Mindre ved brennes i gamle ovner

Publisert:

Vedfyringen går litt ned her i landet, mengden ved brent i ovner med gammel teknologi har avtatt med mer enn 75 prosent de siste 20 årene. Samtidig har bruken av mer miljøvennlige ovner økt kraftig.

Det ble brent i overkant av 1,1 millioner tonn ved i Norge i 2016. Dette er en liten nedgang fra 2015. 0,9 millioner tonn ved ble brent i boliger og 0,2 millioner tonn ble brent i fritidsboliger. Dette viser nye tall fra vedundersøkelsen, som inngår i statistikken Produksjon og forbruk av energi, energibalanse.

Vedforbruket i fritidsboliger utgjorde 21 prosent av det totale norske forbruket. Beregningene viser at det ble brent om lag 30 000 tonn mindre ved i boliger i 2016 enn i 2015.

Figur 1. Mengde ved brent i husholdninger fordelt på åpen peis, lukket ovn, gammel teknologi og lukket ovn, ny teknologi, samt mengde ved brent i fritidsboliger

Åpen peis Lukket ovn gammel teknologi Lukket ovn, ny teknologi Fritidsboliger
2005 47.7 863.6 467.9 187.7
2006 43.3 805.8 522.2 187.7
2007 52.1 734.2 514.4 224.8
2008 60.5 668.3 555.6 243.1
2009 48.2 654.8 625.9 232.6
2010 66.5 698.4 723.0 253.1
2011 50.2 604.4 669.1 212.8
2012 55.8 647.4 757.6 150.9
2013 44.6 438.3 598.1 215.0
2014 45.2 363.2 514.5 192.7
2015 27.8 355.4 557.9 251.7
2016 33.9 311.1 562.4 235.0

1,2 millioner husholdninger fyrer med ved

Ifølge familie- og husholdningsstatistikken var det 2,3 millioner husholdninger i Norge i 2016. Om lag halvparten, 1,2 millioner, har fyrt med ved i boligene sine.

I 2016 hadde 730 000, eller 60 prosent av husholdningene som fyrte med ved, ovner med ny teknologi. Ovner med ny teknologi er mer energieffektive enn ovner med gammel teknologi, og de slipper ut mindre svevestøv.

Mengden ved brent i ovner med gammel teknologi er redusert fra 1,3 millioner tonn i 1998 til 0,3 millioner tonn i 2016. Dette er en nedgang på 76 prosent. Samtidig har mengden ved brent i ovner med ny teknologi økt kraftig siden denne type teknologi ble tilgjengelig i 1998. 1 2016 ble 560 000 tonn, eller 62 prosent av veden brent i ovner med ny teknologi.

Figur 2

Figur 2. Andel av vedforbruket fordelt på peis, lukket ovn, ny teknologi og lukket ovn, gammel teknolog, samt antall husholdninger hvor lukket ovn med ny teknologi er mest brukt

Figur 3. Utvikling i vedforbruk og nyttiggjort energi fra vedfyring i husholdninger

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Vedmengde 100.0 102.2 105.2 109.9 125.0 123.6 115.8 116.3 115.7 113.3 113.4 115.9 129.3 114.1 119.6 96.2 82.8 88.6 84.8
Nyttiggjort energi 100.0 103.4 108.3 116.0 136.1 140.6 138.5 135.2 136.9 136.0 138.3 143.3 160.2 142.6 150.5 121.4 104.8 113.3 110.0

Halvparten av svevestøvutslippet kommer fra vedfyring

Fyring med ved i boliger og fritidsboliger er den største kilden til utslipp av svevestøv.

Tall fra utslippsregnskapet viser at det ble sluppet ut om lag 36 000 tonn svevestøv (PM10) i 2016. Av dette utslippet stammet 15 700 tonn, eller 44 prosent, fra fyring med ved i boliger og fritidsboliger.

Ved som energikilde

Etter elektrisitet er ved den viktigste energikilden til oppvarming i husholdningene. For de fleste energikildene, unntatt elektrisitet, er det i praksis ikke mulig å utnytte hele det tilførte energiinnholdet til oppvarming. Hvor mye av energien som blir nyttiggjort, er blant annet avhengig av forbrenningsteknologi og hvor godt det tas vare på varmen fra forbrenningsgassene.

Størst forbruk i Akershus

Det er stor variasjon mellom fylkene når det gjelder forbruk av ved. Beregningene fra undersøkelsene for 2016 viser at det totale vedforbruket var størst i Akershus med 78 000 tonn, noe som utgjorde 9 prosent av det totale vedforbruket. Minst var forbruket i Finnmark med 15 000 tonn, tilsvarende 2 prosent av det totale vedforbruket.

Størst forbruk per person i Oppland og Telemark

Oppland og Telemark hadde det største vedforbruket per innbygger, vedforbruk i fritidsboliger er ikke medregnet. I de to fylkene brukte hver innbygger i gjennomsnitt over 300 kg ved, noe som tilsvarer omtrent 15 sekker på 60 liter.

Forbruket per innbygger var minst i Akershus og Oslo, hvor det ble brukt henholdsvis 130 og 40 kg per innbygger. På landsbasis brukte hver innbygger i gjennomsnitt 170 kg ved.

Figur 4

Figur 4. Vedforbruk i husholdninger fordelt på fylke. 2016

Mer fyring på landet enn i byen

Undersøkelsen viser at vedforbruket per husholdning som fyrer, er betydelig mindre i byene enn på landet. Sammenhengen viser seg å være tilnærmet lineær med størrelsen på tettstedet.

I en husholdning i spredtbygd strøk hvor det ble fyrt med ved, ble det i gjennomsnitt brukt 1 160 kg. I tettbygde strøk med mer enn 100 000 innbyggere er det tilsvarende tallet 360 kg.

Figur 5. Vedforbruk per husholdning som fyrer i tettsteder av ulik størrelse. 2016

Spredtbygd Tettbygd <2000 Tettbygd 2000 - 20000 Tettbygd 20000 - 100000 Tettbygd >100000
Vedforbruk kg/husholdning 1158 849 681 610 355

Mer til peisfyring på hytta

Det ble brent 230 000 tonn ved i fritidsboliger. 28 prosent av hytteveden ble brent i lukket ovn med ny teknologi, mens 59 prosent gikk med i lukket ovn med gammel teknologi og 13 prosent i åpen peis.

Til sammenligning ble 34 prosent av boligveden brent i ovn med gammel teknologi og 4 prosent brent i åpen peis. En større andel av hytteveden går altså med til peisfyring og fyring i gamle ovner enn hva som er tilfellet for veden som blir brent i boliger. 

Usikkerhet i undersøkelsen

Det er knyttet mange usikkerhetsmomenter til tallmaterialet som presenteres her, deriblant utvalgsusikkerhet forbundet med spørreundersøkelsen, usikre utslippsfaktorer og anslag over vedforbruk.

I 2011 ble det gjennomført en usikkerhetsanalyse for vedfyringsundersøkelsen. Denne viser at variasjonskoeffisienten for det estimerte totale forbruket i Norge blir i underkant av 3 prosent. 

Usikkerheten i fylkesgruppetallene er høyere enn hele landet. Dette skyldes at tallene er basert på et mindre utvalg. Dersom et intervjuobjekt har svart at det fyres med ved i boligen, men ikke oppgitt vedforbruket, blir dette beregnet ut fra gjennomsnittsverdier blant alle dem som har svart. Fordi svarprosentene varierer mellom fylkene, varierer også andelene av forbruket som er henholdsvis oppgitt og estimert. Dette har større betydning på fylkesgruppefordelingen enn på totaltallene, og trendene på fylkesgruppene er derfor mer usikre enn totaltrenden. Feilkildene kan eksempelvis føre til at det oppstår påfallende endringer i tallene fra år til år.

Når det gjelder vedforbruket i fritidsboliger, er usikkerheten på fylkesfordelingen enda større. Utvalget er trukket ut fra bostedsfylket til intervjuobjektet, mens fritidsboligen kan ligge i andre fylker. Også her kan feilkildene føre til at det oppstår påfallende endringer i tallene.

Mer varme og mindre utslipp fra nye ovner

Ovner med ny teknologi har høyere virkningsgrad, som innebærer at de er mer energieffektive, enn ovner med gammel teknologi. Disse ovnene slipper også ut mindre svevestøv. Det betyr at vi både får mer varme og mindre forurensning ut av hver kg ved. Forutsatt en virkningsgrad på 50 prosent for lukket ovn med gammel teknologi, 75 prosent for lukket ovn med ny teknologi og 15 prosent for åpen peis ga vedforbruket 2,7 TWh nyttiggjort energi i husholdningene i 2016. Dette er nesten to tredeler av det teoretiske energiinnholdet for vedforbruket som var 4,2 TWh. 

Lukkede ovner med ny teknologi slipper ut mindre svevestøv per kg ved enn ovner med gammel teknologi. Hovedårsaken til de høye svevestøvutslippene fra vedfyring er at en stor andel av veden, 34 prosent, brennes i lukkede ovner med gammel teknologi. Dersom veden som ble brent i ovner med ny teknologi i stedet hadde blitt brent i lukkede ovner med gammel teknologi, ville det totale utslippet av svevestøv vært om lag 4 500 tonn, eller 29 prosent høyere.

Kontakt