Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Mindre utslipp av svevestøv
Utslippene til luft av svevestøv er blitt redusert med 4 prosent siden 2007 og 31 prosent siden 1990. Utslippene av de fleste miljøgiftene fortsetter også å gå nedover.
Beregningene av utslipp til luft for perioden 1990-2008 er gjort av Statistisk sentralbyrå (SSB) i nært samarbeid med Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, tidligere SFT).
Nedgang for de fleste utslipp etter 1995
Norge har nasjonale mål om reduksjon av utslipp i forhold til nivået på utslippene i 1995, men disse målene er ikke tallfestet. Internasjonalt har vi forpliktelse om å redusere utvalgte miljøgifter i forhold til 1990. Utslipp av svevestøv er redusert med 31 prosent siden 1990. Reduserte utslipp fra vedfyring i husholdninger er hovedårsaken til dette. Det har også gått riktig vei for utslippene av de fleste miljøgiftene. Nedgangen fortsatte fra 2007 til 2008 for de fleste tungmetaller og dioksiner. Den viktigste årsaken til reduksjonen var mindre utslipp fra produksjon av jern, stål og ferrolegering. Utslippene av PAH, krom og kobber økte imidlertid siste år.
Årsaken til nedgangen siden 1995 er først og fremst utslippsreduksjoner innenfor industri og bergverk. Både rensetiltak, prosessomlegging og lavere aktivitet i en del næringer har resultert i reduserte utslipp. Grunnet utfasing av blyholdig bensin gikk i tillegg utslippene av bly fra veitrafikk dramatisk ned fra 1990 til 1996. Svingninger i utslippsnivåene kan være påvirket av måleusikkerhet.
Svevestøvutslippene går ned
59 prosent, eller 28 400 tonn, av svevestøvutslippene i 2008 stammet fra vedfyring . Utslippene fra vedfyring har gått ned med 4 prosent siden 2007 selv om vedforbruket har vært uendret. Dette skyldes en større andel vedovner med ny teknologi. Prosessutslipp fra industri og bergverk bidro med 10 000 tonn eller 20 prosent av svevestøvutslippene i 2008. Svevestøvutslipp fra industri og bergverk har variert mellom 9 000 og 15 000 tonn siden 1990. Motorredskaper og veistøv/dekkslitasje stod for henholdsvis 5 og 4 prosent av utslippene.
Årlige variasjoner i utslipp av PAH
PAH-utslippene økte fra 2007 til 2008, primært på grunn av økte prosessutslipp fra aluminiumsproduksjon; for disse utslippene er det imidlertid store årlige variasjoner. I tillegg var det økte prosessutslipp fra produksjon av jern, stål og ferrolegeringer. Aluminiumsproduksjon forårsaket 54 prosent av utslippene i 2008, mot henholdsvis 37 og 38 prosent i 1990 og 1995, og har altså fått større betydning for totalutslippene av PAH i løpet av perioden. Vedfyring stod for 24 prosent av PAH-utslippene, mens andre større kilder var veitrafikk (7 prosent) og løsemidler (5 prosent).
Blyutslippene går fortsatt ned
Det var en betydelig nedgang i utslipp av bly i perioden 1990 til 1996 på grunn av utfasing av blybensin. Brenselsutslipp fra veitrafikk utgjorde 90 prosent av totalutslippene av bly i 1990, mot 52 og 3 prosent i henholdsvis 1995 og 2008. Fra 2007 til 2008 gikk utslippene av bly ned med 11 prosent, nedgangen skyldes i hovedsak mindre utslipp fra produksjon av jern, stål og ferrolegeringer. Vel 40 prosent av blyutslippene i 2008 var prosessutslipp fra industrien, det aller meste av dette fra produksjon av jern, stål og ferrolegeringer. Andre viktige kilder er slitasje av bremseklosser og bruk av blyholdig flybensin i småfly, som til sammen stod for nesten 40 prosent av utslippene i 2008.
Utslipp til luft av krom, arsen og kadmium sterkt redusert
I tillegg til en kraftig nedgang i utslipp av bly, er utslipp til luft av krom, arsen og kadmium redusert med mer enn 40 prosent siden 1995.
Utslippene av krom var på nesten 2,3 tonn i 2008. Dette er en liten oppgang siden 2007. Forbrenning i treforedlingsindustrien er nå den viktigste kilden for utslipp av krom til luft, og bidro i 2008 med 18 prosent av det totale kromutslippet. Siden 1995 har utslippene av krom blitt redusert med 79 prosent. Nedgangen skyldes i all hovedsak nedleggelse av en bedrift. Prosessutslipp fra produksjon av jern, stål og ferrolegeringer er redusert med 96 prosent siden 1995. Utslipp fra denne kilden utgjorde 12 prosent av de totale kromutslippene i 2008, mot 72 prosent i 1995.
I 2008 ble det sluppet ut 1,5 tonn arsen til luft. Dette er en reduksjon på 6 prosent siden 2007. Variasjon i arsenutslippene de senere årene skyldes varierende arseninnhold i råvarer og reduksjonsmidler som er brukt ved produksjon av metaller. De totale arsenutslippene er nesten halvert siden 1995.
Utslippet av kadmium til luft er uendret fra 2007. Det ble i 2008 sluppet ut 550 kilo kadmium. Vedfyring i husholdninger og forbrenning av treavfall og avlut i treforedlingsindustrien er nå de viktigste kildene for utslipp av kadmium til luft. I 2008 bidro de med henholdsvis 22 og 21 prosent av totalutslippet. Utslippet av kadmium er redusert med 44 prosent siden 1995. Hovedårsaken til nedgangen er mindre prosessutslipp fra produksjon av jern, stål og ferrolegeringer, på grunn av både utslippsreduserende tiltak og noen bedriftsnedleggelser. Denne kilden stod for 13 prosent av totalen i 2008, mot 24 prosent i 1995.
Stabile utslipp av kvikksølv
Det har vært mindre årlige variasjoner i kvikksølvutslippene de siste årene, og fra 2000 har de vært relativt stabile. Utslippene i 2008 var på 625 kilo. Den viktigste utslippskilden er prosesser i forbindelse med produksjon av jern, stål og ferrolegeringer, som stod for 20 prosent av utslippene i 2008.
Økende utslipp av kobber
Utslippene av kobber viser, i motsetning til de andre tungmetallene som utslippsstatistikken omfatter, en økende trend. Økningen skyldes i første rekke større utslipp fra bremseklosser og forbrenningsutslipp fra veitrafikk på grunn av trafikkvekst. Disse utslippene utgjorde henholdsvis 46 og 24 prosent av totalutslippene i 2008. En annen viktig utslippskilde er prosessutslipp fra metallproduksjon, som utgjorde 12 prosent av utslippene i 2008.
Dioksinutslippene kraftig redusert
Utslippene av dioksin er redusert med 67 prosent siden 1995. En stor del av reduksjonen i dioksinutslipp skyldes nedleggelsen av en industribedrift og en gruve, som begge forårsaket betydelige utslipp. I tillegg er utslipp fra avfallsforbrenning redusert med hele 98 prosent fra 1990 til 2008 på grunn av innførte rensetiltak. Siden 2007 har utslippene gått ned med 1 prosent. Det skyldes redusert utslipp fra produksjon av jern, stål og ferrolegering, samt reduserte utslipp fra sjøfart. Den viktigste utslippskilden i 2008 var vedfyring i husholdningene, som forårsaket 31 prosent av totalutslippene, mens brenselsutslipp fra skip og båter og prosessutslipp fra metallproduksjon stod for henholdsvis 19 og 17 prosent.
|
Svevestøv skiller seg fra miljøgifter ved at det først og fremst er et lokalt problem, og at det derfor varierer veldig hvordan ulike lokalmiljø er belastet. En del av støvutslippene fra industrien inneholder miljøgifter og spesielt tungmetaller. Der det er tilfelle er det interessant hvor store støvutslippene er, også ut fra at støvet bidrar til spredning av tungmetaller og miljøgifter. Svevestøv i luft bidrar til dårlig luftkvalitet lokalt, men kan også fraktes over lengre avstander og bidra som bakgrunnsforurensning andre steder. Det er imidlertid viktig å merke seg forskjellen mellom utslipp til luft og lokal luftkvalitet eller konsentrasjoner. Tallene beregnet i dette arbeidet er utslipp til luft, det vil her si den mengden svevestøv som kommer ut fra pipa, eksosrøret eller lignende. Dette må ikke forveksles med lokal luftkvalitet eller konsentrasjoner. Da tenker man på den mengden av stoffene som faktisk kan pustes inn av mennesker. I konsentrasjonsberegninger blir det tatt hensyn til at utslipp fra vedfyring slippes ut høyere enn for eksempel eksos fra bilene, slik at vedfyringsutslipp ofte fortynnes mer før vi kan puste det inn. Derfor er ofte 1 tonn svevestøv fra vedfyring mindre viktig for konsentrasjonen ved bakkenivå enn 1 tonn fra eksos, siden sistnevnte slippes ut i en høyde der menneskene oppholder seg. Været betyr svært mye for effekten av svevestøv på luftkvaliteten. Helserisikoen knyttet til lokal luftforurensning avhenger av hvor høy konsentrasjonen av de forurensede stoffene er, og hvor lenge vi blir utsatt for dem. Det er i all hovedsak astmatikere og personer med luftveislidelser eller hjerte- og karsykdommer som opplever helseeffekter fra svevestøv i Norge. Dessuten er barn og unge, gravide og eldre spesielt følsomme. |
Om utslippsregnskapetAlle utslippstall er beheftet med en viss usikkerhet. På grunn av måleusikkerhet i data rapportert fra bedriftene til Klima- og forurensningsdirektoratet er imidlertid usikkerheten særlig stor for rapporterte utslipp fra industrien. Det skyldes at til dels lave nivåer av miljøgifter i utslippene gir store utfordringer i forhold til nøyaktige målinger av utslippene. Dessuten krever målinger av utslipp som varierer mye i innhold og avgassmengde svært hyppige målinger for å gi et nøyaktig bilde av de faktiske utslippene, ofte hyppigere enn hva som er praktisk og økonomisk gjennomførbart. Les mer om dokumentasjon av utslippsregnskapet . Se også utslipp av klimagasser og forsurende gasser |
Tabeller:
Statistikken publiseres nå sammen med Utslipp til luft.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42