 2005. Det er imidlertid også andre viktige utslippskilder; landbruket var ansvarlig for 8 prosent av utslippene, innenriks sjøfart og fiske for 7 prosent, mens luftfart og andre mobile kilder stod for drøyt 5 prosent. Øvrige utslippskilder som for eksempel boligoppvarming og avfallsdeponering utgjorde til sammen nær 8 prosent av utslippene.
Industrien viktig, men har synkende utslipp
Industrien er altså den viktigste utslippskilden med opphav til 29 prosent av utslippene i 2005. I motsetning til de andre store utslippskildene, har industriens utslipp blitt kraftig redusert siden 1990. Nedgangen har vært på 20 prosent eller nesten 4 millioner tonn CO2-ekvivalenter siden 1990, noe som tilsvarer utslippene fra mer enn tre gasskraftverk av Kårstø-størrelse uten rensing. Dette kommer på tross av at produksjonsvekst i flere viktige næringer isolert sett har gitt økte CO2-utslipp. Årsaken til at de samlede klimagassutslippene fra industrien likevel er redusert, er nedgang i utslipp av gassene PFK (perfluorkarboner) og SF6, som er viktige innen produksjon av aluminium og magnesium. Utslippene av disse er betydelig redusert på grunn av konkrete tiltak, som for eksempel overgang til mindre forurensende produksjonsteknologi og bedre prosesstyring, men også fordi en bedrift med høye SF6-utslipp er blitt lagt ned.
Olje- og gassvirksomhet og vei bidro med nær halvparten
Olje- og gassvirksomheten bidro som nevnt med omtrent 25 prosent av utslippene i 2005. I motsetning til hva som har vært tilfelle for industrien, har utslippene fra olje- og gassvirksomheten økt betydelig siden 1990. Utslippene har økt med 78 prosent, mens samlet produksjon av olje og gass har økt 205 prosent fra 1990 til 2005. Mens gassproduksjonen stadig øker, har imidlertid oljeproduksjonen gått ned de siste årene. I toppåret 2001 var oljeproduksjonen 98 prosent høyere enn i 1990.
Utslippene fra veitrafikken, som var 18 prosent av totalutslippene i 2005, har vokst med 27 prosent i perioden 1990-2005. For veitrafikkens del var det spesielt utslippene fra vare- og godsbiler som økte i perioden, og økningen var på drøyt 50 prosent. Veksten kan knyttes både til generell økning i økonomisk aktivitet og til økt forbruk. Utslippene fra personbiler har økt med 7 prosent, mens kjørte kilometer har økt med omtrent 25 prosent. Det betyr at det har vært en energieffektivisering i personbilparken. Både bensin- og dieselbiler er blitt bedre, mens overgang til flere dieselbiler så langt har hatt mindre betydning. I 2005 var bare 12 prosent av personbilene dieseldrevne, men disse kjøres mer og stod for over 15 prosent av kjørelengden.
Ned 1,4 prosent i 2005
Fra 2004 til 2005 var det en nedgang i klimagassutslippene på 1,4 prosent. Denne nedgangen hadde to hovedårsaker: redusert forbruk av fyringsoljer, trolig på grunn av høye oljepriser, og nedgang i utslipp fra deler av utslippsintensiv industri, på grunn av produksjonsnedgang i disse næringene. Oljeforbruket i husholdningene og i deler av industri og næringsliv varierer avhengig av blant annet svingende olje- og strømpriser og temperaturer, slik at utslippene knyttet til disse utslippskildene varierer en del fra år til år.
men neppe start på ny trend
Selv om klimagassutslippene samlet sett gikk noe ned i 2005, har vi ingen holdepunkter for at dette er starten på en nedadgående trend. Tvert imot vil oppstart av gasskraftverket på Kårstø og energianlegget på Melkøya uten CO2-fangst gi betydelig økning i Norges samlede klimagassutslipp de nærmeste årene. Det er per i dag ikke vedtatt virkemidler eller iverksatt tiltak som på kort sikt vil motvirke utslippsøkningen fra denne energiproduksjonen.
Produksjonsindeksen viser at det har vært vekst i produksjonen i mange industrinæringer i 2006 sammenlignet med året før. Metallindustrien, som gir betydelig klimagassutslipp, økte for eksempel sin produksjon med 1,7 prosent sammenlignet med 2005, ifølge ukekorrigerte tall. Etter en nedgang i 2005 var det i 2006 igjen en vekst i salg av petroleumsprodukter på nær 4 prosent. Som nevnt over er deler av dette forbruket svært følsomt for svingninger i prisforholdet mellom olje og elektrisk kraft. Salget av avgiftspliktig autodiesel økte med omtrent 10 prosent i forhold til 2005. Den samlede olje- og gassproduksjonen har imidlertid gått svakt tilbake i 2006 i forhold til året før, noe som gjør at vi ikke kan forvente at det var noen vekst i disse utslippene i 2006.
11. mai 2007 publiseres foreløpige utslippstall for klimagasser for 2006 på www.ssb.no .
Klimagasser er her en samlebetegnelse på de seks gassene som omfattes av Kyoto-protokollen (se boks), karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og de tre fluorholdige gasstypene HFKer, PFKer og svovelheksafluorid (SF6) ( les mer ). CO2 utgjorde i 2005 nesten 80 prosent av de samlede klimagassutslippene i tonn CO2-ekvivalenter, mens metan og lystgass stod for til sammen 17 prosent. De fluorholdige gassene stod for 3 prosent av utslippene i 2005. Siden 1990 har CO2-utslippene økt med 24 prosent, mens utslippene av de fluorholdige gassene er redusert med til sammen 71 prosent.
|
Om Kyotoprotokollen og Norges forpliktelse
168 land har hittil ratifisert Kyoto-protokollen (13. desember 2006). Av disse får 36 industriland, herunder Norge, en nasjonal utslippstildeling (assigned amount) for perioden 2008-2012. Hvis landenes utslipp overstiger tildelingen, må de som et supplement til nasjonale utslippsreduksjoner erverve ytterligere utslippsrettigheter ved å benytte de såkalte Kyoto-mekanismene. Dette innebærer bl.a. kjøp av utslippsrettigheter fra andre industriland med en nasjonal kvote eller finansiering av godkjente prosjekter for utslippsreduksjoner i utviklingsland (CDM - Clean Development Mechanism, den grønne utviklingsmekanismen). Norges utslippstildeling vil sannsynligvis ligge på rundt 251 millioner tonn CO2-ekvivalenter (1 prosent mer enn 1990-utslippet for hvert av årene 2008-2012). I 2005 var Norges samlede klimagassutslipp på 54,0 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Regjeringens framskrivning tyder på at Norges utslipp vil vokse fra 54,0 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2005 til 59,2 millioner tonn i 2010. Hvis utslippene holder seg på 2010-nivået i hele Kyoto-perioden, får Norge et behov for kvotekjøp i størrelsesordenen 45 millioner tonn for hele perioden 2008-2012. Denne framskrivingen for 2010 inkluderer ikke et utslipp på til sammen inntil 2 mill tonn CO2 fra gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad. CO2-fangstanleggene for de to kraftverkene forventes i dag ikke å bli installert før henholdsvis i 2011/12 og 2014. Våren 2007 skal Regjeringen legge fram sektorvise klimahandlingsplaner som skal sette utslippsmål for den enkelte samfunnssektor for perioden 2008-2012 og gi konkrete virkemidler for at målene skal kunne oppnås. Det er også varslet at Regjeringen i år skal komme med en nasjonal målsetning for klimagassutslipp i 2020. |
|
Om tilbakeregning av tall
Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen pålegger industrilandene et strengt regime for beregning og rapportering av utslipp av CO2 og andre klimagasser. Slike utslippstall er basert på mer eller mindre sikre beregninger, og klimaavtalen ber derfor landene stadig å videreutvikle metoder for beregning av utslipp. Ny forskning fører stadig til at beregningsmetodikken forbedres, slik at utslippstallene må beregnes på nytt for alle år. Når vi går inn i Kyoto-perioden, vil det få økt betydning at slike rekalkuleringer gjøres og at landene gjennomfører dem uavhengig av om de fører til økte eller reduserte utslipp. De samlede klimagassutslippene i perioden 1990-2005 er i de nyeste beregningene redusert med gjennomsnittlig 0,1 prosent per år i forhold til tidligere. Det gir i praksis helt marginale endringer i forhold til oppfyllelsen av forpliktelsen i Kyoto-protokollen. Den viktigste endringen gjelder metan fra avfallsdeponigass, som i hele perioden nå er 7-10 prosent lavere enn tidligere beregnet. Også forbrenningsutslippene av metan fra oljeraffinerier er noe lavere enn før. For 2003 og 2004 er dessuten utslippene fra kysttrafikk redusert pga. reviderte tall for drivstoffbruk. Disse reduksjonene motvirkes noe av at noen utslipp innen trefordeling og oljeraffinering som ikke tidligere ble beregnet nå er inkludert. I tillegg er det flere mindre ned- og oppjusteringer for alle gassene. Les mer om dette i artikkelen Klimagassregnskapet - et regnskap med holdbarhetsdato (Økonomiske analyser 2006/4) |
Utslippstall for forsurende gass og miljøgifter også publisert
Må redusere NOX-utslippene med 21 prosent innen 2010
Utslipp av miljøgifter betydelig redusert
Dokumentasjon av utslippsregnskapet
Flere tall i Statistikkbanken .
Tabeller:
Denne siden oppdateres ikke lenger, se Utslipp til luft, Årlig.
Kontakt
-
Trude Melby Bothner
E-post: trude.melby.bothner@ssb.no
tlf.: 40 81 14 25
-
Berit Storbråten
E-post: berit.storbraten@ssb.no
tlf.: 40 81 14 23