Utslipp til luft, 1990-2011

Dette framgår av reviderte tall for klimagassutslipp 1990-2011. De nye tallene bekrefter trenden i de foreløpige tallene som ble publisert i mai 2012, men nivået på utslippene er noe høyere i de endelige tallene. Dette skyldes økte jordbruksutslipp på grunn av at beregningsgrunnlaget for fordøyelsesutslipp fra kategorien "ungdyr storfe" er endret, noe som har gitt en betydelig økning i utslipp av metan fra disse dyrene i hele perioden 1990-2011.

De norske innenlandske klimagassutslippene var 5,8 prosent høyere i 2011 enn i 1990. Likevel var klimagassutslippene i 2011 de laveste siden 1995, med unntak for 2009 da redusert økonomisk aktivitet medførte betydelig lavere utslipp enn i årene før og etter.

CO ₂ dominerer

Utslippene av CO ₂ økte med nesten 28 prosent i perioden 1990-2011, mens utslipp av metan, lystgass og fluorgasser gikk ned. CO ₂ utgjorde 84 prosent av de samlede klimagassutslippene i 2011, mot 69 prosent i 1990. Olje- og gassvirksomhet stod for 29 prosent av CO ₂ -utslippene i 2011 og var også ansvarlig for 57 prosent av økningen i CO ₂ -utslipp i perioden fra 1990. Industri stod for 25 prosent av CO ₂ -utslippene i 2011, mot 33 prosent i 1990.

Mindre metan ...

De viktigste kildene til utslipp av metan er jordbruk, avfallsdeponier og olje- og gassvirksomhet. I 2011 stod disse for henholdsvis 53, 24 og 14 prosent av totalen. Utslippene gikk ned 2,8 prosent fra 2010, hovedsakelig på grunn av utslippsreduksjoner innenfor olje- og gassvirksomhet og jordbruk. Selv om utslippene av metan fra olje- og gassvirksomhet nesten er doblet i løpet av perioden 1990-2011, har reduksjon i utslipp fra jordbruk og avfallsdeponier gjort at de samlede utslippene var 13 prosent lavere i 2011 enn i 1990. Utslipp fra deponier gikk ned 38 prosent fra 1990, særlig på grunn av utnyttelse av avfallsdeponigass til energiproduksjon, men noe skyldes også at det fra juli 2009 ikke lenger er tillatt å deponere avfall på deponier. I en overgangsperiode gis det likevel noen dispensasjoner fra dette forbudet. Jordbruksutslippene var 11 prosent lavere i 2011 enn i 1990.

... og lystgass

Lystgassutslippene var 37 prosent lavere i 2011 enn i 1990, selv om det var en ubetydelig økning fra 2010 til 2011. Jordbruk er den dominerende kilden til disse utslippene og stod for 70 prosent av totalen i 2011. Tidligere var også industrien en betydelig utslippskilde, men teknologiforbedringer i produksjonen av kunstgjødsel har gitt kraftige utslippsreduksjoner her de siste årene.

... og fluorgasser

Utslippene av fluorgasser har gått ned 78 prosent fra 1990 til 2011. Disse utslippene utgjorde 2 prosent av de samlede klimagassutslippene i 2011, mot 11 prosent i 1990. Det var likevel en økning i utslippene på 3,5 prosent fra 2010 til 2011, på grunn av større HFK- og PFK-utslipp. Nedleggelsen av magnesiumproduksjon, som ga store utslipp av SF ₆ , har betydd mye for nedgangen i denne utslippskategorien. Det samme har mindre utslipp av PFK fra aluminiumsproduksjon på grunn av teknologiforbedringer.

Betydelig netto opptak i skog

Siden 1920-tallet har avvirkningen av norsk skog vært lavere enn tilveksten. Det innebærer at Norge har større opptak enn utslipp av CO ₂ i skog. Ifølge beregninger utført av Institutt for skog og landskap var netto opptak av klimagasser fra skog og arealer i Norge i 2010 rundt 33 millioner tonn CO ₂ . Dette tilsvarer om lag 60 prosent av de totale klimagassutslippene de siste årene, målt i CO ₂ -ekvivalenter.

Endret forhold mellom utslippskildene

Utslipp fra olje- og gassvirksomhet, industri og veitrafikk utgjorde til sammen rundt to tredeler av klimagassutslippene i både 1990 og 2011, men det innbyrdes forholdet mellom disse kildene er kraftig endret i løpet av perioden. I 1990 var utslippene fra industri større enn olje- og gassvirksomhet og veitrafikk til sammen, men fra 2007 har olje- og gassvirksomhet alene vært den viktigste kilden.

Olje- og gassvirksomhet stod for 26 prosent av klimagassutslippene i 2011, mot 15 prosent i 1990. Disse utslippene er likevel gått noe ned de siste årene, etter å ha nådd en topp i 2007. Fra 2007 har LNG-anlegget på Melkøya bidratt til økning i utslipp fra olje- og gassvirksomhet. Særlig i 2007 og 2008 var det store utslipp fra fakling, det vil si avbrenning av gass uten utnyttelse av energien. Samtidig har utslippene fra virksomhet på kontinentalsokkelen avtatt, noe som har sammenheng med at produksjonen av råolje har gått klart tilbake de siste årene, etter å ha nådd en topp i 2000. Selv om produksjonen av naturgass er mer enn doblet i den samme perioden, var likevel den totale norske petroleumsproduksjonen i 2011 den laveste siden 1995.

Utslippene fra industri var nesten 40 prosent lavere i 2011 enn i 1990, og mens disse utslippene utgjorde 38 prosent av totalen i 1990, var andelen kommet ned i 22 prosent i 2011. Nedgangen kan tilskrives både bedriftsnedleggelser, mindre bruk av oljeprodukter og teknologiforbedringer.

Veitrafikk stod for 19 prosent av klimagassutslippene i 2011, mot 15 prosent i 1990. Selve utslippene var økt med 29 prosent. Det har vært en markant forskyvning mellom utslipp fra bensin- og dieselbiler: Dieselbilenes andel av klimagassutslipp fra biler var 69 prosent i 2011, mot bare 29 prosent i 1990.

Utslipp fra jordbruk har ikke endret seg mye i løpet av perioden, men er noe redusert de siste årene. I 2011 kom 8 prosent av klimagassutslippene fra jordbruket (metan og lystgass). Beregningsgrunnlaget for fordøyelsesutslipp fra ungdyr storfe er endret, noe som har gitt betydelig høyere utslipp av metan fra disse dyrene enn tidligere beregnet. Dette har, sammen med noen mindre endringer for en del andre dyreslag, gitt årlige fordøyelsesutslipp av metan fra tarmgass som er 8 400-18 100 tonn høyere i perioden 1990-2011 enn i tidligere publiserte utslippstall.

Foreløpige utslippstall for 2012 vil bli publisert i mai 2013.