Utslipp til luft, 1990-2002

Det viser beregninger av utslipp til luft som Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT) har gjort for perioden 1990-2002.

6 prosent økning siden 1990

Ifølge Kyotoprotokollen skal de norske utslippene av klimagasser i 2008-2012 ikke være mer enn 1 prosent høyere enn 1990-nivået etter at det er tatt hensyn til kvotehandel og de andre mekanismene for reduserte utslipp. Norges samlede utslipp av klimagasser har økt med 6 prosent i perioden 1990-2002. Størst økning er knyttet til CO₂, som økte med 18 prosent, først og fremst på grunn av økt produksjon av olje og gass i sokkelen og vekst i veitrafikken. Reduserte utslipp av fluorholdige gasser i metallindustrien har bidratt til å dempe den samlede veksten i klimagassutslippene. Utslippene har økt med rundt 6 prosent siden 1990. De siste seks årene, fra 1996, har veksten i utslippene vært svakere enn på starten av 1990-tallet, med årlige svingninger på omtrent 2 prosent.

Fra 2001 til 2002 ble de samlede klimagassutslippene redusert med 2,5 prosent. Om denne nedgangen fortsatte inn i 2003, eller om trenden nå kan ha snudd, blir først klart 1. april når foreløpige beregninger av klimagassutslipp for 2003 publiseres.

Det er først og fremst utslippene av karbondioksid (CO₂) og svovelheksafluorid (SF₆) som ble redusert fra 2001 til 2002, men også metanutslippene har gått tilbake. Nedgangen i CO₂-utslippene var på nesten 3 prosent, og skyldtes blant annet lavere aktivitet og nedleggelser i ferrolegeringsindustrien. Videre har det vært mindre fakling av naturgass på sokkelen i 2002. Fakling vil si avbrenning av gass uten å utnytte energien i gassen. Utslippsreduksjonen fra fakling oppveies av en tilsvarende økning fra bruk av naturgass til elektrisitetsproduksjon på plattformene. Andre forhold som bidro til lavere CO₂-utslipp var lavere dieselforbruk i petroleumssektoren og redusert forbruk av energivarer som brensel i en rekke industrinæringer.

Utslippene av SF₆ ble redusert med to tredeler på grunn av nedleggelse av primærproduksjonen av magnesium. Nedgangen i metanutslippene på 2 prosent skyldtes at mindre olje er blitt lastet offshore, og at mer av denne oljen ble lastet over anlegg som gjenvinner oljedamp. Metanutslippene (CH₄) fra avfallsdeponering og fra jordbruket ble også redusert i 2002 i forhold til året før. Samtidig økte utslippene av lystgass med 5 prosent blant annet på grunn av økte utslipp fra produksjon av kunstgjødsel. Denne økningen skyldtes blant annet driftsproblemer. Utslippene av perfluorkarboner (PFK) fra aluminiumproduksjon økte med om lag 7 prosent uten at produksjonen økte tilsvarende. Utslippene av hydrofluorkarboner (HFK) øker i takt med utfasingen av klorfluorkarboner (KFK) og haloner, som er skadelige for ozonlaget.

Mer utslipp fra veitrafikken

Utslippene av lystgass (N₂O) og CO₂ fra veitrafikken økte også i 2002. Dette skyldtes mer trafikk, særlig dieselbiler, og at personbiler med katalysator har høyere lystgassutslipp enn biler uten. Samlet var økningen fra veitrafikk på 225 000 tonn CO₂-ekvivalenter, noe som tilsvarte nesten en halv prosent av Norges samlede klimagassutslipp. Tall fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at det i 2002 var en økning på 3 prosent i antall kjørte kilometer på norske veier. Salget av bilbensin gikk svakt tilbake i 2002 (0,7 prosent), mens dieselsalget steg 2 prosent.

Klimagasser er en samlebetegnelse på de seks gassene karbondioksid, metan, lystgass, HFK-er, PFK-er og SF₆. Utslippene av hver av disse gassene regnes om til CO₂-ekvivalenter for å vekte utslippet av den enkelte gass, avhengig av hvor sterk klimapåvirkning den har. CO₂-utslippene bidro med 74 prosent av samlet klimagassutslipp i 2002. Metan utgjorde 12 prosent av klimagassutslippene og lystgass 11 prosent.

HFK, PFK og SF₆ sto for til sammen 3 prosent av de norske klimagassutslippene i 2002. SF₆ brukes blant annet i produksjon av magnesium. Disse utslippene ble redusert med to tredeler som følge av en nedleggelse i 2002. HFK brukes blant annet i kjølesystemer. Disse utslippene er fortsatt små, og står for bare 0,7 prosent av klimagassutslippene, men de øker kraftig og vil ventelig fortsette med det i mange år.

I 2002 sto forbrenning innenfor industri, næringsvirksomhet og boliger for 43 prosent av CO₂-utslippene, noe som er det samme som året før. Omtrent halvparten av dette skyldtes bruk av naturgass til elektrisitetsproduksjon på sokkelen. Veitrafikken sto for 23 prosent av 2002-utslippene (22 prosent i 2001), mens prosessutslipp fra industri og bergverk utgjorde 16 prosent. Resten av CO₂-utslippene, 18 prosent, skyldtes i hovedsak andre prosessutslipp, luftfart og sjøfart.

Forsvarets innkjøp svinger

Utslippstallene for luftfart beregnes ut fra tall for drivstofforbruk fra SSBs Energiregnskap , som igjen blant annet baserer seg på salgstall fra statistikken "Salg av petroleumsprodukter". Salg til Forsvaret har vist store variasjoner de siste årene, sannsynligvis på grunn av nedbygging av beredskapslagre i deler av perioden. Dette gir seg også utslag i variasjoner i de beregnede utslippstallene.

2003-tallene snart klare

I dag har det også blitt presentert nye tall for utslipp til luft av miljøgifter og langtransportert luftforurensning. Lenke til artiklene finnes nedenfor. 1. april blir det presentert foreløpige landstall for utslipp til luft i 2003. Kommunetall for klimagasser 1991, 1995, 2000 og 2001 og for andre gasser 2001 presenteres 1. mars.

Les mer:

Om Kyotoprotokollen

Klimagasser og oppvarmingspotensial

Temaside om klima og luftforurensning

Miljøstatus i Norge

Andre artikler om utslipp til luft publisert i dag:

Svovelutslippene kraftig redusert (SSB 13.02.2004)

Tungmetallene på rett vei (SSB 13.02.2004)

Tabeller i Statistikkbanken

Tabeller:

• Tabell 1 Utslipp til luft, etter næring. Klimagasser. 2001
• Tabell 2 Utslipp til luft av klimagasser. 1950, 1960, 1970 og 1973-2002*