Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Klimagassutslippene kraftig ned i 2009
De innenlandske utslippene av klimagasser var 51,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2009, en reduksjon på 4,6 prosent sammenlignet med året før. Utslippsreduksjonene i tonn var størst innenfor industri og bergverk og olje- og gassutvinning.
Nå publiseres detaljerte tall for innenlandske klimagassutslipp i 1990-2009. Den norske utslippsstatistikken er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) i nært samarbeid med Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). De nye beregningene bekrefter at norske klimagassutslipp gikk ned fra 2008 til 2009. Den samlede nedgangen er imidlertid noe lavere enn hva de foreløpige tallene som ble publisert i mai 2010 viste.
CO2 er den største bidragsyteren til utslipp av klimagasser. Utslippene av CO2 steg betydelig i perioden 1990-2007, mens det var utslippsreduksjon i 2008 og 2009. Utslippene av lystgass og metan har holdt seg forholdsvis stabile i perioden, mens utslippene av perfluorkarboner (PFK) og svovelheksafluorid (SF6) har gått kraftig ned. Utslippene av hydrofluorkarboner (HFK) har imidlertid økt vesentlig fra 1990.
2009 | Prosentvis endring 1990-2009 | Prosentvis endring 2008-2009 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Totalt | 51,3 | 3 | -5 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Olje- og gassvirksomhet1 | 13,7 | 76 | -7 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Industri og bergverk | 11,3 | -41 | -17 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Energiforsyning | 1,8 | 453 | 128 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oppvarming i andre næringer og husholdninger | 1,7 | -35 | 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Veitrafikk | 9,8 | 26 | -3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Luftfart | 1,2 | 24 | 3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Skipsfart (fiske og innenriks) | 3,6 | 11 | 7 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Annen mobil forbrenning | 1,9 | 26 | -8 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Jordbruk | 4,2 | -6 | -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andre utslipp | 2,2 | 5 | 4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
1 | Inkluderer forbrennings- og prosessutslipp fra offshore og landanlegg (i hovedsak gassterminaler). |
Kilde: Utslippsstatistikken til Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet. |
Olje- og gassutvinning slipper ut mindre
Utslippene fra olje- og gassutvinning gikk ned med 7 prosent fra 2008 til 2009, men ligger fortsatt 76 prosent over nivået i 1990. Utslippene fra produksjonsanleggene offshore dominerer fortsatt utslippene fra olje- og gassutvinning, men den nedadgående trenden fra begynnelsen av 2000-tallet fortsetter. Utslippene fra landanleggene har økt i perioden på grunn av økt aktivitet ved gassterminalene. I 2007 og 2008 var utslippene fra gassterminalene spesielt høye grunnet oppstartsproblemer på LNG-anlegget i Hammerfest.
Utslippene fra energiforsyning økte kraftig i 2009
Energiforsyning omfatter utslipp fra produksjon av elektrisitet og fjernvarme. Utslippene fra elektrisitetsproduksjon har tidligere vært små ettersom denne sektoren har vært dominert av vannkraft. På grunn av oppstarten av gasskraftverket på Kårstø økte imidlertid utslippene kraftig i 2009. Klimagassutslippene fra produksjon av fjernvarme er mer enn fordoblet fra 1990 til 2009, mens energiproduksjonen er mer enn tredoblet i samme periode, ifølge SSBs fjernvarmestatistikk . Den viktigste energivaren i fjernvarmeproduksjon er avfall, men også flis, elektrisitet, olje og gass er viktige brensler i fjernvarmeproduksjonen. De beregnede utslippene for hele perioden er oppjustert i fjernvarmeanleggene.
Reduserte utslipp fra veitrafikk
Klimagassutslippene fra veitrafikk økte med 26 prosent i perioden 1990-2009, til tross for en reduksjon på 4 prosent fra 2007 til 2009. Det har vært en nedgang i utslippene både fra personbiler (inkludert drosjer) og tunge kjøretøyer, mens utslippene fra andre lette kjøretøyer (eksempelvis varebiler og minibusser under 3,5 tonn) fortsetter å øke. Dieselsalget har økt hvert år i hele perioden 1990-2009, og på tross av redusert bensinsalg fra 2001 har samlet drivstoffsalg til transport vært økende fram til 2007. Det var imidlertid en nedgang også i samlet drivstoffsalg i 2008 og 2009. Ifølge salgsstatistikken for petroleumsprodukter har salget gått opp igjen i 2010, noe som kan indikere at det reduserte salget i de to foregående årene var en forbigående effekt på grunn av lavere økonomisk aktivitet i denne perioden. Salget i 2010 indikerer at trenden med voksende forbruk innenfor veitrafikk siden 1990 fortsetter.
Siden forrige beregning har SSB tatt i bruk en ny modell for å beregne utslipp fra veitrafikk. Oppdaterte utslippsfaktorer i modellen har ført til at beregnede utslipp av lystgass og metan er oppjustert i begynnelsen av tidsserien og nedjustert mot slutten. Disse gassene til sammen utgjorde imidlertid bare 1,7 prosent av klimagassutslippene fra veitrafikk i 1990 og 0,8 prosent i 2009.
Norge og KyotoprotokollenNorge har fått tildelt en kvotemengde fra FN som tilsvarer 50,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år i perioden 2008-2012. Dette er 1 prosent over de norske utslippene i 1990. Utslippene for årene 2008 og 2009 overstiger den tildelte kvotemengden, men Norge ligger likevel godt an til å innfri sin forpliktelse. Dette skyldes at Norge deltar i EUs kvotesystem (EU ETS). I tillegg har vi godskrevet utslippsreduksjoner gjennom mekanismene CDM (prosjekter i u-land) og JI (prosjekter i i-land med utslippsforpliktelse). Kvotepliktige bedrifter leverer inn kvoter til staten tilsvarende sine utslipp (dels mottatt gratis fra staten og dels kjøpt i EUs kvotemarked). De innleverte kvotene er mer enn det staten til sammen tilfører EU ETS. Dette overskuddet dekker mer enn det behovet som oppstår fordi Norges utslipp overstiger den tildelte mengden fra FN. |
Opptak i skogUtslippsregnskapet som årlig rapporteres til FN inkluderer også utslipp og opptak i skog. Ifølge beregninger utført av Institutt for skog og landskap var netto opptak i 2008 ca 31 millioner tonn CO2 i norske skoger. Dette er altså over 60 prosent av de årlige klimagassutslippene målt i CO2-ekvivalenter. Ifølge Kyotoavtalen har Norge anledning til å godskrive om lag 1,5 millioner tonn på opptak i skog per år i perioden 2008-2012. |
Om utslippsstatistikkenLes mer om: dokumentasjon av utslippsstatistikken om klimagasser og oppvarmingspotensial utslippstall for NMVOC, nitrogenoksider, svoveldioksid og ammoniakk statistikk over utslippsintensiteter . |
Tabeller:
- Tabell 1 Kildefordelte utslipp til luft. 1990
- Tabell 2 Kildefordelte utslipp til luft. 2008
- Tabell 3 Kildefordelte utslipp til luft. 2009*
- Tabell 4 Utslipp til luft av klimagasser 1973-2009*
- Tabell 5 Utslipp til luft av klimagasser fordelt på næring. 1990, 2008 og 2009. 1 000 tonn CO2-ekvivalenter. Endring i prosent
Denne siden oppdateres ikke lenger, se Utslipp til luft, Årlig.
Kontakt
-
Trude Melby Bothner
E-post: trude.melby.bothner@ssb.no
tlf.: 40 81 14 25
-
Berit Storbråten
E-post: berit.storbraten@ssb.no
tlf.: 40 81 14 23