Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Reduserte utslipp av svevestøv
Utslipp til luft av de fleste miljøgifter er på samme nivå i 2013 som i 2012. Utslippene av svevestøv er redusert med 14 prosent. Nedgangen skyldes redusert forbruk av ved i husholdningene.
2013 | Prosentvis endring | ||
---|---|---|---|
2012 - 2013 | 1990 - 2013 | ||
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart. | |||
Bly (kg) | 5 507 | -1,3 | -97,1 |
Kadmium (kg) | 475 | -7,9 | -68,5 |
Kvikksølv (kg) | 392 | -1,5 | -73,4 |
Arsen (kg) | 1 360 | 1,9 | -61,0 |
Krom (kg) | 2 973 | 14,7 | -76,7 |
Kobber (kg) | 28 479 | -2,0 | 11,1 |
Svevestøv - PM10 (tonn) | 38 403 | -13,8 | -24,0 |
PAH-4 (kg) | 8 378 | 9,6 | -77,1 |
Dioksin (g) | 21 | 0,2 | -82,1 |
Utslippene til luft av tungmetallene bly, kvikksølv og kobber, samt utslippene av dioksiner og arsen, er på samme nivå i 2013 som i 2012. Utslippene av krom og PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) gikk opp i 2013. Utslippene av svevestøv (PM10) og kadmium er redusert siden 2012.
Nedgang for de fleste utslipp etter 1990
Utslippene av de fleste miljøgiftene er betydelig redusert siden 1990. Årsaken til nedgangen er først og fremst utslippsreduksjoner innenfor industri og bergverk. Både rensetiltak, prosessomlegging og lavere aktivitet i en del næringer har gitt minskede utslipp. Norge har nasjonale mål om å få ned utslippene i forhold til nivået i 1995. Internasjonalt har Norge dessuten forpliktet seg til å redusere utslippene av utvalgte miljøgifter i forhold til nivået i 1990.
Svevestøvutslippene ned med 14 prosent
Det ble sluppet ut 38 400 tonn svevestøv i 2013. Det er en nedgang på 14 prosent fra året før. Om lag halvparten av svevestøvutslippene i 2013 stammer fra vedfyring. Vedforbruket i boliger og fritidsboliger gikk ned med 20 prosent fra 2012 til 2013, noe som kan ha en sammenheng med at det var noe varmere i 2013 enn i 2012 og dermed lavere oppvarmingsbehov. Utslippet av svevestøv fra vedfyring ble redusert med 21 prosent. En stadig større andel av veden brennes i vedovner med ny og mer miljøvennlig teknologi. Dette medfører at utslippene reduseres i høyere grad enn forventet ut fra nedgangen i forbruk alene. Utslipp fra industri og bergverk bidro med 8 700 tonn, som utgjør 23 prosent av svevestøvutslippene i 2013. Innenriks sjøfart og fiske stod for 5 prosent av utslippene og forbrenning i olje- og gassutvinning for 4 prosent av utslippene.
Stabile utslipp av de fleste miljøgiftene
Det ble sluppet ut 5,5 tonn bly til luft i 2013. Slitasje av bremseklosser og prosessutslipp fra metallindustrien er de viktigste kildene til utslipp til luft av bly.
Utslippene av kvikksølv var på 0,4 tonn i 2013. Prosessutslipp fra metallindustrien stod for 14 prosent av de totale kvikksølvutslippene i 2013. Totalt bidro industrien med 23 prosent av kvikksølvutslippene og er med det den viktigste utslippskilden. Forbrenning uten energiutnytting, som blant annet omfatter kremasjoner, er den nest viktigste utslippskilden.
Det ble sluppet ut 21 gram dioksiner i 2013. Vedfyring i husholdninger er den viktigste kilden til utslipp av dioksiner til luft.
Utslippene av kobber til luft var 28 tonn i 2013. Det er en nedgang på 2 prosent fra 2012. Slitasje av bremseklosser er den viktigste kilden til utslipp til luft av kobber.
Det ble sluppet ut 1,4 tonn arsen til luft i 2013. Det er en oppgang på 2 prosent fra 2012. Variasjonen i arsenutslippene de senere årene skyldes varierende arseninnhold i råvarer og reduksjonsmidler som blir brukt ved produksjon av metaller. Utslipp fra industri og bergverk utgjorde vel halvparten av de totale arsenutslippene i 2013.
Utslippene av krom til luft var på 3,0 tonn i 2013. Det er en oppgang på 15 prosent fra 2012. Forbrenning i kjemisk industri er den viktigste kilden til utslipp av krom til luft.
Det ble sluppet ut 0,5 tonn kadmium i 2013. Det er en nedgang på 8 prosent fra 2012. Vedfyring i husholdninger og forbrenning i treforedlingsindustrien, hovedsakelig forbrenning av treavfall og avlut, er de viktigste kildene til utslipp av kadmium til luft. Disse aktivitetene bidro med henholdsvis 23 og 12 prosent av det totale kadmiumutslippet i 2013.
Økte utslipp av PAH-4
Prosessutslipp fra aluminiumsindustrien er den viktigste kilden til utslipp av PAH-4. Utslippene fra aluminiumsindustrien har økt med 32 prosent siden 2012. Aluminiumsindustrien bidro med 60 prosent av disse utslippene i 2013. Vedfyring er den nest viktigste kilden til PAH-4-utslipp, og bidro med 17 prosent av utslippene i 2013. Utslipp fra veitrafikk stod for 17 prosent av PAH-4-utslippene i 2013. Dette inkluderer også slitasje på vei, og slitasje på dekk og bremser i kjøretøy.
Norge forplikter seg til utslippsreduksjonerÅpne og lesLukk
Internasjonalt har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene til luft av utvalgte miljøgifter i forhold til nivået i 1990. Ulike protokoller under konvensjonen for langtransportert luftforurensning (CLRTAP), blant annet Århus-protokollen, dekker en rekke utslippskomponenter med regionale effekter. Århus-protokollen inneholder forpliktelser om reduksjon av de organiske miljøgiftene PAH og dioksiner samt tungmetallene bly, kadmium og kvikksølv. Gøteborgprotokollen (2005, revidert 2012) setter tak for utslippene av svevestøv (PM2,5).
For kobber, krom og arsen er det ikke konkrete utslippsforpliktelser, men konvensjonen inneholder krav om utslippsrapportering også for disse tre komponentene.
Svevestøv og virkning på lokal luftkvalitet Åpne og lesLukk
Statistikken gir tall for utslipp til luft, det vil si den mengden svevestøv som kommer fra piper, eksosrør og lignende. Dette må ikke forveksles med lokal luftkvalitet eller konsentrasjoner, den mengden av stoffene som faktisk kan pustes inn av mennesker. I konsentrasjonsberegninger blir det tatt hensyn til at utslipp fra vedfyring slippes ut høyere enn for eksempel eksos fra bilene, slik at vedfyringsutslipp ofte fortynnes mer før vi kan puste det inn. 1 tonn svevestøv fra vedfyring er derfor mindre helsefarlig enn 1 tonn fra eksos, siden sistnevnte slippes ut i en høyde der folk oppholder seg.
Helserisikoen knyttet til lokal luftforurensning avhenger av stoffenes skadevirkning, hvor høy konsentrasjonen av de forurensede stoffene er, og hvor lenge vi blir utsatt for dem.
Statistikken publiseres nå sammen med Utslipp til luft.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42