Utslipp og energi fra vedfyring. Foreløpige landstall. 2011

Kraftig nedgang i vedforbruket

Publisert:

5. juni 2012

Vedforbruket i husholdningene var nesten 20 prosent lavere i 2011 enn i 2010, dette viser foreløpige tall. Nedgangen kan forklares med at det var rekordvarme i 2011, mens det var svært kaldt året før.

Forfatter: Kristin Aasestad / Kathrine Loe Bjønness

Det ble brent i overkant av 1,2 millioner tonn ved i norske boliger i 2011, dette er en nedgang på 19 prosent fra 2010. For landet som helhet var 2011 et av de varmeste årene som er registrert med en gjennomsnittelig temperatur på 1,8 grader over normaltemperaturen for perioden 1961-1990. Den kraftige nedgangen i vedforbruket fra 2010 til 2011 må sees i sammenheng med at 2010 var et usedvanlig kaldt år. Derfor var vedforbruket rekordhøyt dette året. I tillegg ble det brent i overkant av 210 000 tonn ved i fritidsboliger i 2011, en nedgang på 16 prosent fra året før. Ved som ble benyttet i fritidsboliger, utgjorde om lag 15 prosent av det totale norske vedforbruket i 2011.

Denne teksten baserer seg på foreløpige resultater fra siste spørreundersøkelse om vedforbruk. Statistisk sentralbyrå (SSB) har utført spørreundersøkelsen med støtte fra Norges vassdrags- og energidirektorat, Klima- og forurensningsdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet.

Størst nedgang i ovner med ny teknologi

Det ble brent om lag 280 000 tonn mindre ved i 2011 enn i 2010. De foreløpige resultatene viser at nedgangen var størst for ovner med ny teknologi. Ovner med ny teknologi er ovner som er produsert etter 1998. Det ble brent om lag 160 000 tonn mindre ved i ovner med ny teknologi i 2011 enn året før.

I 2011 oppga 44 prosent av husholdningene som fyrte med ved, at de fyrte mest i ovner med ny teknologi. Antall husholdninger som oppgir at de fyrer mest i nye ovner, har økt med hele 45 prosent siden 2005. I 2011 ble 47 prosent av veden brent i ovner med ny teknologi, dette er 29 prosentpoeng mer enn i 2002, men 2 prosentpoeng mindre enn i 2010.

Andel av vedforbruket fordelt på åpen peis, lukket ovn, gammel teknologi og lukket ovn, ny teknologi samt antall husholdninger hvor ovn med ny teknologi er mest brukt. 2000-2011. Prosent og 1 000 ovner

Utviklingen i vedforbruk, svevestøvutslipp og nyttiggjort energi fra vedfyring i husholdninger. 2005-2011*. Indeks 2005=100

61 prosent av svevestøvutslippet kommer fra vedfyring

Det ble sluppet ut 53 900 tonn svevestøv (PM ₁ ₀ ) i 2010. Dette viser tall fra utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet. Av dette utslippet stammet 61 prosent, eller 33 000 tonn, fra fyring med ved i boliger og fritidsboliger. Vedfyring er den klart største kilden til utslipp av svevestøv.

Vedforbruk i boliger, energiinnhold og svevestøvutslipp (PM ₁ ₀ ) ¹ fra vedfyring fordelt på ildstedstype. 2011. Tonn og TWh
	Enhet	I alt	Peis	Lukket ovn, gammel teknologi	Lukket ovn, ny teknologi


Vedforbruk i boliger	Tonn	1 205 051	52 400	587 914	564 737
Teoretisk energiinnhold	TWh	5,63	0,24	2,75	2,64
Nyttiggjort energi	TWh	3,39	0,04	1,37	1,98
Svevestøvutslipp (PM ₁ ₀ )	Tonn	22 693	743	19 078	2 871

¹	SINTEF har anbefalt faktoren 40 g PM ₁ ₀ /kg ved brent i lukket ovn med gammel teknologi. For områder med lite nattefyring anbefaler SINTEF en faktor på 33 g PM ₁ ₀ /kg ved. I SSBs beregninger er denne faktoren brukt for kommunene Oslo, Bergen, Trondheim og Drammen.

Ved som blir brukt i boliger og fritidsboliger, er den nest viktigste energikilden til oppvarming i husholdningene etter elektrisitet. Veden utgjorde 17 prosent av tilført energi i 2010. For de fleste energikildene, unntatt elektrisitet, er det i praksis ikke mulig å utnytte hele det tilførte energiinnholdet til oppvarming. Dette skyldes blant annet at nyttiggjort energi er avhengig av hvor effektivt energikilden utnyttes. Forbrenningsteknologi, og hvor godt det tas vare på varmen fra forbenningsgassene, spiller en stor rolle. Det er vanskeligere å oppnå effektiv utnyttelse av energien i ved enn for andre energibærere. Det førte til at selv om ved utgjorde 17 prosent av tilført energi, var kun 10 prosent av nyttiggjort energi fra ved.

Energiforbruk i husholdninger, 2005-2010*. GWh
	2005	2006	2007	2008	2009	2010*


I alt, tilført energi	44 874	44 176	44 464	44 440	46 269	50 130
I alt, nyttiggjort energi	40 503	40 325	41 255	41 109	42 654	46 130

Elektrisitet	34 006	33 646	34 948	34 889	36 313	38 625
Tilført energi fra ved (bolig og fritidsbolig) ¹	7 874	7 376	6 763	7 040	7 414	8 277
Tilført energi fra andre energivarer ²	2 994	3 154	2 753	2 511	2 542	3 228

Elektrisitet	34 006	33 646	34 948	34 889	36 313	38 625
Nyttiggjort energi fra ved (bolig og fritidsbolig)	4 156	4 209	4 116	4 163	4 259	4 833
Nyttiggjort energi fra andre energivarer ²	2 341	2 470	2 191	2 057	2 083	2 672

¹	Inkluderer pellets.
²	Andre energivarer er fyringsolje, fyringsparafin, koks, kull, naturgass osv.
Kilde: SSB energibalanse og energiregnskap, samt vedfyringsundersøkelsen.

Størst forbruk per person i Hedmark og Oppland

Hedmark og Oppland hadde det høyeste vedforbruket per innbygger i 2011, vedforbruk i fritidsboliger er ikke inkludert. Her brukte hver innbygger i gjennomsnitt nesten 420 kilo ved, noe som tilsvarer omtrent 20 sekker på 60 liter. Forbruket per innbygger var lavest i Oslo og Akershus, hvor det ble brukt om lag 130 kilo per innbygger. På landsbasis brukte hver innbygger i gjennomsnitt 245 kilo ved.

Vedforbruk i boliger fordelt på fylkesgrupper. 2011. 1 000 tonn og kg/innbygger
	1 000 tonn ved	Kg/innbygger


I alt	1 205	245
Akershus og Oslo	148	129
Hedmark og Oppland	158	418
Østlandet ellers ¹	317	337
Agder og Rogaland	138	192
Vestlandet ²	192	227
Trøndelag	130	304
Nord-Norge	124	264

Vedforbruk i fritidsbolig fordelt på ildstedstype. 2006-2011. Tonn

¹	Østlandet ellers inkluderer fylkene østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark.
²	Vestlandet inkluderer fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Mer til peisfyring på hytta

Det ble brent i overkant av 210 000 tonn ved i fritidsboliger i 2011. Dette er en nedgang på 16 prosent fra 2010. Beregnet vedmengde gir om lag 0,5 TWh nyttiggjort energi. Til sammenligning ble det benyttet 1,9 TWh elektrisitet i hytter og fritidsboliger i 2010.

Nesten halvparten av husholdningene benyttet fritidsboliger i 2010. To av tre husholdninger fyrte med ved i fritidsboligen, til tross for at over 80 prosent hadde mulighet for elektrisk oppvarming.

31 prosent av hytteveden ble brent i lukket ovn med ny teknologi, mens 57 prosent ble brent i lukket ovn med gammel teknologi og 12 prosent i åpen peis. Dette er omtrent de samme resultatene som i tidligere undersøkelser. Til sammenligning ble 49 prosent av boligveden brent i ovn med gammel teknologi og 4 prosent av boligveden brent i åpen peis. En større andel av hytteveden går altså med til peisfyring og fyring i gamle ovner, enn hva som er tilfellet for veden som blir brent i boliger.

Vedforbruk i fritidsboliger, energiinnhold og svevestøvutslipp (PM ₁ ₀ ) fra vedfyring fordelt på ildstedstype. 2011. 1 000 tonn og TWh
	Enhet	I alt	Peis	Lukket ovn, gammel teknologi	Lukket ovn, rentbrennende


Vedforbruk i fritidsboliger	Tonn	212 840	26 502	120 523	65 815
Teoretisk energiinnhold	TWh	0,99	0,12	0,56	0,31
Nyttiggjort energi	TWh	0,53	0,02	0,28	0,23
Svevestøvutslipp (PM ₁ ₀ )	Tonn	4 664	376	3 953	335

Mer varme og mindre utslipp fra nye ovner

Ovner med ny teknologi har høyere virkningsgrad, som innebærer at de er mer energieffektive, enn ovner med gammel teknologi. De slipper også ut mindre svevestøv. Det betyr at vi både får mer varme og mindre forurensning ut av hver kg ved. Forutsatt en virkningsgrad på 50 prosent for lukket ovn med gammel teknologi, 75 prosent for lukket ovn med ny teknologi og 15 prosent for åpen peis, ga vedforbruket 3,4 TWh nyttiggjort energi i husholdningene i 2011. Dette er vel halvparten av det teoretiske energiinnholdet for vedforbruket som var 5,6 TWh. Med disse anslagene på virkningsgrad har utskiftingen til lukkede ovner med ny teknologi ført til at det ble nyttiggjort 0,7 TWh mer i 2011.

Lukkede ovner med ny teknologi slipper ut mindre svevestøv per kg ved enn ovner med gammel teknologi. Hovedårsaken til de høye svevestøvutslippene fra vedfyring er at en stor andel av veden, 49 prosent, brennes i lukkede ovner med gammel teknologi. Tester i laboratorium tyder på at lukkede ovner med gammel teknologi slipper ut 5 til 6 ganger så mye svevestøv i snitt som lukkede ovner med ny teknologi. Dersom veden som ble brent i ovner med ny teknologi i stedet hadde blitt brent i lukkede ovner med gammel teknologi, ville det totale utslippet av svevestøv vært om lag 15 000 tonn eller 68 prosent høyere.

Måleenhet for energi

Bruk og produksjon av energi måles ofte i wattimer. Om du har en 40 watts lyspære tent i en time, bruker du 40 wattimer elektrisk kraft. Strømforbruket til en husstand måles gjerne i kilowattimer (1 kWh = tusen wattimer). Kraftforbruket i Norge måles vanligvis i terawattimer (1 TWh = milliard kilowattimer, TWh = Tera Watt time, T = tera = 10 ¹ ² )

Usikkerhet i undersøkelsen

Det er knyttet mange usikkerhetsmomenter til tallmaterialet som presenteres her, deriblant utvalgsusikkerhet forbundet med spørreundersøkelsen, usikre utslippsfaktorer og anslag over vedforbruk.

I 2011 ble det gjennomført en usikkerhetsanalyse for vedfyringsundersøkelsen. Denne viser at variasjonskoeffisienten for det estimerte totale forbruket i Norge blir i underkant av 3 prosent. Tabellen under viser hvordan usikkerheten i nasjonale tall øker når antall undersøkelser avtar.

Antall kvartalsvise undersøkelser Variasjonskoeffisient

5 3

4 3,4

3 3,9

2 4,8

1 6,6

Usikkerheten i fylkesgruppetallene er høyere enn tilsvarende tall for hele landet. Dette skyldes at tallene er basert på et mindre utvalg. Dersom et intervjuobjekt har svart at det fyres med ved i boligen, men ikke oppgitt vedforbruket, blir dette beregnet ut fra gjennomsnittsverdier blant alle dem som har svart. Fordi svarprosentene varierer mellom fylkene, varierer også andelene av forbruket som er henholdsvis oppgitt og estimert. Dette har større betydning på fylkesgruppefordelingen enn på totaltallene, og trendene på fylkesgruppene er derfor mer usikre enn totaltrenden. Feilkildene kan eksempelvis føre til at det oppstår påfallende endringer i tallene fra år til år.

Vi har tidligere publisert foreløpige landstall for 2007-2010. Disse tallene er, i likhet med 2011-tallene, basert på én kvartalsvis undersøkelse hvor det i hver undersøkelse er spurt etter vedforbruket de siste tolv månedene. Foreløpige tall vil avvike fra endelige årstall som er basert på vektet gjennomsnitt av fem kvartalsviseundersøkelser som hver spør etter vedforbruket de siste tolv måneder.

Når det gjelder vedforbruket i fritidsboliger, er usikkerheten på fylkesfordelingen enda større. Utvalget er trukket ut fra bostedsfylket til intervjuobjektet, mens fritidsboligen kan ligge i andre fylker enn der hvor intervjuobjektet bor. Antall personer som oppgir fritidsbolig i et bestemt fylke, vil derfor variere mer fra undersøkelse til undersøkelse og det fører til at disse tallene blir mer usikre. I tillegg er det større usikkerhet forbundet med anslag på forbrukt vedmengde i fritidsboliger. Også her kan feilkildene føre til at det oppstår påfallende endringer i tallene fra år til år.