Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Klimagassutslippene økte i 2015
De foreløpige tallene for klimagassutslipp i 2015 viser at utslippene fra norske områder totalt var 53,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette gir en økning på 1,5 prosent sammenlignet med 2014.
2015 | Endring i prosent | ||
---|---|---|---|
Siden 1990 | 2014 - 2015 | ||
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart. | |||
Utslipp fra norsk territorium | 53,9 | 3,9 | 1,5 |
Olje- og gassutvinning | 15,1 | 82,8 | 2,3 |
Industri og bergverk | 12,0 | -38,9 | 3,1 |
Energiforsyning | 1,7 | 311,5 | -0,9 |
Oppvarming i andre næringer og husholdninger | 1,3 | -52,6 | 2,2 |
Veitrafikk | 10,3 | 32,2 | 0,8 |
Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m. | 6,3 | 13,7 | -0,3 |
Jordbruk | 4,4 | -9,7 | 1,7 |
Andre kilder | 2,9 | 6,4 | -2,1 |
Etter en mangeårig trend med reduksjon i utslipp av klimagasser, økte utslippene i 2015 med i underkant av 0,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med 2014. Det er hovedsakelig oppgang i karbondioksidutslipp fra olje- og gassutvinning og industri som er grunnen til økningen.
Olje- og gassutvinning og industri økte mest
Klimagassutslippene fra olje- og gassutvinning var 15 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2015, en økning på mer enn 0,3 millioner tonn, eller 2,3 prosent siden året før. Økningen skyldes i stor grad økt bruk av naturgass offshore. Utslipp fra olje- og gassutvinning utgjør 28 prosent av de totale klimagassutslippene, og er dermed fortsatt den viktigste bidragsyteren til utslipp fra norsk territorium.
Industri og bergverk var den nest viktigste bidragsyteren med et utslipp på 12 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2015. Utslippene økte med 0,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter, eller 3,1 prosent, i forhold til 2014. Innen industri og bergverk er det produksjon av kunstgjødsel og oljeraffinering som har størst økning i utslipp i 2015.
Utslipp fra energiforsyning gikk ned 0,9 prosent, mens oppvarmingsutslippene økte med 2,2 prosent. Utslipp fra jordbruk økte med 1,7 prosent sammenlignet med 2014, noe som hovedsakelig skyldes en økning i antall sauer, samt en økning i bruk av kunstgjødsel.
Økt salg av drivstoff førte til at utslipp fra veitrafikk økte med om lag én prosent sammenlignet med 2014. Stadig flyttes personbiltrafikken fra bensindrevne til dieseldrevne biler, noe som resulterer i at utslippene øker for dieselbiler og synker for bensinbiler.
Utslipp av CO2 øker
CO2-utslippene økte med over 0,8 millioner tonn, noe som tilsvarer mer enn hele økningen i de totale utslippene. Oppgang i bruk av naturgass offshore bidrar mest til økningen, men også utslipp fra oljeraffinering og kunstgjødselproduksjon har betydelige bidrag.
Utslippene av metan (CH4) var omtrent uendret i 2015. Dette på tross av en reduksjon i metanutslippene i olje- og gassutvinning på ca. 10 prosent sammenlignet med 2014, noe som tilsvarer nesten 0,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Nedgangen i utslipp fra olje- og gassutvinning blir spist opp av en økning i utslipp av metan fra blant annet jordbruk og oppvarming i husholdninger. Utslippene av lystgass (N2O) økte med 1,3 prosent sammenlignet med 2014. Hovedårsaken til økningen er høyere utslipp fra produksjon av kunstgjødsel og jordbruksutslipp.
Utslipp av fluorgasser (HFK, PFK og SF6) var på til sammen 1,34 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2015, omtrent 2,5 prosent av de totale utslippene. Utslipp av HFK stod for 85 prosent av fluorgassutslippene i 2015 målt i CO2-ekvivalenter. Av fluorgassene er det kun SF6 som øker, med en oppgang på i underkant av én prosent, mens utslippene av HFK og PFK går ned med henholdsvis 4 og 18 prosent sammenlignet med 2014. Utslippene av HFK bryter med en langvarig oppadgående trend, og reduseres for første gang siden 2003. Nedgangen i PFK-utslipp skyldes hovedsakelig redusert aluminiumsproduksjon i 2015.
Kvotepliktige utslipp
Utslipp av klimagasser fra de kvotepliktige virksomhetene utenom luftfart var på 25,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2015.1 De kvotepliktige utslippene utgjorde 47,6 prosent av samlede utslipp fra norsk territorium. Det ble tildelt gratis klimakvoter for 16,7 millioner tonn i 2015, tilsvarende 65 prosent av kvoteplikten.
Foreløpige tall
Tallene som presenteres i denne artikkelen er foreløpige, og vil bli revidert i desember 2016. Da publiseres også tabeller med mer detaljerte kilde- og næringsfordelte utslipp.
1 Rettet 20. mai kl 10.50.
Norges mål og forpliktelser for klimagassutslippÅpne og lesLukk
Norges forpliktelser under andre Kyoto-periode (2013-2020) innebærer at de gjennomsnittlige årlige utslippene av klimagasser skal begrenses til 84 prosent av egne utslipp i 1990. Norge kan delvis innfri sine Kyotoforpliktelser ved hjelp av såkalte fleksible mekanismer; felles gjennomføring, grønne utviklingsmekanismer og internasjonal kvotehandel.
Gjennom ”klimaforliket” inngikk flertallet på Stortinget i 2008, og på nytt i 2012, en avtale om nasjonalt mål for utslippskutt. I følge ”klimaforliket” skal Norge fram mot 2020 kutte de globale klimagassutslippene tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990.
Stortinget vedtok i mars 2015 ytterligere klimamål som sier at Norge skal kutte 40 prosent av sine klimagassutslipp sammenlignet med 1990.
Denne siden oppdateres ikke lenger, se Utslipp til luft, Årlig.
Kontakt
-
Trude Melby Bothner
E-post: trude.melby.bothner@ssb.no
tlf.: 40 81 14 25
-
Berit Storbråten
E-post: berit.storbraten@ssb.no
tlf.: 40 81 14 23