Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Stabile miljøgiftutslipp siste år
Utslipp til luft av mange miljøgifter i Norge er betydelig redusert siden 1995 i tråd med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. Samtidig har utslippene av flere miljøgifter holdt seg stabile de siste par årene.
Det viser beregninger av utslipp til luft for perioden 1990-2004 som Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort i samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT).
Nedgangen siden 1995 skyldes først og fremst utslippsreduksjoner innenfor industri og bergverk. Reduksjonen skyldes både rensetiltak, prosessomlegging og lavere aktivitet i en del næringer. I tillegg har utslippene av bly fra veitrafikk gått dramatisk ned fra 1990 til 1997 på grunn av utfasing av blybensin. Stabiliseringen de siste årene skyldes blant annet at vedfyring og veitrafikk bidrar til en større andel av de totale utslippene enn de gjorde i 1995. Vedfyring til boligoppvarming er nå viktigste kilde for utslipp til luft av PAH og kadmium, mens veitrafikk er viktigste kilde for utslipp til luft av kobber.
Siden 1995 har utslipp fra vedfyring og veitrafikk økt for alle miljøgiftene, med unntak av bly- og dioksinutslipp fra veitrafikk. Det er ikke satt inn effektive tiltak for å redusere miljøgiftutslippene fra disse kildene.
Svingningene som har vært i utslippsnivåene de siste par årene er en blanding av reelle endringer i utslipp, som forklares nedenfor, og effekten av måleusikkerhet.
Nasjonale og internasjonale forpliktelser
Stortinget har vedtatt nasjonale mål om vesentlig reduksjon av utslippene av prioriterte miljøgifter innen 2010, i forhold til 1995, St.meld. nr. 21 (2004-2005). Reduksjonen skal omfatte utslipp til både luft, vann og jord. Tallene som presenteres her gjelder bare utslipp til luft. Internasjonalt har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene til luft av utvalgte miljøgifter i forhold til nivået i 1990. Ulike protokoller under konvensjonen for langtransportert forurensning (CLRTAP) dekker en rekke utslippskomponenter med regionale effekter, deriblant Århus-protokollene. Århus-protokollene inneholder spesifikke forpliktelser for reduksjon av de organiske miljøgiftene PAH og dioksiner, samt tungmetallene bly, kadmium og kvikksølv. For kobber, krom og arsen er det ikke konkrete utslippsforpliktelser, men konvensjonene inneholder krav om utslippsrapporterting også av disse tre komponentene. |
Kvikksølvutslipp til luft redusert med en femdel siden 1995
Kvikksølv er en prioritert miljøgift, og det er fastsatt et nasjonalt mål om å redusere utslippene vesentlig innen 2010 sett i forhold til 1995-nivået. Det er også fastsatt et mål om å stanse bruk og utslipp av kvikksølv innen 2020 (generasjonsmålet). I 2004 ble det sluppet ut drøyt 700 kg kvikksølv til atmosfæren. Det er 4 prosent mer enn året før. Økningen skyldtes først og fremst økte utslipp fra metallproduksjon som følge av økt aktivitet, variasjoner i kvikksølvinnholdet i malmen og at renseanlegget ved en bedrift var ute av drift i en periode. Utslippene fra veitrafikk har økt med 10 prosent siste år, særlig på grunn av økt bruk av dieselbiler.
I 2004 var de nasjonale utslippene til luft redusert med om lag 20 prosent i forhold til 1995. Nedgangen skyldes reduserte utslipp fra produksjon av ferrolegeringer, bedre rensing ved avfallsforbrenningsanlegg, samt mindre bruk av kvikksølvholdige produkter.
Prosessutslipp fra industrien stod i 2004 for ca. 36 prosent av kvikksølvutslippene til luft. Utslipp fra veitrafikk, innenriks sjøfart og luftfart sto for 24 prosent, mens avfallsforbrenning utgjorde 11 prosent. Utslipp fra annen stasjonær forbrenning som vedfyring i husholdningene og fyring i industrien bidro med 21 prosent, mens utslipp fra bruk av produkter sto for 6 prosent.
Utslippene av bly har økt med 13 prosent siste år
I 2004 ble det sluppet ut 8,3 tonn bly. Dette er en økning på 13 prosent fra 2003. Økningen skyldes i hovedsak økt metallproduksjon og problemer med renseanlegget ved en bedrift. Fra 2003 til 2004 har det vært en nedgang i blyutslipp fra avfallsforbrenningsanlegg som følge av installering av renseanlegg/nytt rensetrinn ved to anlegg. Blybensin brukes fortsatt i småfly, som nå er den viktigste utslippskilden for bly til luft. Småfly bidro med 34 prosent av det totale utslippet av bly til luft i 2004.
Utfasingen av blybensin til bruk i biler er den viktigste årsaken til at det årlige utslippet av bly har gått fra 22 tonn i 1995 til å ligge på omtrent 8 tonn i 2004. Siden 1995 har det vært en nedgang i utslipp fra kjemisk industri og mineralproduktindustri på grunn av lavere aktivitet og nedleggelse av bedrifter. Et omfattende måleprogram har avdekket høyere utslipp av bly enn tidligere rapportert fra en bedrift. Dette fører til at nivået for utslipp av bly er noe høyere for alle årene enn tidligere antatt.
Høyere utslipp av PAH og dioksiner
I løpet av 2004 ble det sluppet ut 153 tonn polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) - 7 prosent mer enn i 2003. Utslippene stammet hovedsakelig fra aluminiumsproduksjon og vedfyring. Økningen siste år skyldes økte utslipp fra aluminiumsproduksjon. Utslippene er nå 5 prosent høyere enn i 1995, og er på samme nivå som i 1990. Utslipp av PAH fra vedfyring i husholdningene har økt med over 30 prosent siden 1995. Vedfyring bidrar med 35 prosent av utslippene.
Utslippene av dioksiner var på omtrent 33 gram i 2004. Dette er 12 prosent mer enn i 2003. Økningen skyldes økt metallproduksjon, der utslippene i 2004 sto for mer enn en tredel av det totale dioksinutslippet. Vedfyring fra husholdningene var den nest viktigste kilden og sto for om lag en firedel av dioksinutslippene. En viss nedgang ble oppnådd på grunn av færre registrerte branner i boliger og biler i 2004 enn i 2003. Siden 1995 er dioksinutslippene blitt redusert med vel 50 prosent. Dette skyldes i hovedsak nedleggelse av industribedrifter, strengere utslippskrav og forbedret renseteknologi.
Mindre endringer i utslippene av krom og kobber siden 2003
Utslippene av krom var på nesten 3 tonn i 2004, og er redusert med 5 prosent siden 2003. Forbrenning i treforedling er nå den viktigste kilden for utslipp av krom til luft, og bidro i 2004 med 30 prosent av det totale kromutslippet.
Siden 1995 har utslippene av krom blitt redusert med 74 prosent. Nedgangen skyldes i all hovedsak en nedgang på 98 prosent av prosessutslippene fra produksjon av ferrolegeringer.
Utslipp til luft av kobber i 2004 er omtrent uendret siden 2003. Utslippet var på om lag 20 tonn. Veitrafikk står for mesteparten av kobberutslippene til luft. I 2004 kom 44 prosent av utslippet fra slitasje av bremseklosser, mens forbrenningsutslippene fra bensin og diesel sto for 26 prosent. Utslippene fra veitrafikk (inkludert slitasje av bremseklosser) har økt med 2 prosent fra 2003 til 2004. Utslippene av kobber til luft er 8 prosent høyere enn i 1995. I perioden 1995-2004 har utslipp fra veitrafikk (inkludert slitasje av bremseklosser) økt med 23 prosent. Det har i samme periode vært en nedgang i kobberutslipp fra metallproduksjon.
Arsen- og kadmiumutslippene redusert
I 2004 ble det sluppet ut over 1,4 tonn arsen til luft. Dette er en nedgang på 12 prosent siden 2003. Nedgangen skyldes lavere arseninnhold i koksen som er brukt ved produksjon av metaller. Utslippene er halvert siden 1995. Utslipp av arsen fra metall- og karbidproduksjon har gått ned med mer enn 1 500 kg siden 1995. Dette skyldes redusert drift og nedleggelse av en bedrift.
Kadmiumutslippet til luft var på i overkant av 600 kg i 2004. Utslippene har holdt seg stabile de siste årene, men sammenlignet med 1995 er de redusert med om lag 36 prosent. Nedgangen skyldes i all hovedsak at utslippene fra metallproduksjon er redusert med 64 prosent. Vedfyring i husholdninger, metallproduksjon og treforedling er nå de viktigste kildene for utslipp av kadmium.
Usikre tall
Tallene er beregnet av SSB i samarbeid med SFT. Utslippsdataene er basert på målinger fra store industribedrifter og avfallsanlegg samt beregninger SSB har gjort for resterende utslippskilder med utgangspunkt i produksjonstall eller energiforbruk og utslippsfaktorer. Utslippene er beregnet for alle kjente kilder hvor aktivitetsdata og utslippsfaktorer foreligger. Det er generelt knyttet stor usikkerhet til utslipp av miljøgifter, først og fremst av måletekniske årsaker. Nivået på utslippstall som er rapportert inn til SFT kan variere fra år til år uten at dette nødvendigvis skyldes reelle endringer i utslippene. SSB har i samarbeid med SFT måttet vurdere i hvert enkelt tilfelle om det er sannsynlig at en endring er reell eller om den skyldes måleusikkerhet. I tillegg til disse usikkerhetene har det ofte vært mangelfulle data rapportert fra bedriftene tilbake i tid. Tilbakeberegningene er derfor nødvendigvis basert på en del antakelser.
Tilbakeberegninger
I henhold til retningslinjer for utslippsrapportering, skal utslipp beregnes på nytt hvis det foreligger ny kunnskap om utslippsfaktorer eller nye forbedrede beregningsmetoder, som for eksempel at nye kilder blir inkludert i utslippsregnskapet. Nye beregninger skal gjøres konsistent for hele tidsserien. Som en følge av at det hvert eneste år gjøres enkelte slike forbedringer i beregningene, publiserer SSB og SFT årlig nye tall helt tilbake til 1990. Tallene vil være noe endret i forhold til tidligere publiseringer. En endring av utslippsfaktoren for kvikksølv fra forbrenning av ved og treavfall gjør at de nye beregningene som presenteres her gir noe høyere utslipp enn tidligere antatt. Rapporteringen av utslipp omfatter nå også utslippene fra russisk aktivitet på Svalbard. Disse utslippene er nå inkludert i det norske regnskapet for perioden 1990-2004. Det er også gjort mindre endringer for andre utslippskomponenter.
Dokumentasjon av det norske utslippsregnskapet
SSB publiserte nylig en rapport som dokumenterer det norske utslippsregnskapet. Rapporten beskriver metoder som er brukt, dokumenterer valg av aktivitetsdata og datakilder og hvilke utslippsfaktorer som blir brukt. Kvalitetskontroller for å sikre gode nok data og usikkerhetsberegninger er også dokumentert i rapporten. Rapporten vil bli brukt som underlag til de årlige rapportene som sendes med Norges rapporterte tall for utslipp av klimagasser til FNs Klimakonvensjon (UNFCCC), og vil derfor jevnlig bli ajourført. Last ned gjeldende utgave av rapporten .
På Internett-sidene til Miljøstatus i Norge kan man lese om helse- og miljøeffekter av tungmetaller og organiske miljøgifter.
Andre artikler publisert i dag
Norge langt unna enkelte utslippsforpliktelser (9.2.2006)
Nye beregninger ga nedjusterte utslipp (9.2.2006)
Les mer
Om utslippsregnskapet og usikkerheter i publikasjonen NOS Utslipp til luft 1973-2003
Temaside om klima og luftforurensning
Nasjonale utslipp av prioriterte miljøgifter i 1995 og 2003
Flere tall i Statistikkbanken .
Tabeller:
Statistikken publiseres nå sammen med Utslipp til luft.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42