66063_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/milgiftn/aar
66063
Økte luftutslipp av miljøgifter
statistikk
2012-02-09T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
milgiftn, Utslipp til luft av miljøgifter og svevestøv, luftforurensning, miljøgifter (for eksempel bly, kobber, kvikksølv), svevestøv, utslipp etter næring (for eksempel energisektoren, industri, primærnæringer)Forurensning og klima, Natur og miljø
false

Utslipp til luft av miljøgifter og svevestøv, 1990-2010

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økte luftutslipp av miljøgifter

Utslipp til luft av flere miljøgifter gikk opp i 2010. Økningen skyldtes blant annet høyere aktivitet i deler av industrien. Utviklingen kommer etter spesielt lave utslipp i 2009.

Utslippene til luft av arsen, flere tungmetaller, dioksiner og svevestøv gikk opp i 2010. Økningen skyldtes både økt aktivitet i deler av industrien, samt høyere innhold av miljøgifter i råvarer og reduksjonsmidler brukt i metallproduksjon. Utslippene av de fleste miljøgiftene samt PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) er betydelig redusert siden 1990.

Beregningene er gjort av Statistisk sentralbyrå (SSB) i samarbeid med Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Utslipp av tungmetaller, PAH-4 og dioksiner 2010. Prosentvise endringer fra 1990 og 2009 og miljøgiftenes skadevirkninger
 
 Enhet2010Prosentvis endring 1990-2010Prosentvis endring 2009-2010Skadevirkninger
 
Blykg5 654-973   En alvorlig miljøgift. Ingen helsevirkninger med dagens konsentrasjoner i luft i Norge, men fordi stoffet akkumuleres i organismer, representerer tidligere høye utslipp av stoffet en helsefare.
Kadmiumkg 590-5022   Oppkonsentreres. Gir senvirkninger som lungeemfysem, kreft, nedsatt fertilitet hos menn og nyreskader.
Kvikksølvkg 584-6013   Oppkonsentreres i organismene og i næringskjedene. Gir nyreskader og er skadelig for nervesystemet. Kan gi celleforandringer.
Arsenkg1 819-4843   Uorganiske arsenforbindelser (arsenat) er sterkt akutt og kronisk giftige for de fleste organismer, der selv små konsentrasjoner kan forårsake kreft. Organiske arsenforbindelser er derimot langt mindre giftige.
Kromkg2 945-773   Oppkonsentreres. Seksverdige kromforbindelser (Cr6+) er kreft- og allergifremkallende. Nyre- og leverskader kan også forekomme.
Kopperkg26 21123   Oppkonsentreres. Hos pattedyr kan noen kobberforbindelser være akutt giftige eller virke irriterende.
PAH-4 1kg8 578-77-6   Flere PAH-forbindelser er kreftfremkallende.
Dioksing26-8019   Oppkonsentreres i organismene og i næringskjedene. Kreftfremkallende.
PM 1 0tonn53 863-207   Øker risiko for luftveislidelser.
 
1  Stoffgruppen PAH består av mange forskjellige forbindelser. De karakteriseres ved at de består av to eller flere koblede aromatiske (benzenlignende) ringer. I Langtransportkonvensjonen (CLRTAP - Convention on Long-Range Transboundary Air Pollution) har Norge forpliktet seg til å rapportere summen av fire ulike PAHer: benzo(a)pyren, benzo(b)fluoranten, benzo(k)fluoranten, og indeno(1,2,3-cd)pyren
Kilde:  Utslippsstatistikken til Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet.

Økte utslipp av kvikksølv, kadmium og arsen

Utslipp til luft av kvikksølv har økt 13 prosent fra 2009 til 2010, mens utslippene av kadmium og arsen gikk opp med henholdsvis 22 og 43 prosent. Utslipp fra industri og bergverk bidro med over 70 prosent av økningen.

Utslippet av kvikksølv var på 0,6 tonn i 2010. Det er en økning på 13 prosent fra året før, og kvikksølvutslippet var dermed tilbake til nivået i 2008. Hovedårsakene til oppgangen er økte utslipp fra sementproduksjon og fra produksjon av jern, stål og ferrolegeringer. Prosessutslipp fra metallindustrien stod for 10 prosent av de totale kvikksølvutslippene i 2010, mot 42 prosent i 1990. Den viktigste utslippskilden er forbrenning uten energiutnytting, som blant annet omfatter kremasjoner. Utslippet av kvikksølv var betydelig lavere i 2010 enn i 1990, men siden 2000 har det vært nokså stabilt.

Det ble sluppet ut 0,6 tonn kadmium i 2010. Hovedårsakene til oppgangen fra året før er økte utslipp fra treforedling og fra produksjon av jern, stål og ferrolegeringer. Vedfyring i husholdninger, og forbrenning av treavfall og avlut i treforedlingsindustrien, er de viktigste kildene for utslipp av kadmium til luft. Disse aktivitetene bidro med 25 prosent hver til det totale utslippet i 2010. Utslippet av kadmium er redusert med 50 prosent siden 1990. Hovedårsaken til nedgangen de siste årene er lavere utslipp ved produksjon av jern, stål og ferrolegeringer, både på grunn av utslippsreduserende tiltak og noen bedriftsnedleggelser. Prosessutslipp fra produksjon av jern, stål og ferrolegeringer stod for 7 prosent av de totale kadmiumutslippene i 2010, mot 26 prosent i 1990.

Det ble sluppet ut 1,8 tonn arsen til luft i 2010. Dette er 0,5 tonn mer enn i 2009. Variasjon i arsenutslippene de senere årene skyldes varierende arseninnhold i råvarer og reduksjonsmidler som er brukt ved produksjon av metaller. Utslipp fra industri og bergverk utgjorde 62 prosent av de totale arsenutslippene i 2010, mot 81 prosent i 1990. De totale arsenutslippene er redusert med 48 prosent siden 1990.

Stabile utslipp av bly, kobber og krom

Utslippene av bly og kobber har vært relativt stabile de siste årene. Slitasje av bremseklosser er den viktigste kilden til utslipp til luft av bly og kobber. Forbrenning i treforedlingsindustrien er den viktigste kilden for utslipp av krom til luft.

Endring i utslipp til luft av miljøgifter. 1990-2010. Indeks, 1990=1

Økte utslipp av dioksiner

Det ble sluppet ut 26 gram dioksiner i 2010. Det er en økning på 19 prosent fra året før. Siden 1990 har dioksinutslippene blitt redusert med 80 prosent, og en stor del av nedgangen skyldes nedleggelser innen industri og bergverk. I tillegg er utslipp fra energiforsyning redusert med hele 95 prosent fra 1990 til 2010 på grunn av innføring av rensetiltak ved avfallsforbrenningsanleggene.

De siste årene har dioksinutslippene vært relativt stabile. Vedfyring er nå den viktigste kilden for utslipp av dioksiner, og bidro til 34 prosent av disse utslippene i 2010. Utslipp fra branner har økt med om lag 50 prosent fra 2009 til 2010. Dette er ikke en reell økning, men skyldes at fra og med 2010 er pipebranner inkludert i tallene. Brenselsutslipp fra skip og båter og prosessutslipp fra metallproduksjon stod for henholdsvis 17 og 10 prosent.

Svevestøvutslippene økte med 7 prosent

Det ble sluppet ut 53 900 tonn 1 svevestøv (PM 1 0 ) i 2010. Det er økning på 7 prosent fra året før. 62 prosent, eller om lag 33 000 tonn, av svevestøvutslippene i 2010 stammet fra vedfyring . Vedforbruket i boliger og fritidsboliger har gått opp med 11 prosent fra 2009 til 2010. Dette har ført til at det beregnede utslippet av svevestøv fra vedfyring har økt med 8 prosent. Utslippene har økt mindre enn det økte forbruket skulle tilsi, fordi en større andel av veden brennes i vedovner med ny teknologi.

Prosessutslipp fra industri og bergverk bidro med 7 500 tonn, eller 14 prosent, av svevestøvutslippene i 2010. Motorredskaper og veistøv/dekkslitasje stod for henholdsvis 5 og 3 prosent av utslippene.

Fortsatt nedgang i utslipp av PAH-4

Prosessutslipp fra aluminiumsindustrien er den viktigste kilden for utslipp av PAH-4. Aluminiumsindustrien bidro med 51 prosent av utslippene i 2010, mot 84 og 58 prosent i henholdsvis 1990 og 2009. Hovedårsaken til nedgangen fra aluminiumsproduksjon er utfasing av Søderberg-teknologi.

Vedfyring er den nest viktigste kilden for PAH-4-utslipp. Vedfyring bidro med 25 prosent av utslippene i 2010, mot henholdsvis 7 og 22 prosent i 1990 og 2009. Utslipp fra veitrafikk stod for 16 prosent av PAH-4 utslippene i 2010. Dette inkluderer også slitasje på vei, dekk og bremser.

Tidsserien for PAH-utslipp for 2005 til 2009 er revidert, på bakgrunn av nye grunndata for én bedrift. Dette har ført til at utslippene for årene etter 2005 er høyere enn det som tidligere er beregnet. Det er store årlige variasjoner i de beregnede utslippene, men den langsiktige trenden viser likevel en nedgang.

Endring i utslipp til luft av PAH-4, svevestøv (PM10) og dioksin. 1990-2010. Indeks 1990=1

Nedgang for de fleste utslipp etter 1990

Utslippene til luft av de fleste tungmetaller er betydelig redusert siden 1990, i tråd med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. Norge har nasjonale mål om reduksjon av utslipp i forhold til nivået på utslippene i 1995. Internasjonalt har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene av utvalgte miljøgifter i forhold til utslippene i 1990. Utslipp av PAH-4 er redusert med tre firedeler siden da. Reduserte utslipp fra aluminiumsindustrien er hovedårsaken til dette. Det har også gått riktig vei for utslippene av de andre miljøgiftene med unntak av kobberutslippene, som er på samme nivå som i 1990.

Reduksjon etter rensetiltak, prosessomlegging og lavere aktivitet

Årsaken til nedgangen siden 1990 er først og fremst utslippsreduksjoner innenfor industri og bergverk. Både rensetiltak, prosessomlegging og lavere aktivitet i en del næringer har gitt reduserte utslipp. Utslippene av bly fra veitrafikk gikk dramatisk ned fra 1990 til 1996 grunnet utfasing av blyholdig bensin. Utslipp av tungmetaller fra industrien avhenger både av produsert mengde og innholdet av tungmetaller i råvarene. Svingninger i utslippsnivåene kan også være påvirket av måleusikkerhet. Tidsseriene for tungmetaller er revidert for alle år. Dette skyldes blant annet at det er gjort nye beregninger av utslipp fra noen avfallsforbrenningsanlegg, i tillegg er utslipp av bly fra produksjon av anoder til aluminiumsproduksjon lagt til for alle år. De nye beregningene gir høyere utslipp enn det som tidligere har vært beregnet.

Svevestøv, tungmetaller og virkning på lokal luftkvalitet

Utslipp av svevestøv bidrar til dårlig luftkvalitet lokalt, men svevestøv kan også fraktes over lengre avstander. Statistikken gir tall over utslipp til luft, det vil si den mengden svevestøv som kommer fra piper, eksosrør og lignende. Dette må ikke forveksles med lokal luftkvalitet eller konsentrasjoner. Da tenker man på den mengden av stoffene som faktisk kan pustes inn av mennesker. I konsentrasjonsberegninger blir det tatt hensyn til at utslipp fra vedfyring slippes ut høyere enn for eksempel eksos fra bilene, slik at vedfyringsutslipp ofte fortynnes mer før vi kan puste det inn. Derfor er ofte 1 tonn svevestøv fra vedfyring mindre helsefarlig enn 1 tonn fra eksos, siden sistnevnte slippes ut i en høyde der folk oppholder seg.

 

Helserisikoen knyttet til lokal luftforurensning avhenger av stoffenes skadevirkning, hvor høy konsentrasjonen av de forurensede stoffene er, og hvor lenge vi blir utsatt for dem. Det er i all hovedsak astmatikere og personer med luftveislidelser eller hjerte- og karsykdommer som opplever helseeffekter fra svevestøv i Norge. Dessuten er barn og unge, gravide og eldre spesielt følsomme.

Om usikkerhet i tallene

Alle utslippstallene er beheftet med en viss usikkerhet. På grunn av betydelig måleusikkerhet i noen av de data som er rapportert fra bedriftene til Klima- og forurensningsdirektoratet, er usikkerheten særlig stor for rapporterte utslipp fra deler av industrien. Det skyldes at til dels lave nivåer av miljøgifter i utslippene gir store utfordringer i forhold til nøyaktige målinger av utslippene. Dessuten vil utslipp som varierer mye i innhold og avgassmengde kreve svært hyppige målinger for å gi et nøyaktig bilde av de faktiske utslippene, og ofte hyppigere målinger enn hva som er praktisk og økonomisk gjennomførbart.

 

Les mer om dokumentasjon av utslippsstatistikken . Se også reviderte tall for utslipp av forsurende gasser som publiseres i dag. Reviderte utslippstall for klimagasser publiseres mandag 13. februar 2012.

1  Rettet fra 53 400 kl. 10.20 9. februar 2012

Tabeller: