Farlig avfall, 1999-2010

Økt innsamling og bedre rapportering antas å være hovedårsakene til den kraftige veksten, samtidig kan noe av økningen forklares med at flere typer avfall er blitt regnet som farlige i løpet av perioden. Det er et politisk mål å sikre at mest mulig farlig avfall kommer inn til forsvarlig behandling, dette for å hindre skader på mennesker og natur.

Oljeholdig avfall dominerer

Total mengde innsamlet oljeholdig avfall var 450 000 tonn i 2010. Med dette er oljeholdig avfall blitt den klart største typen farlig avfall i Norge. Omregnet til ren olje utgjør dette 43 000 tonn smøreolje, i tillegg til råolje i oljeboringsavfall og kassert fyringsolje.

Av den totale mengden oljeholdig avfall var 246 000 tonn oljeboringsavfall fra sokkelen, som økte med hele 85 prosent fra året før. Økningen skyldes i stor grad tekniske problemer som gjorde at avfallet ikke kunne injiseres i brønnen, men måtte føres til land. Farlig avfall fra oljeboring dreier seg i hovedsak om naturlige masser som vann og grus, som er forurenset med olje og kjemikalier.

Tungmetallholdig avfall og forurensede mineralske masser økte igjen etter to års nedgang, denne typen avfall utgjorde 400 000 tonn i 2010. Hoveddelen av dette er slagg fra industrien, men også andre avfallstyper som impregnert trevirke, batterier og brukt blåsesand inngår.

Minst 94 prosent til godkjent håndtering

Det gjøres beregninger på hvor mye farlig avfall som går til godkjent håndtering og ukjent håndtering, det sistenevnte innebærer at avfallet ikke er registrert innlevert til godkjent mottager. Ifølge beregningene gikk om lag 94 prosent av det farlige avfallet til godkjent håndtering i 2010, mot 93 prosent året før.

31 prosent¹ av avfallet som gikk til godkjent behandling, ble gjenvunnet, det vil si materialgjenvunnet eller energiutnyttet. 69 prosent ble sluttbehandlet, hovedsakelig stabilisert gjennom kjemisk og fysisk forbehandling og lagt på spesialdeponi. Behandling i utlandet er da regnet med, men ikke lagerendringer.

Mengden farlig avfall til ukjent håndtering var om lag 2 000 tonn høyere i 2010 enn i 2009. Årsaken til dette er at mengden oljeholdig avfall til ukjent håndtering økte med 10 000 tonn fra fjoråret. Det igjen skyldes lavere innsamling av oljeholdig avfall fra andre virksomheter enn oljeboring i 2010, sammenlignet med fjoråret. Det var derimot en nedgang i mengden ukjent håndtering av farlige komponenter fra EE-avfall og kreosotholdig trevirke på om lag 5 000 og 2 000 tonn, som blant annet skyldes økt innsamling av disse fraksjonene.

Siden toppen i 2004 har mengden farlig avfall til ukjent håndtering avtatt med 41 000 tonn, eller 36 prosent. Hovedårsakene er økt innsamling av oljeholdig farlig avfall over tid, samt nedgang i oppstått mengde avfall fra kreosotholdig trevirke. Det har også vært en økt innsamling av EE-avfall og avfall som inneholder miljøgiften PCB.

Mer grensekryssende transport

Norge tok imot 380 000 tonn farlig avfall fra utlandet i 2010, en økning på 39 prosent fra året før. Samtidig økte eksporten med 13 prosent, til 170 000 tonn. Importen domineres av tungmetallholdig avfall og forurensede masser til deponering i Norge. Det er først og fremst organiske avfallstyper, som kreosotimpregnert tre og plast med bromerte flammehemmere eller ftalater, som gjør at eksportmengden økte. Samarbeid med naboland er viktig i behandlingen av farlig avfall, fordi det kreves spesialisert behandling på relativt små avfallsstrømmer.

Mesteparten av det farlige avfallet behandles likevel i Norge. Om lag 85 prosent av det farlige avfallet som gikk til godkjent behandling i 2010, tilsvarende 990 000 tonn, ble behandlet i Norge. Import og eksport av farlig avfall må godkjennes av myndighetene, for å sikre forsvarlig behandling i mottakerlandet.

Industrien leverte 612 000 tonn farlig avfall til godkjent behandling i 2010, inkludert behandling på eget anlegg. Dette utgjør over halvparten av alt farlig avfall i Norge. Bergverk og utvinning, som omfatter oljeutvinning, bidro med en fjerdedel. Husholdningene var registrert med 31 000 tonn farlig avfall til godkjent behandling i 2010, en økning på 2 000 tonn fra året før. Impregnert trevirke, maling og spillolje utgjør de største mengdene fra husholdninger.

Mindre farlig avfall fra Svalbard

Det leveres årlig om lag 100 til 300 tonn farlig avfall fra Svalbard. Mengden varierer fra år til år, og har sunket de siste to årene. Over halvparten er oljeholdig avfall. I 2010 var mengden 120 tonn, hvorav 65 prosent var oljeholdig avfall. Avfallet fraktes til fastlandet for behandling.

Tabeller:

• Tabell 1 Farlig avfall levert til godkjent behandling 1999-2010, etter materiale. 1 000 tonn.
• Tabell 2 Farlig avfall til ukjent håndtering 1999-2010, etter materiale. 1 000 tonn.
• Tabell 3 Farlig avfall til godkjent behandling og ukjent håndtering 1999-2010, i alt og derav nye typer. 1 000 tonn
• Tabell 4 Farlig avfall levert til godkjent behandling 2003-2010, etter behandling. 1 000 tonn
• Tabell 5 Farlig avfall levert til godkjent behandling 1999-2010, etter kilde. 1 000 tonn