Utslipp til luft, 1990-2006, foreløpige tall

Dette viser nye foreløpige utslippstall som Statistisk sentralbyrå (SSB) lager i tett samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT). Se omtale av begrensninger i foreløpige tall lenger ned i artikkelen.

De samlede norske klimagassutslippene var på 53,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2006. Dette er en nedgang på 0,8 prosent fra 2005. I perioden 1990-2006 har utslippene økt med omtrent 8 prosent. Mesteparten av veksten skjedde i perioden fram til 1999, mens utslippene etter dette har holdt seg relativt stabile. De to siste årene har utslippene sunket igjen og ligger nå rett under 1999-nivå. Det er imidlertid ventet at vi går inn i en periode med ny vekst, når blant annet utbyggingene av anleggene på Kårstø og Melkøya er ferdig og anleggene er satt i drift.

I Norge er industrien, olje- og gassvirksomheten og veitrafikken de største bidragsyterne til klimagassutslippene og sto for drøyt 70 prosent av de samlede utslippene i 2006.

Utslipp fra industri og olje- og gassvirksomhet ned

At de samlede utslippene sank i 2006, skyldes først og fremst reduserte utslipp fra industrien og fra olje- og gassvirksomheten. Nedgangen er en kombinasjon av redusert aktivitetsnivå og miljøtiltak.

Nedgangen i utslippene på sokkelen kommer som en følge av at den samlede bruttoproduksjonen av olje og gass sank med 5 prosent i 2006. Redusert produksjon førte til redusert kraftbehov og dermed mindre drift av turbinene. I tillegg til reduksjoner i bruk av turbinene var det også mindre avbrenning av naturgass i fakkel.

Utslippene fra industrien gikk ned med 2 prosent i 2006 sammenliknet med året før. Disse utslippene kan splittes på utslipp fra forbrenning av energi (til varme, varmt vann og så videre) og utslipp knyttet til produksjonsprosessene (for eksempel utslipp fra den kjemiske reaksjonen ved produksjon av aluminium). Utslippene fra forbrenningen gikk opp, sannsynligvis fordi prisforholdet mellom olje og strøm gjorde det forholdsvis gunstigere å kjøpe oljeprodukter enn å bruke strøm. Prosessutslippene ble imidlertid redusert, og her var det ulike forhold som spilte inn. Fjoråret ga nedleggelse av to metallprodusenter, og det var også produksjonsnedgang hos flere andre metallprodusenter. Videre har det også blitt gjennomført miljøtiltak som har gitt reduksjoner, for eksempel innenfor gjødselproduksjon.

Transport og fyring dempet nedgangen

Økt bruk av petroleumsprodukter både til stasjonære formål og til transport motvirket utslippsnedgangen. Bruk av fyringsoljer og andre fossile brensler, både innen industrien, andre næringer og husholdningene, økte betydelig i 2006. Dette skyldes trolig at prisforholdene dette året gjorde det mer lønnsomt å fyre med olje (se også artikkel fra februar 2007 med mer informasjon om dette).

Utslippene fra veitrafikken fortsatte å stige også i 2006, som en følge av generell trafikkvekst. Utslipp fra bensin har gått litt ned, men utslipp fra diesel har økt kraftig, på grunn av både overgang til flere dieselkjøretøy og økt tungtrafikk. 2006 var det første året hvor salget av diesel til veitrafikk var større enn bensinsalget.

Utslippene fra innenriks luftfart steg også i 2006. Her er det en økning i aktiviteten som trekker utslippene opp. For innenriks sjøfart og fiske kan det se ut som om fiske har redusert sine utslipp, mens resten av sjøfarten har hatt en vekst, men her er tallene for usikre til å si noe bastant.

Industrien størst, men har synkende utslipp

Industrien er den største utslippskilden med opphav til 28 prosent av utslippene i 2006. I motsetning til de andre store utslippskildene har industriens utslipp blitt kraftig redusert siden 1990. Nedgangen har vært på 22 prosent eller 4,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter fra 1990 til 2006, noe som tilsvarer utslippene fra tre-fire gasskraftverk av Kårstø-størrelse uten rensing. Dette kommer på tross av at produksjonsvekst i flere viktige næringer isolert sett har gitt økte CO₂-utslipp. Årsaken til at de samlede klimagassutslippene fra industrien likevel er redusert, er nedgang i utslipp av gassene PFK (perfluorkarboner) og SF₆ , som kommer fra produksjon av henholdsvis aluminium og magnesium. Utslippene av disse gassene er betydelig redusert på grunn av konkrete tiltak, som for eksempel overgang til mindre forurensende produksjonsteknologi og bedre prosesstyring. Produksjonen av magnesium som er opphavet til SF₆-utslippet, ble i tillegg lagt ned i 2006.

Olje- og gassvirksomhet og vei bidro med nær halvparten

Olje- og gassvirksomheten bidro med omtrent 24 prosent av utslippene i 2006. I motsetning til hva som har vært tilfelle for industrien, har utslippene fra olje- og gassvirksomheten økt betydelig siden 1990. Utslippene har steget med 70 prosent, mens samlet bruttoproduksjon av olje og gass er mer enn fordoblet fra 1990 til 2006. Mens netto gassproduksjonen stadig øker, har imidlertid oljeproduksjonen gått ned de siste årene. I toppåret 2001 var oljeproduksjonen 98 prosent høyere enn i 1990.

Utslippene fra veitrafikken, som utgjorde 19 prosent av totalutslippene i 2006, har vokst med 30 prosent i perioden 1990-2006. For veitrafikkens del var det spesielt utslippene fra vare- og godsbiler som økte i perioden, og økningen var på drøyt 50 prosent. Veksten kan knyttes både til generell økning i økonomisk aktivitet og til økt forbruk. Utslippene fra personbiler har økt med 8 prosent, mens kjørte kilometer har steget med mer enn 25 prosent. Det betyr at det samlet sett har vært en energieffektivisering i personbilparken. Hovedårsaken er at bensinbilene er blitt bedre. Overgang til flere dieselbiler har så langt hatt mindre betydning. I 2006 var 17 prosent av personbilene dieseldrevne.

CO₂ er hovedproblemet

Klimagasser er her en samlebetegnelse på de seks gassene som omfattes av Kyoto-protokollen (se boks), karbondioksid (CO₂), metan (CH₄), lystgass (N₂O) og de tre fluorholdige gasstypene HFKer, PFKer og svovelheksafluorid (SF₆) ( les mer ). CO₂ utgjorde i 2006 drøyt 80 prosent av de samlede klimagassutslippene i tonn CO₂-ekvivalenter (mot 70 prosent i 1990), mens metan og lystgass sto for til sammen nesten 17 prosent. De fluorholdige gassene sto for nær 3 prosent av utslippene i 2006. Siden 1990 har CO₂-utslippene økt med 24 prosent, mens utslippene av de fluorholdige gassene er redusert med til sammen 73 prosent.

Foreløpige tall

Tallene som presenteres i dag er foreløpige, men de regnes som rimelig sikre likevel, særlig når det gjelder totalutslippene. Det blir imidlertid ikke gitt detaljerte tabeller med kilde- eller næringsfordelte utslipp for 2006. Dette blir publisert i februar 2008.

Utslippstall for forsurende gasser også publisert

Utslippskrav snart nådd (frigitt 11. mai 2007)

Dokumentasjon av utslippsregnskapet

The Norwegian Emission Inventory. Documentation of methodologies for estimating emissions of greenhouse gases and long-range transboundary air pollutants (Rapporter 2006/30)

Tabeller:

• Tabell 1 Kildefordelte utslipp til luft. 1990
• Tabell 2 Kildefordelte utslipp til luft. 2004
• Tabell 3 Kildefordelte utslipp til luft. 2005
• Tabell 4 Utslipp til luft av klimagasser 1973-2006*
• Tabell 5 Utslipp til luft etter næring. Klimagasser. 2005