10753_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/miljokostind/arkiv
10753
1,6 milliarder til miljøvern
statistikk
2006-07-11T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Energi og industri
no
miljokostind, Miljøvernutgifter, miljøverninvesteringer, miljøvernutgifter, avfall, avløp, luftforurensing, klima, biologisk mangfold, jordforurensning, grunnvannIndustri og bergverksdrift, Miljøregnskap, Energi og industri, Natur og miljø
false

Miljøvernutgifter2003

Innhald

Publisert:

Du er inne i ei arkivert publisering.

Gå til den nyaste publiseringa

1,6 milliarder til miljøvern

Store bedrifter brukte i 2003 1,6 milliarder på miljøvern, brorparten til rensing av avløp og avfall. Men det investeres også i tiltak for å rense luftutslipp.

For 2003 var det innrapportert rundt 1,6 milliarder kroner i miljøvernutgifter av store bedrifter innenfor industri og bergverk. 1,1 milliarder av dette var driftsutgifter, og 0,5 milliarder ble benyttet til investeringer. Dette tilsvarer omtrent 4,7 prosent av selskapenes totale bruttoinvesteringer og 0,4 prosent av de totale driftsutgiftene. Tallene er basert på et utvalg av de 1 159 største bedriftene innenfor industri og bergverksdrift.

Høyest utgifter til avløp og avfall

Tallene for 2003 viser at det ble brukt mest til tiltak for avløp og avfall. Til sammen utgorde utgiftene til avløp og avfall 1 milliard kroner, eller 64 prosent av de totale miljøvernutgiftene innrapportert for industri og bergverksdrift. Driftsutgifter dominerte disse to formålene og investeringene var betydelig lavere. De to formålene hadde 78 og 28 prosent av driftsutgiftene og investeringene for hele utvalget.

Utgifter til miljøverntiltak, etter formål. 2003. Millioner kroner

Luft/klima hadde også en stor andel av de totale utgiftene til miljøverntiltak, på 19 prosent. Mens det meste av miljøvernutgiftene til avløp og avfall var driftsutgifter, var fordelingen mellom investeringer og driftutgifter for luft/klima, jord og grunnvann og biologisk mangfold og landskap tilnærmet lik.

Mest investeringer til luft/klima

Miljøverninvesteringer etter formål. 2003. Prosent

Tiltak til luft/klima hadde den største andelen av investeringene som kan identifiseres til ett enkelt formål. Samleposten "Annet" var imidlertid størst og årsaken til dette kan være at flere miljøformål kan påvirkes av samme investering, noe som gjør det vanskelig å fordele investeringene på enkeltformål.

Tallene viser at bedriftene investerer mer i tiltak for behandling av forurensing enn til å forhindre at forurensing oppstår. Hele 65 prosent av de innrapporterte investeringene til miljøvern benyttes til prosesseksterne (end-of-pipe) miljøverntiltak. De resterende 35 prosent går til prosessinterne investeringer, det vil si investeringer i selve produksjonsprosessen som fører til renere teknologi enn det som er standard. De prosesseksterne investeringene er imidlertid enklere for bedriftene å tallfeste, og de reelle tallene for prosessinterne investeringer kan være høyere enn det som er oppgitt.

De innrapporterte tallene for investeringer i 2003 er noe lavere for 2002. Årsaken kan være enkelte større investeringsprosjekter som nå er avsluttet. Sammenlignet med fjorårets innrapporterte statistikk, er den prosentvise fordelingen av investeringer mellom de ulike miljøformålene tilnærmet uendret.

Avløp og avfall dominerer driftsutgiftene

Avløp og avfall utgjorde til sammen rundt 78 prosent av driftsutgiftene til miljøverntiltak. Også i 2002 ble driftsutgiftene dominert av disse to formålene, og da med 72 prosent.

Driftsutgifter til miljøvern, etter formål. 2003. Prosent

Andelen av driftsutgiftene til luft/klima i 2003 var lavere enn i 2002. I 2002 var andelen til luft/klima på 20 prosent, mens tilsvarende andel for 2003 var 13 prosent.

Fire næringer dominerer miljøvernutgiftene

Fire næringer utmerker seg med særlig høye utgifter til miljøverntiltak. Dette er metallindustrien, nærings- og nytelsesmiddelindustrien, oljeraffinering og kjemisk industri samt treforedling. Hver av de fire næringene hadde et utgiftsnivå over 200 millioner kroner, og hadde til sammen over 1,3 milliarder kroner i utgifter i 2003, som var 83 prosent av de samlede miljøvernutgiftene. Også i de innrapporterte tallene for 2002 utmerket disse fire næringene seg med særlig høye utgifter til miljøverntiltak.

Investeringer og driftsutgifter til miljøvern i store bedrifter, etter næring. 2003. Millioner kroner

Metallindustrien hadde størst utgifter til miljøvern, både totalt og når det gjelder investeringer. Metallindustrien hadde over 50 prosent av de totale miljøverninvesteringene. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien hadde de nest største totale utgiftene, og den største driftsutgiften på 24 prosent av de samlede innrapporterte driftsutgiftene.

For de andre næringene lå de totale utgiftene under 50 millioner kroner. Næringen med de laveste utgiftene var tekstil, bekledning, lær og lærvarer, med rundt 7 millioner kroner i driftsutgifter og ingen investeringer.

Metallindustrien hadde ca. 25 prosent høyere investeringer enn driftsutgifter, men for de andre næringene var driftsutgiftene høyere enn investeringene.

Mer om statistikk for miljøvernutgifter

Statistikken er basert på en utvalgsundersøkelse av de 1 159 største bedriftene innenfor industri og bergverksdrift. Næringer med størst forventede miljøverninvesteringer er best representert i utvalget. Utvalget dekker 10,9 prosent av antall bedrifter i hele industrien, men står for rundt 70 prosent av bruttoinvesteringene og 62 prosent av driftsutgiftene for hele industrien. 98 prosent av bedriftene i utvalget svarte på undersøkelsen. Siden utvalget i 2003 og 2002 er ulikt er ikke tallene for de to årene direkte sammenlignbare.

Statistikk for miljøvernutgifter er i en utviklingsfase. Tallene for 2003 gjelder kun for et utvalg og er ikke blåst opp for å dekke hele industrien. I løpet av høsten 2006 ønsker vi å publisere statistikk med oppblåste tall for hele industrien for 2002, 2003 og 2004.

Tabeller: