21081_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/arkiv
21081
Klimagassutslipp opp på 1999-nivå igjen
statistikk
2003-02-14T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
klimagassn, Utslipp til luft, luftforurensning, klimagasser (for eksempel CO2, CH4, N2O), kildefordelt utslipp (for eksempel olje- og gassutvinning, veitrafikk, luftfart), utslipp etter næring (for eksempel energisektoren, industri, primærnæringer)Forurensning og klima, Natur og miljø
false

Utslipp til luft1990-2001

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Klimagassutslipp opp på 1999-nivå igjen

Klimagassutslippene i Norge sank noe i 2000, men var i 2001 tilbake på 1999-nivå. Utslippene har gått opp 8 prosent siden 1990 og er på nivå med 1999-utslippet, som var det høyest registrerte for Norge noensinne. Det er særlig olje- og gassvirksomheten og veitrafikk som forårsaket økningen i 2001.

Utvikling i klimagassutslipp. 1990-2001. Tonn CO2-ekvivalenter

Utslipp til luft, etter kilde. 2001. Prosent

Tall for 2001 presenteres nå for første gang på et detaljert nivå. I mars i fjor ble hovedtall for Norge i 2001 presentert.

Utslippene må reduseres med 7 prosentpoeng

Norge har undertegnet og ratifisert Kyotoavtalen. Der forplikter vi oss til at utslippene i 2008-2012 ikke skal være mer enn 1 prosent høyere enn 1990-nivået etter at det er tatt hensyn til Kyoto-mekanismene (for eksempel kvotehandel). Norges samlede utslipp av klimagasser har økt med hele 8 prosent i perioden 1990-2001. Fra 2000 til 2001 var økningen 1 prosent. CO2 sto i 2001 for tre firedeler av de norske klimagassutslippene målt i CO2-ekvivalenter. Det er også denne gassen som er ansvarlig for nesten hele økningen i samlede utslipp siste året. Økningen var på 1 prosent eller 600 000 tonn CO2-ekvivalenter.

Utslippsøkningen offshore fortsatte i 2001

Utslipp fra elektrisitetsproduksjon offshore (gassturbin) økte i 2001 med 11 prosent i forhold til 2000-nivået, mens utslippene fra fakling (fakling vil si avbrenning av overskuddsgass uten å utnytte energien i gassen) er redusert med 19 prosent. Det som ligger bak utslippstrenden er at det på olje- og gassinstallasjonene rett og slett fakles mindre gass, noe som gir lavere utslipp. Tilsvarende fører økt energibehov på plattformene til økt bruk av gass til elektrisitetsproduksjon. Forbrenningsutslippene av CO2 fra olje- og gassproduksjonen sto alene for 19 prosent av de norske klimagassutslippene målt i CO2-ekvivalenter. Disse utslippene har økt med drøyt 50 prosent siden 1990.

Veitrafikkutslipp opp 7 prosent

Det er beregnet at CO2-utslippene fra veitrafikk har økt med 7 prosent siden 2000, og at veitrafikk sto for 22 prosent av CO2-utslippene i 2001. Økningen skyldes at folk kjører mer bil enn noen gang tidligere. Tall fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at det siden 2000 har vært en økning i antall kjørte kilometer på norske veier på 2,4 prosent, altså noe mindre enn utslippsøkningen. Årsaken til at utslippene tilsynelatende øker mer enn trafikkøkningen, ligger i effekter av lagring av diesel på grunn av avgiftsendringer fra 1. januar 2000. Dette førte til at registrert salg i 1999 var noe større enn forbruket, i 2000 var salget mindre enn forbruket og i 2001 var salget igjen litt større enn forbruket. I forhold til 1999 har CO2-utslippene fra veitrafikk økt med mindre enn 0,5 prosent.

Industriens bruk av oljeprodukter økte igjen

Deler av industrien har mulighet til å velge mellom å bruke elektrisk kraft eller olje til enkelte formål. Valget mellom ulike energivarer er blant annet avhengig av prisforholdet mellom varene. I 2000 førte dette til at mange bedrifter reduserte sitt oljeforbruk vesentlig, noe som igjen bidro til at klimagassutslippene gikk ned det året. I 2001 nærmet man seg imidlertid 1999-nivået i bruk av oljeprodukter, noe som ga utslippsøkninger for enkelte industrisektorer i forhold til året før.

Nedgang i prosessutslipp

Mens forbrenningsutslippene i industrien gikk opp som følge av mer bruk av oljeprodukter som brensel, har utslippene fra industriprosesser gått tilbake med 3 prosent i 2001. Dette skyldes at enkelte typer industri er inne i en lavkonjunktur med redusert produksjon. Spesielt stor var nedgangen for produksjon av ferrolegeringer. Her førte nedgangen i produksjonen til hele 7 prosent reduksjon i CO2-utslipp i 2001 i forhold til året før. Utslipp fra mineralproduktindustri og oljeraffinerier har også blitt merkbart redusert. For aluminiumproduksjonen økte derimot utslippene.

CO2 sto for 75 prosent

Klimagasser er en samlebetegnelse på de seks gassene CO2, metan, lystgass, HFK-er, PFK-er og SF6. Utslippene av hver av disse gassene regnes om til CO2-ekvivalenter som vekter utslippet av den enkelte gass avhengig av hvor sterk klimapåvirkning den har. CO2 sto i 2001 for tre firedeler av de samlede klimagassutslippene i Norge målt som CO2-ekvivalenter. Olje- og gassvirksomheten, veitrafikk og oljefyringsutslipp på land er de viktigste CO2-kildene, med utslipp på henholdsvis 28, 22 og 18 prosent i 2001. Tallene for olje- og gassvirksomhet omfatter her både forbrennings- og prosessutslipp. Prosessutslipp fra metallproduksjon sto for 12 prosent.

Metan sto for 12 prosent, lystgass for 10 prosent og HFK, PFK og SF6 for til sammen nesten 4 prosent av de norske klimagassutslippene i 2001. Utslippene av alle disse gassene er i sum tilnærmet uendret siden 2000.

Tilbakeregning av alle tall årlig

Utslippstallene er basert på beregninger gjort av Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Siden tallmaterialet er basert på beregninger og dermed ikke er eksakte tall, er det alltid rom for forbedringer. Ny forskning som angår utslipp til luft gjennomgås årlig og fører til at hele tidsserien fra utslippsmodellen også må oppdateres årlig. Årets tilbakeregning har ført til at tall for samlet klimagassutslipp for basisåret 1990 nå er 0,1 prosent høyere enn det vi presenterte i fjor. For 2000 viser beregningene nå 0,8 prosent høyere utslipp enn det vi publiserte i fjor.

Tilbakeregningene medfører at tidligere publiserte data dermed ikke er 100 prosent konsistente med det som publiseres. Endringene vil som regel være små, men dette vil kunne variere for de enkelte næringer, klimagasser eller år, og endringene er gjerne større for nivåtall enn for tidsutviklingen. En av de største enkeltendringene som er tatt inn i årets beregninger er at over 100 000 tonn CO2 som oppstår i ammoniakkproduksjon i Norge faktisk eksporteres. Gassen brukes i brus (kullsyre) og annen næringsmiddelindustri i utlandet. Mottakerlandet vil her være ansvarlig for denne mengden karbondioksid og den skal med i dette landets utslippsregnskap. Tekst og tabeller på denne siden gjelder dermed i rundt ett år, frem til nye tall publiseres i 2004.

Dokumentasjon

Metodene som brukes i den nasjonale utslippsmodellen er dokumentert i en egen rapport som kan lastes ned her . SSB og SFT utarbeider nå en ny dokumentasjon av utslippsregnskapet.

Andre nyheter ...

Nå er det også publisert to andre artikler om utslipp til luft:

Utslipp av nitrogenoksider, NMVOC og ammoniakk i Norge 1990-2001

Utslipp av miljøgifter i Norge. 1990-2001

... og kommende nyheter

Det er knyttet spenning til om utslippene av klimagasser fortsatte videre oppover i 2002 eller om de inntil videre har nådd toppen. Foreløpige landstall for 2002 publiseres på www.ssb.no 27. mars i år. I uke 12 legges tall for klimagassutslipp i alle norske kommuner 1991, 1995 og 2000 ut på web.

Figurer og tabeller

SSB har tidligere hatt egne sider for utslipp til luft med en rekke forskjellige tabeller og figurer. Disse sidene vil bli oppdatert senere i vinter. Her følger et utvalg av de viktigste tabellene:

Tabeller: