Utslipp til luft av miljøgifter og svevestøv, 1990-2005

Det viser beregninger av utslipp til luft for perioden 1990-2005 som Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort i samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT).

Nedgangen siden 1995 skyldes først og fremst utslippsreduksjoner innen industri og bergverk. Reduksjonen skyldes både rensetiltak, prosessomlegging og lavere aktivitet i en del næringer. I tillegg har utslippene av bly fra veitrafikk gått dramatisk ned fra 1990 til 1997 på grunn av utfasing av blyholdig bensin. Det har vært mindre variasjon de siste årene blant annet fordi vedfyring og veitrafikk bidrar til en større andel av de totale utslippene enn de gjorde i 1995.

Svingningene i utslippsnivåene de siste par årene kan være påvirket av måleusikkerhet.

Nasjonale og internasjonale forpliktelser

Kvikksølvutslippene redusert med mer enn 20 prosent siden 1995

I 2005 var de nasjonale utslippene av kvikksølv til luft om lag 21 prosent mindre enn i 1995. Nedgangen kan hovedsakelig forklares med reduserte utslipp fra produksjon av ferrolegeringer, nedleggelse av en kjemisk bedrift, samt bedre rensing ved avfallsforbrenningsanlegg. Utslipp fra bruk av produkter (for eksempel kvikksølvtermometre) er også vesentlig redusert. Nedgangen blir oppveid av at utslipp fra bruk av dieselbiler har økt med 57 prosent siden 1995.

I 2005 ble det sluppet ut 693 kg kvikksølv til atmosfæren. Utslippene fra veitrafikk har økt med 8 prosent siste år, på grunn av økt bruk av dieselbiler. Utslippene fra metallproduksjon var lavere i 2005 enn i 2004 som følge av variasjoner i kvikksølvinnholdet i råmaterialene. Dette har ført til at de totale utslippene av kvikksølv var 2 prosent lavere enn året før.

Prosessutslipp fra industrien stod i 2005 for ca 35 prosent av kvikksølvutslippene, utslipp fra veitrafikk, innenriks sjøfart og annen mobil forbrenning stod for 26 prosent, mens avfallsforbrenning utgjorde 11 prosent. Utslipp fra vedfyring i husholdningene og fyring i industrien bidro med 15 prosent, mens utslipp fra bruk av produkter stod for 7 prosent.

Norske miljøvernmyndigheter arbeider for et strengere internasjonalt regelverk for å hindre utslipp av kvikksølv. Langtransportert kvikksølv som kommer med luft fra Asia, Nord-Amerika og Europa er et alvorlig miljøproblem i Arktis. Det er som tidligere nevnt fastsatt et nasjonalt mål om å redusere utslippene av kvikksølv vesentlig innen 2010 sett i forhold til 1995-nivået.

Høyere utslipp av PAH

Av stoffene på miljøvernmyndighetenes prioriteringsliste er det utslipp av PAH som har økt mest. Utslippene er nå 17 prosent høyere enn i 1995. I 2005 ble det sluppet ut 160 tonn polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), 12 prosent mer enn i 2004. Utslippene stammet hovedsakelig fra aluminiumsproduksjon og vedfyring. Økningen fra 2004 til 2005 skyldes økte utslipp fra aluminiumsproduksjon. Utslipp av PAH fra vedfyring i husholdningene har økt med 22 prosent siden 1995, og vedfyring bidro i 2005 med over 30 prosent av totalutslippene.

Utslipp av svevestøv går ned

I 2005 ble det sluppet ut 56 300 tonn svevestøv (PM_{1 0}) til luft. Dette er 5 prosent mindre enn i 2004. Nesten to tredeler, eller 35 400 tonn stammet fra vedfyring, mens prosessutslipp fra industri og bergverk bidro med 20 prosent. Utslipp av svevestøv til luft er redusert med 17 prosent siden 1995.

Om usikkerhet i tallene

Tallene er beregnet av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Statens forurensingstilsyn (SFT). Utslippsdataene er basert på målinger fra store industribedrifter og avfallsanlegg samt beregninger SSB har gjort for resterende utslippskilder med utgangspunkt i produksjonstall eller energiforbruk og utslippsfaktorer. Utslippene er beregnet for alle kjente kilder hvor aktivitetsdata og utslippsfaktorer foreligger.

Det er generelt knyttet stor usikkerhet til utslipp av miljøgifter, først og fremst av måletekniske årsaker. Nivået på utslippstall som er rapportert inn til SFT kan variere fra år til år uten at dette nødvendigvis skyldes reelle endringer i utslippene. SSB har i samarbeid med SFT måttet revidere tallene og vurdere i hvert enkelt tilfelle om det er sannsynlig at en endring er reell eller om den skyldes måleusikkerhet. I tillegg til disse usikkerhetene, har det ofte vært mangelfulle data rapportert fra bedriftene tilbake i tid. Tilbakeberegningene er derfor nødvendigvis basert på en del antagelser.

Tilbakeberegninger

I henhold til retningslinjer for utslippsrapportering, skal utslipp beregnes på nytt, hvis det foreligger ny kunnskap om utslippsfaktorer eller nye forbedrede beregningsmetoder, som for eksempel at nye kilder blir inkludert i utslippsregnskapet. Nye beregninger skal gjøres konsistent for hele tidsserien. Som en følge av at det hvert eneste år gjøres enkelte slike forbedringer i beregningene, publiserer SSB og SFT årlig nye tall helt tilbake til 1990. Det er gjort mindre endringer for de flere av utslippskomponentene.

Dokumentasjon av det norske utslippsregnskapet

SSB publiserer årlig en engelsk rapport som dokumenterer det norske utslippsregnskapet. Rapporten beskriver metoder som er brukt, dokumenterer valg av aktivitetsdata og datakilder og hvilke utslippsfaktorer som blir brukt. Usikkerhetsberegninger og kvalitetskontroller for å sikre gode nok data og er også dokumentert i rapporten. Rapporten vil bli brukt som underlag til de årlige rapportene som sendes med Norges rapporterte tall for utslipp av klimagasser til FNs Klimakonvensjon (UNFCCC), og vil derfor jevnlig bli ajourført. Last ned gjeldende utgave av rapporten her .

På Internett-sidene til Miljøstatus i Norge finnes kan man lese om helse- og miljøeffekter av tungmetaller og organiske miljøgifter.

Andre artikler publisert i dag

Må redusere NOX-utslippene med 21 prosent

Midlertidig nedgang i klimagassutslipp

Les mer:

Om utslippsregnskapet og usikkerheter i publikasjonen NOS Utslipp til luft 1973-2003

Temaside om klima og luftforurensning

Miljøstatus i Norge

Nasjonale utslipp av prioriterte miljøgifter i 1995 og 2003

Flere tall i Statistikkbanken

Tabeller:

• Tabell 1 Utslipp til luft etter næring. Miljøgifter og svevestøv (PM10). 2005