Miljøvernutgifter, 2002

Dette tilsvarte 1 prosent av de store bedriftenes produktinnsats, lønnskostnader og bruttoinvesteringer. Investeringene var rettet mest mot utslipp til luft, mens driftskostnader var høyest for avløp og avfall.

Statistikkene er basert på opplysninger fra en utvalgsundersøkelse av de 1 173 største bedriftene innenfor industri og bergverk, hvor næringer med størst forventet miljøverninvesteringer er best representert i utvalget. Miljøverninvesteringene for disse bedriftene utgjorde i overkant av 70 prosent av totale, estimerte miljøverninvesteringer i industrien. Bruttoinvesteringene i utvalget utgjorde om lag 60 prosent av bruttoinvesteringene for alle industribedrifter, mens driftskostnadene lå i underkant av 55 prosent.

Driftsutgifter mest til avløp og avfall

950 millioner kroner eller rundt 72 prosent av driftsutgiftene til miljøvernformål, var knyttet til avløp og avfall. Dette inkluderte kommunale avgifter og andre avfallsgebyrer. Samtidig utgjorde utgiftene til reduksjon av utslipp til luft 265 millioner, eller rundt 20 prosent av de totale driftsutgiftene. Utgifter til CO₂-avgifter og andre generelle miljøskatter er ikke inkludert.

Fire næringer peker seg ut med høye driftskostnader til miljøvern; metallindustrien, treforedlingsindustrien, oljeraffinerier og kjemisk industri samt nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Disse hadde driftsutgifter i størrelsesorden 200 millioner kroner eller mer. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien lå høyest med 249 millioner kroner. Denne næringen er preget av mange produksjonsenheter, og de aller fleste rapporterte å ha hatt driftsutgifter knyttet til miljøvern, først og fremst på avfalls- og avløpsområdet.

Næringer med høye driftsutgifter til miljøformål har ikke nødvendigvis høyt investeringsnivå til de samme formålene. En forklaring kan være at utgifter til avløp og avfallshåndtering ofte står for store deler av driftsutgiftene, og disse utgiftene løper gjerne uavhengig av bedriftens egne investeringer. Dette mønsteret ser vi særlig for bergverk og utvinning, mineralprodukter og nærings- og nytelsesmiddelindustrien.

Størst investering til luft- og avfallstiltak

Såkalte "end-of-pipe"- eller prosesseksterne investeringer er en viktig del av miljøverninvesteringene, og bedriftene rapporterte 426 millioner kroner i utgifter til slike investeringer i 2002. Investeringer i tiltak rettet mot utslipp til luft var de viktigste, med rundt 45 prosent av de totale prosesseksterne investeringene. Investeringer i avfallstiltak utgjorde på sin side rundt regnet 25 prosent.

En stor del av de prosessinterne investeringene - 72 prosent - var ikke spesifisert på formål. En grunn til dette kan være at det ofte er vanskelig for bedriftene å fordele investeringene etter miljøområde. Av de prosessinterne investeringene som ble rapportert på spesifikke miljøområder, gikk om lag 61 prosent til tiltak som skal begrense utslipp til luft. 28 prosent gikk til tiltak i rensing av avløp/produksjonsvann.

Treforedlingsindustrien rapporterte om 43 millioner kroner i prosessinterne investeringer i 2002. Også for prosesseksterne investeringer hadde treforedlingsindustrien et relativt høyt investeringsnivå med over 87 millioner eller 20 prosent av de totale prosesseksterne investeringene. Totalt sett investerte denne næringen for over 22 800 kroner per sysselsatt i miljøvern.

Metallindustrien stod for den største andelen av de prosesseksterne investeringene, med 190 millioner kroner. I tillegg ble det også rapportert høye prosessinterne investeringer slik at for denne næringen var de samlede miljøverninvesteringene om lag 10 prosent av de totale bruttoinvesteringene i næringen. Metallindustrien alene stod for over halvparten av de totale miljøverninvesteringene for alle industrinæringene.

Metallindustrien hadde også en større andel prosessinterne investeringer enn andre næringer. Treforedling og oljeraffinering og kjemisk industri hadde også høye prosessinterne (renere teknologi) investeringer. De fleste næringer investerte fortsatt mer i såkalte "end-of-pipe"-løsninger enn i renere produksjonsteknologi.

Mer om miljøverninvesteringer

Miljøverninvesteringer rapporteres fra regnskapsåret 2002 fordelt på de to hovedgruppene prosessinterne og prosesseksterne investeringer, mens bare prosesseksterne investeringer ble rapportert i 2001. Prosesseksterne investeringer har som mål å behandle, forhindre, kontrollere eller måle forurensing, mens prosessinterne investeringer er knyttet til renere teknologi i selve produksjonsprosessen.

I forbindelse med rapporteringen har bedriftene gitt en kort beskrivelse av de prosessinterne investeringene. Eksempler på investeringer som ble gjort i 2002, er tiltak for avfallshåndtering, inkludert produksjonsutstyr som utnytter råvarene bedre, og utstyr for gjenvinning av kjølevann. Typisk for slike investeringer er at de gir bedre effektivitet i produksjonen, samtidig som tiltaket har en gunstig miljøeffekt. Det er muligheter for en viss feilrapportering av slike investeringer fordi andelen som er begrunnet med miljøvern kan være vanskelig å anslå. Bedriftene i utvalget har rapportert at de brukte 438 millioner kroner på prosessinterne investeringer i 2002. En stor andel av de prosessinterne investeringene i 2002 var knyttet til store enkeltinvesteringer i metallindustrien.

Tabeller:

• Tabell 1 Miljøverninvesteringer i store bedrifter i industri og bergverk. 2002
• Tabell 2 Driftskostnader til miljøvern i store bedrifter, etter næring og miljøområde