Innhald
Publisert:
Du er inne i ei arkivert publisering.
Mer til tiltak for å forhindre utslipp til luft
I 2008 utgjorde samlede utgifter til miljøvern innenfor landbasert industri og bergverk 5,3 milliarder kroner, hvorav 3,2 milliarder gikk til drift og 2,1 milliarder til investeringer. Utgifter til begrensning av utslipp til luft er for første gang største utgiftspost.
Denne statistikken omfatter miljøvernutgifter til drift og investeringer i industri, bergverk, elektrisitetsforsyning, vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet. Statistikk for miljøvernutgifter i petroleumssektoren ble for første gang publisert tidligere i år. Se egen magasinartikkel .
Omfanget av statistikken for miljøvernutgifter og beregningsmetoden er endret fra og med 2008. Dette gjør at sammenlikninger med tidligere årganger ikke kan gjøres for enkeltnæringer (se tekstboks under).
Begrensning av utslipp til luft er største utgiftspost
I tidligere år har utgiftene til miljøvern vært dominert av avfallshåndtering og drift og rensing av avløp og produksjonsvann. I 2008 har imidlertid investeringer i tiltak for å begrense utslipp til luft økt betraktelig. Driftsutgifter og investeringer på dette miljøvernområdet utgjør til sammen 38 prosent av de samlede miljøvernutgiftene. Tiltak mot utslipp til luft er dermed det største miljøvernområdet i 2008.
Avfall og avløp dominerer driftsutgiftene
Av driftsutgiftene på 3,2 milliarder kroner til miljøvern er det fremdeles utgifter til avfallshåndtering samt avløp og produksjonsvann som dominerer, med henholdsvis 48 prosent og 35 prosent hver.
Med unntak av bergverksnæringene og metallindustrien utgjør utgifter til avfallshåndtering samt drift og rensing av avløp og produksjonsvann mer enn 75 prosent av de totale driftsutgiftene til miljøvern innenfor alle næringene. Bergverksnæringene har betydelige driftsutgifter også til opprydding og vern av jord, grunnvann og overflatevann. Det er imidlertid begrensninger av utslipp til luft som dominerer driftsutgiftene til miljøvern innenfor metallindustrien.
Større investeringer til produksjonsteknologi enn til rensing
De samlede miljøverninvesteringene på 2,1 milliarder i 2008 fordelte seg på henholdsvis 0,9 milliarder kroner til investeringer innenfor rensing og oppsamling av forurensing og 1,2 milliarder kroner til investeringer i mer miljøvennlig produksjonsteknologi. (Se Om statistikken for en omtale av usikkerheten i anslagene over miljøvernandelen i investeringer i produksjonsteknologi). Investeringer til tiltak for å begrense utslipp til luft dominerer, med totalt 80 prosent av totale miljøverninvesteringer.
Store variasjoner innenfor næringene
Hvor mye de enkelte bedriftene i hver næring bruker på miljøvern varierer kraftig. For eksempel kan mer enn halvparten av de samlede miljøverninvesteringene i oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri tilskrives en enkelt bedrift. Disse næringene brukte til sammen 1,1 milliarder kroner i investeringer til miljøvern, hovedsakelig innenfor renere produksjonsteknologi for å begrense utslipp til luft.
Mer til energisparing enn klimatiltak
De samlede miljøvernutgiftene rettet mot utslipp til luft var i 2008 på 2,1 milliarder kroner. Av dette gikk 2 prosent direkte til tiltak for å begrense utslipp av klimagasser. Dette utgjør mindre enn én prosent av de samlede miljøvernutgiftene. 17 millioner av disse utgiftene gikk til drift og 25 millioner til investeringer. Investeringene var fordelt på 16 millioner til investeringer i rensing og oppsamling og 8 millioner til renere produksjonsteknologi. Usikkerheten i disse tallene er imidlertid betydelig.
Utgifter til reduksjon av energiforbruket er ikke inkludert i tiltakene for å begrense utslipp av klimagasser. Utgifter til energireduserende tiltak utgjorde 166 millioner kroner, fordelt på 49 millioner til drift og 117 millioner til investeringer.
Ny næringsinndelingFra og med 2008 benyttes en revidert standard for næringsgruppering av foretak og bedrifter . Dette har medført endringer i grunnlaget for statistikken ved at noen bedrifter ikke lenger er inkludert, samt at andre er kommet til. Dermed har det oppstått en viss grad av diskontinuitet i statistikken for miljøvernutgifter. Med hensyn til antall bedrifter er det i første rekke bedrifter i næring 58 (forlagsvirksomhet) som ikke lenger er inkludert i statistikk for miljøvernutgifter i industri og bergverk fra og med 2008. Næringshovedområdene D og E (elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning, samt vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet) inngår i statistikken fra 2008, med unntak av materialgjenvinning. Denne næringen inngår i hovedområde E og var med i statistikken for 2002-2007, men er unntatt fra og med 2008. Beregnet etter den nye næringsinndelingen ville de samlede miljøvernutgifter i 2007 vært på 3,6 milliarder kroner, med henholdsvis 2,7 milliarder i driftsutgifter og 0,9 milliarder i investeringer. Effekten av omleggingen er dermed at de samlede miljøvernutgifter i forhold til beregninger etter den gamle næringsinndelingen ville blitt redusert med henholdsvis 277 og 209 millioner kroner, det vil si om lag 7 prosent og 5 prosent. Av dette utgjør bortfallet av næring for materialgjenvinning alene henholdsvis 215 og 167 millioner kroner. Hovedområdene D og E (unntatt materialgjenvinning) utgjorde i 2008 til sammen 147 millioner kroner. Disse bedriftene var ikke med i 2006 og 2007. Bedriftene her bidrar lite til de samlede miljøvernutgifter for industri og bergverk. Overgang til ny næringsinndeling påvirker i liten grad statistikken for de samlede miljøvernutgifter i industri og bergverk. Sammenlikninger fra 2002-2007 med 2008 for de enkelte næringsgrupper er derimot problematisk. Beregnet etter ny næringsinndeling ville de samlede miljøvernutgifter i 2007 vært på 3,6 milliarder kroner med henholdsvis 2,7 milliarder i driftsutgifter og 0,9 milliarder i investeringer. Det har dermed vært en økning i driftsutgiftene på 21 prosent og 132 prosent i investeringene til miljøvern. I tillegg til endret næringsinndeling, omfatter statistikken fra og med 2008 utgifter til både tiltak mot utslipp av klimagasser og andre utslipp til luft. Tidligere var disse samlet i ett og samme miljøområde for ”utslipp til luft”. Dessuten er også utgifter til energibesparende tiltak oppgitt, siden slike tiltak har en direkte eller indirekte betydning for norske klimagassutslipp. |
Tabeller:
Kontakt
-
Martin Lundeby Grimstad
E-post: martin.grimstad@ssb.no
tlf.: 90 66 47 43
-
Trine Heill Braathu Randen
E-post: trine.heill.braathu.randen@ssb.no
tlf.: 91 10 67 45