Utslipp til luft, 1990-2000

Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT) presenterer nå resultatene fra sin årlige gjennomgang av tidligere beregninger av disse utslippene. Hele tidsserien er oppdatert, trenden er den samme som tidligere publisert.

Mild vinter og gjerrige biler

Norge har undertegnet Kyotoavtalen der vi forplikter oss til at utslippene i 2008-2012 ikke skal være mer enn 1 prosent høyere enn 1990-nivået (etter at kvotehandel og andre Kyotomekanismer er tatt hensyn til). Norges samlede utslipp av klimagasser har imidlertid økt med noe over 6 prosent i perioden 1990-2000.

I 2000 gikk utslippene ned med drøyt 1 prosent i forhold til året før. Det er første gang siden 1991 at utslippene har gått tilbake. Tilbakegangen har flere årsaker. Fyringssesongen i 2000 var den mildeste siden 1992, noe som førte til et svært lavt forbruk av fyringsolje og fyringsparafin. Selv om veitrafikken har økt, har en mer drivstoffgjerrig bilpark bidratt til lavere drivstofforbruk og utslipp. Videre ble flere flyruter lagt ned slik at salget av drivstoff til luftfart gikk tilbake.

Nedgangen i utslippene er imidlertid ikke entydig for alle sektorene. CO₂-utslippet fra olje- og gassvirksomheten på kontinentalsokkelen er fortsatt økende, og veksten var på hele 12 prosent i 2000. Prosessutslippene i industrien øker også, men i mindre grad.

Oljevirksomhet og veitrafikk har størst utslipp

Klimagasser er en samlebetegnelse på gassene CO₂, metan, lystgass, HFK-er, PFK-er og SF₆. CO₂ sto i 2000 for tre firedeler av de samlede klimagassutslippene i Norge. Olje- og gassvirksomheten sto for omtrent en firedel av CO₂-utslippene i 2000, mens veitrafikk og fyringsutslipp på land bidro med nesten like mye (henholdsvis 22 og 21 prosent). Prosessutslipp fra metallproduksjon sto for 13 prosent.

Metan og lystgass går ned

Metan sto i 2000 for 12 prosent av klimagassutslippene. Mer enn halvparten av disse utslippene skyldes gass som utvikles når avfall brytes ned på avfallsdeponier. Deponiutslippene er redusert noe de siste årene som en følge av at mer og mer av gassen brennes av eller utnyttes. Landbruket står for nær en tredel av utslippene. Begge disse utslippskildene har hatt en svak reduksjon i 2000, noe som førte til at de totale metanutslippene gikk svakt ned (ca. 0,5 prosent). Metanutslipp fra oljelasting offshore økte i 2000, noe som motvirket en enda større nedgang.

Lystgassutslippene har gått tilbake med 2 prosent som en følge av stor nedgang fra gjødselproduksjon. Også her kunne den samlede nedgangen vært enda større, men ble motvirket ved at utslippene fra veitrafikk fortsatt er økende. Lystgassutslippet fra veitrafikk kommer som en bieffekt når katalysatoren renser nitrogenoksider. Utslippsøkningen skyldes derfor ikke økt veitrafikk, men økt andel biler med katalysator på norske veier.

Utslipp av HFK-er, PFK-er og SF₆ sto for til sammen nesten 4 prosent av klimagassutslippene i 2000. Denne andelen er på samme nivå som året før.

Tallene gir ikke et helt riktig bilde

Mye tyder på at særlig CO₂-utslippene i 2000 i virkeligheten var noe høyere enn våre tall viser. Utslippsberegningene for veitrafikk er basert på salgstall og ikke forbruk, og det kan se ut som om forbruket av autodiesel og bilbensin i 2000 ikke ble redusert like mye som salget. Dette skyldes nedbygging av lager på bensinstasjoner i desember 2000 som en følge av Stortingets vedtak om reduserte drivstoffavgifter fra 1. januar 2001. Etter avgiftsnedsettelsen har salget tatt seg opp igjen. Samlet salg av autodiesel var 20 prosent høyere i januar og februar 2001 enn i samme periode i 2000. Tilsvarende tall for bilbensin er 11 prosent.

2001-tall kommer snart

1999-tallene beskrevet over kalles endelige tall, mens 2000-tallene er foreløpige. Særlig tallene for industriens utslipp kan bli endret noe når reviderte tall fra SSBs industristatistikk for 2000 tas med i tallene vinteren 2002/2003. 21. mars i år presenterer SSB og SFT foreløpige landstall for klimagassutslipp i 2001. Det er knyttet spenning til om den positive utviklingen fra 2000 fortsatte inn i 2001.

Tallgrunnlag og andre artikler

Tabeller og figurer

Last ned kommunetall

Artikkel om dioksiner

Artikkel om nitrogenoksider, svoveldioksid, NMVOC og ammoniakk