Utslipp til luft av miljøgifter og svevestøv

Miljøgifter

Miljøgifter er en samlebetegnelse for ulike organiske og uorganiske forbindelser som er motstandsdyktige mot nedbrytning (persistente), hoper seg opp i organismer (bioakkumulerende) og har én eller flere giftvirkninger på levende vesener. 

Tungmetaller:

Bly (Pb)

Kadmium (Cd)

Kvikksølv (Hg)

Kobber (Cu)

Krom (Cr) 

Andre grunnstoff:

Arsen

POP-er (Persistente organiske forbindelser):

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)

Dioksiner 

Svevestøv:

TSP. Total mengde svevestøv

PM _10. Svevestøv med en aerodynamisk diameter på mindre enn 10 mikrometer.

PM _2,5. Svevestøv med en aerodynamisk diameter på mindre enn 2,5 mikrometer.

Den nasjonale utslippsmodellen er delt inn i fire dimensjoner:

Utslippskomponenter: De ulike gassene/stoffene som det beregnes utslipp for

Tekniske utslippskilder: Standard for kilder for utslipp til luft. Omfatter bl.a. ovner, skip, kjøretøy, fakler, bioprosesser og industriprosesser.

Næring: Standard for næringsgruppering

Vare: Ulike energivarer; faste brensel (f.eks. kull og koks), flytende brensel (f.eks. diesel, bensin, parafin, tungolje), gasser (f.eks. naturgass, deponigass) biobrensel (f.eks. ved, treavfall, pellets) og avfall (avfall generelt og spesialavfall). 

Det benyttes flere sett med tabeller i publiseringen:

*Utslipp etter kilde

*Utslipp etter næring

*NAMEA

*Tabeller UNECE/Langtransportkonvensjonen

Navn: Utslipp til luft av miljøgifter og svevestøv
Emne: Natur og miljø

Seksjon for energi- og miljøstatistikk

Nasjonale tall.

Hyppighet: Årlig

Aktualitet: I desember år n publiseres detaljerte kildefordelte tall på nasjonalt nivå for år n-1 samt reviderte tall for hele tidsserien tilbake til 1990. Hele tidsserien rekalkuleres årlig når det foreligger ny informasjon.

Årlig rapportering til UNECE (Langtransportkonvensjonen).

Ikke relevant

Formålet med statistikken er å gi et bilde av de totale utslippene fra norsk territorium etter kilder, næringer, energivarer og fylker. Statistikken viser også grad av måloppnåelse i forhold til internasjonale miljøkonvensjoner og nasjonale mål. I tillegg skal den gi informasjon til media, undervisningssektoren, interesseorganisasjoner og allmennheten.

Det første utslippsregnskapet ble laget i 1983 (SO₂ og NO_X). Utslipp av tungmetaller, organiske miljøgifter og svevestøv ble inkludert i statistikken tidlig på 2000-tallet. Tidsseriene for alle komponentene går tilbake til 1990. Alle beregninger er revidert siden de første beregningene.

Statistikken er i stor grad utviklet for å kunne dekke kravene i rapportering til Langtransportkonvensjonen. Det er Miljødirektoratet på vegne av Klima- og miljødepartementet som står for denne rapporteringen. Utslippstallene gjelder for norsk territorium. Dette inkluderer innenriks skipsfart (bevegelse mellom norske havner) og luftfart (kun take-off og landinger ved norske flyplasser, men inkludert flyvninger til og fra utlandet). For fiske og veitrafikk er alle utslipp som stammer fra drivstoff solgt i Norge definert som norske utslipp.

Utslippsstatistikken er laget slik at det også kan beregnes tall etter norsk økonomisk aktivitet, avgrenset som i nasjonalregnskapet. Disse tallene inkluderer norsk utenrikstransport (fly og skip). Denne inndelingen benyttes for eksempel i miljøregnskap (NAMEA) og i rapportering til Eurostat. Utslippstallene fra norsk territorium og utslippstallene fra norsk økonomisk aktivitet er noe forskjellige. Dette skyldes at avgrensningen og inndelingen er noe forskjellig (se nærmere beskrivelse her: Hvilke utslipp dekkes av statistikkene?).

Utslippsstatistikken er hovedsakelig basert på beregninger. Forskning som angår utslipp til luft blir gjennomgått regelmessig, og dette medfører endring av utslippsfaktorer, retting av tidligere feil eller andre forbedringer i modellberegningene. Derfor er det også et krav i rapporteringen at hele tidsserien oppdateres hvert år. Disse rekalkuleringene medfører at tidsseriene får god konsistens, men tidligere publiserte resultater mister sin gyldighet og må derfor ikke sammenstilles med det som sist er publisert.

Den løpende driften med statistikken finansieres av SSB, men videreutvikling, forbedringer og spesielle krav finansieres for en stor del av Miljødirektoratet.

Tall fra utslippsstatistikken og dets grunnlagsstatistikker brukes i hovedsak til fem ulike formål:

1. Internasjonal rapporterting

2. Offentlig politikkutforming og forvaltning

3. Forskning, utredning og undervisning

4. Markeds-, ressurs- og miljøkartlegging

5. Allmenn informasjon

En viktig bruk av den offisielle statistikken er rapportering til internasjonale miljøkonvensjoner. Tall fra utslippsberegningene brukes av Klima- og miljødepartementet/Miljødirektoratet når de rapporterer til protokollene under Langtransportkonvensjonen (CLRTAP). Det er disse tallene som brukes for å følge opp hvordan Norge ligger an i forhold til forpliktelsene og miljøavtaler. Tallene tilflyter også blant annet Eurostat, OECD.

Statistisk sentralbyrå benytter tall fra utslippsstatistikken til fremskrivninger av utslipp til luft og som grunnlag for blant annet økonomiske analyser. NOREEA (Norwegian Economic and Environmental Accounts, Norsk integrert økonomi- og miljøregnskap), der en viktig del er NAMEA (National Accounts Matrix including Environmental Accounts). Sammenstillinger av nasjonalregnskap og miljøstatistikk viser sammenhengen mellom den økonomiske utviklingen og miljøutviklingen.

Statistikken benyttes i tillegg av en rekke offentlige og private institusjoner i studier knyttet til utslippsteknologi, forurensning, helseplager og økonomi.

Utslippsstatistikken er en oversiktlig og viktig kilde for informasjon til allmennheten. Frivillige organisasjoner, presse og massemedia benytter tallene.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Statistikken lages i et fleksibelt modellformat som gjør at man kan tilfredsstille ulike nasjonale (f.eks. næringsinndeling) og internasjonale standarder for utslippsdata. Viktige internasjonale standarder er UNECEs Nomenclature for Reporting (NFR) for rapportering til konvensjonen om langtransporterte luftforurensninger. Beregningene er ment som et grunnlag for analyser og sammenstillinger basert på kobling mot andre statistikker, både internt i Statistisk sentralbyrå og i eksterne institusjoner.

Ingen egen datainnsamling.

Ikke relevant.

Statistikken omfatter utslipp til luft fra norsk territorium og gir utslippsoversikter for en rekke forskjellige utslippskomponenter:

Miljøgifter: PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner), dioksiner, kvikksølv (Hg), kadmium (Cd), bly (Pb), kobber (Cu), krom (Cr) og arsen (As).

Andre komponenter: Svevestøv (partikler; TSP, PM ₁₀ og PM _2,5 ).

Utslippstallene er videre fordelt på enten utslippskilde (f.eks. prosessutslipp innen industri og bergverk, oppvarming i husholdninger, og bruk av produkter med fluorgasser, løsemidler, m.m.) eller næring (f.eks. produksjon av metaller, bygge- og anleggsvirksomhet, og husholdninger).

Foreløpige tall har en mindre detaljert kilde- og næringsinndeling enn de endelige.

De nasjonale utslippene til luft er i hovedsak beregnet ut fra eksisterende statistikk over aktivitetsnivå og utslippsfaktorer (utslipp per enhet aktivitet). Utslipp fra store industrivirksomheter er basert på data fra virksomhetenes egenrapporter til Miljødirektoratet. For øvrig foretas ikke egne målinger eller andre former for dedikert datainnsamling ved utarbeiding av statistikk over de nasjonale utslippene.

Datakildene til oversiktene over nasjonale utslipp til luft er i detalj beskrevet i Informative Inventory Report, IIR (2017).

SSB foretar i liten grad egen rutinemessig datainnsamling i forbindelse med utslippsstatistikken. Det er en målsetning at utslippsberegningene i størst mulig grad skal bygge på allerede eksisterende datakilder, dvs. gjøre bruk av eksisterende registre og statistikker, og eventuelt tilpasse disse slik at dataene kan brukes i utslippsberegningene. For foreløpige tall er beregningsmetodikken noe enklere enn beskrevet her.

Det gjøres en grundig kvalitetskontroll av direkte rapporterte data, punktutslipp, energiforbruk (rapportert fra virksomheter og/eller via Miljødirektoratet) osv. og av resultatene fra modellberegningene. I utslippsstatistikken foretas det ingen særskilt kontroll av data fra SSBs egen primærstatistikk, da dette ivaretas ved de ordinære kontroll- og editeringsrutinene for primærstatistikken. Kvalitetskontroll som utføres i forbindelse med utarbeidelsen av utslippsstatistikken kan deles inn i to steg:

1. Kvalitetskontroll og editering av inndata (f.eks. opplysninger om utslipp per virksomhet fra Miljødirektoratet).

2. Kvalitetskontroll og editering av sluttproduktet, etter at beregningene er foretatt.

1. Kvalitetskontroll og editering av inndata

Muligheten for kvalitetskontroll av inndata varierer ut fra hvilke datainnsamlingsmetoder som benyttes og hvem som står for datainnsamlingen. I hovedsak omfatter kontrollene:

Sammenligninger med tidligere rapporterte verdier for samme virksomhet

Innhenting av manglende opplysninger fra Miljødirektoratet og eventuelt fra den enkelte virksomhet

Kontakt med virksomhetene angående feil og tvilstilfeller som ikke lar seg rette opp med kontakt med Miljødirektoratet eller internt i SSB

Hull i tidsserier og manglende oppgaver for enkelte virksomheter interpoleres eller fylles ved bruk av hjelpevariable, som for eksempel forbruk av kull. Dette kan gjøres ved at det lages en egen utslippsfaktor (tidligere utslipp/forbruk av kull) for virksomheten for den komponenten hvor verdi mangler. Ny utslippsfaktor multiplisert med kullforbruk gir da beregnet utslipp

Opplysninger hentet direkte fra andre statistikker og kilder er underlagt de eventuelle kontrollrutiner som er utført i forbindelse med disse

2. Kvalitetskontroll og editering av sluttproduktet, etter at beregningene er gjort

De nasjonale tallene kontrolleres på utslippskildenivå der hvor beregningene viser store endringer fra årgangen før eller fra fjorårets beregninger av samme årgang. Dette vil si at når endelige 2012-tall beregnes i 2014, sjekkes de mot resultatene fra de foreløpige beregningene for 2012 som ble gjennomført i 2013. De endelige 2012-tallene sjekkes også mot utslippstallene beregnet for 2011 for å se om tallene virker rimelige. For sammenlikninger mellom ulike år er kravet at alle større endringer i tidsserien skal kunne forklares. Hva som regnes som store endringer, bygger på skjønn og varierer mellom gasser og utslippskilder.

I tillegg gjennomføres det årlig internasjonale eksaminasjoner (reviews) av utslippstallene for klimagasser som Norge rapporterer til klimakonvensjonen (av personer oppnevnt av IPCC). SSBs statistikk er hovedgrunnlaget for tallene som rapporteres.

Det er gjennomført et systematisk kvalitetsarbeidsprosjekt (TQM) for å se på beregningsprosessen, kartlegge dataflyt og identifisere problemer ved denne (Haakonsen 2001).

Det er gjennomført en verifikasjon av den norske utslippsstatistikken mot utslippsstatistikkene til Canada, Sverige og New Zealand (SFT/SSB 2000).

Fram til og med 2016 er det utarbeidet en detaljert dokumentasjonsrapport for utslippsberegningene. Fra og med 2017 vil metodevalg og informasjon om beregningene årlig oppdateres i Informative Inventory Report, IIR (2017).

Utslippsstatistikken er for det aller meste basert på en eller annen form for beregninger. Det gjøres kontinuerlige utslippsmålinger bare for et par virksomheter og da bare for en gass. For en del andre virksomheter gjøres det enkeltmålinger som virksomheten skalerer opp til å gjelde hele året. For virksomheter som ikke gjennomfører målinger i det hele tatt er tallene utelukkende basert på beregninger. For andre kilder enn industrien er utslippsstatistikken basert på beregninger av typen

Utslipp = Aktivitetsdata x utslippsfaktor

Aktivitetsdata kan være f.eks. tonn fyringsolje i en næring, mens utslippsfaktoren er et forholdstall som sier noe om hvor mye utslipp av en gass hver enhet av aktivitetsdata gir (f.eks. tonn CO ₂ /tonn fyringsolje). Utslippsfaktorene er som regel basert på en eller annen form for utslippsmåling nasjonalt eller internasjonalt.

Beregningsmetodene er beskrevet i detalj i Informative Inventory Report, IIR (2017).

Ikke relevant

Generelt gjelder at en ikke skal offentliggjøre tall for tre enheter eller færre, eller dersom én eller to enheter er totalt dominerende. Denne regelen kan omgås ved å innhente tillatelse fra de enhetene det gjelder. Tall kan likevel publiseres hvis de er offentlig tilgjengelige andre steder.

En av hovedmålsetningene med utslippsberegningene er å kunne følge utviklingen av utslipp over tid. For å få til en slik konsistens også bakover i tid, gjøres det som nevnt tilbakeregninger av alle tall årlig for å ta inn forbedringer i metoder, utslippsfaktorer m.m.

Internasjonale definisjoner og avgrensninger, samt anbefalte retningslinjer for hvordan beregningene skal gjøres, fører til sammenlignbarhet mellom utslipp fra ulike land.

Utslippstallene bygger på mange forskjellige datakilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra virksomheter eller foretak, eller på data fra ulike registre. I tillegg benyttes faktorer som er hentet fra ulike analysearbeider. Tallene vil til en viss grad avspeile den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget og beregningsmetodene som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de underliggende statistikkene er beskrevet som en del av kildedokumentasjonen for den enkelte statistikk.

Utslipp fra industrien avhenger både av produsert mengde og innholdet av miljøgifter i råvarene. Alle utslippstallene er beheftet med en viss usikkerhet. På grunn av betydelig måleusikkerhet i noen av de data som er rapportert fra bedriftene til Miljødirektoratet, er usikkerheten særlig stor for rapporterte utslipp fra deler av industrien. Det skyldes at til dels lave nivåer av miljøgifter i utslippene gir store utfordringer knyttet til nøyaktige målinger av utslippene. Dessuten vil utslipp som varierer mye i innhold og avgassmengde, kreve svært hyppige målinger for at man skal danne seg et godt bilde av de faktiske utslippene, og ofte hyppigere målinger enn hva som er praktisk og økonomisk gjennomførbart.

Statistikken bygger på både administrative kilder, fulltellinger og utvalgstellinger. Det er ikke relevant å beregne en samlet utvalgsvarians eller utvalgsskjevhet/frafall for utslippstallene.

Samtidig med publisering av data for en ny årgang i desember hvert år revideres hele tidsserien tilbake til 1990 dersom det foreligger ny informasjon. Det kan være endringer i utslippsfaktorer som følge av ny forskning, retting av feil eller andre forbedringer i modellberegningene.

Det er krav i rapporteringen til FN at hele tidsserien revideres hvert år. Disse revisjonene medfører at tidsserien får god konsistens. Tidligere publiserte resultater mister imidlertid sin gyldighet og må ikke sammenstilles med det som er sist publisert.