Miljøvernutgifter, 2004

2,8 milliarder av de 3,5 milliardene var driftsutgifter, og 0,7 milliarder ble benyttet til investeringer. Dette tilsvarer omtrent 4 prosent av selskapenes totale bruttoinvesteringer og rundt 1 prosent av de totale driftsutgiftene. Det knytter seg imidlertid høy usikkerhet til tallene, slik at de bør benyttes med varsomhet.

Tiltak for avløp og avfall dominerer de totale miljøvernutgiftene

Det meste av de totale miljøvernutgiftene for 2004 ble brukt til tiltak for avløp og avfall. De totale miljøvernutgiftene til disse to formålene var 2,5 milliarder, eller 72 prosent av de totale miljøvernutgiftene for industri og bergverksdrift. Det aller meste av dette gikk til driftsutgifter (hele 87 prosent av de totale utgiftene), mens investeringene er betydelig lavere (13 prosent av de totale utgiftene). Også i tidligere års innrapporterte tall er det en klar dominans av utgifter til avløps- og avfallshåndtering.

Tiltak mot luftforurensning og klimagassutslipp har også en vesentlig andel av de totale utgiftene til miljøverntiltak, nærmere bestemt 17 prosent. Her er fordelingen mellom investeringer og driftutgifter tilnærmet lik. Også for jord og grunnvann er fordelingen av utgiftene mellom drift og investeringer omtrent lik, men beløpene er langt lavere. For biologisk mangfold og landskap dominerer driftsutgiftene, med hele 97 prosent av de totale utgiftene.

Mest investeringer til luft og klima

Tiltak til luft og klima hadde den største andelen av investeringene, mens avløp og avfall hadde nest største og tredje største andel av investeringene.

Tallene viser at bedriftene investerte mer i tiltak for behandling av forurensning (prosesseksterne investeringer) enn til å forhindre at forurensning oppstår (prosessinterne investeringer). Hele 65 prosent av de innrapporterte investeringene til miljøvern dreide seg om tiltak for behandling av forurensning. De resterende 35 prosent gikk til å forhindre at forurensning oppstår, med andre ord investeringer i selve produksjonsprosessen som fører til renere teknologi enn det som er standard. Det er enklere for bedriftene å tallfeste de prosesseksterne enn de prosessinterne investeringene. De reelle tallene for prosessinterne investeringer kan derfor være noe høyere enn det bedriftene oppga.

Avløp og avfall dominerer driftsutgiftene

Avløp og avfall utgjorde til sammen rundt 78 prosent av driftsutgiftene til miljøverntiltak. Driftsutgiftene ble også dominert av disse to formålene i tidligere års innrapporterte tall. Også i andre land har miljøvernutgiftene til disse to formålene dominert.

Tre næringer dominerer miljøvernutgiftene

Tre næringer utmerket seg med særlig høye utgifter til miljøverntiltak. Det var metallindustrien, nærings- og nytelsesmiddelindustrien, og oljeraffinering og kjemisk industri. Disse tre næringene hadde til sammen over 2,1 milliarder kroner i utgifter i 2004, som var 65 prosent av de samlede miljøvernutgiftene. Også i tallene som ble innrapportert for 2003 utmerket de samme næringene seg med særlig høye utgifter til miljøverntiltak.

Metallindustrien sto for over 28 prosent av de totale miljøvernutgiftene. Oljeraffinering og kjemisk industri hadde de tredje største totale utgiftene, men den største investeringsandelen på 30 prosent av de samlede estimerte investeringene.

For samtlige næringer var driftsutgiftene høyere enn investeringene. Næringen med de laveste utgiftene var møbler, annen industri med rundt 28 millioner kroner i totale utgifter til miljøvern.

Tabeller:

• Tabell 1 Miljøverninvesteringer i store bedrifter i industri og bergverk. 2004.
• Tabell 2 Driftsutgifter til miljøvern i store bedrifter, etter næring og miljøområde. 2004.