Farlig avfall, 2014

Trenden er altså at veksten i farlig avfall til godkjent behandling er relativt høy sammenlignet med veksten i økonomien og befolkningsutviklingen.

Ved å fordele de 1,38 millionene tonn levert fra alle samfunnssektorer til godkjent behandling i 2014 utover på befolkningen, vil man få nærmere 270 kilo farlig avfall per person.

97 prosent til godkjent behandling

Farlig avfall inneholder ulike helse- og miljøfarlige stoffer. Det er derfor viktig å sikre at mest mulig farlig avfall leveres inn separat til forsvarlig behandling for dermed å hindre skader på mennesker og naturmiljø.

I tillegg til de 1,38 millioner tonn til godkjent behandling, gjøres det også egne estimater for mengde farlig avfall til ukjent håndtering. Denne mengden er for 2014 anslått til om lag 43 000 tonn. Det betyr at 97 prosent av det farlige avfallet som antas generert har gått til godkjent behandling mens de resterende 3 prosent har gått til ukjent håndtering.

Av totalmengden til godkjent behandling, ble i underkant av 42 prosent av avfallet gjenvunnet: hvorav 23 prosent ble materialgjenvunnet, mens 19 prosent ble energiutnyttet. De resterende 58 prosentene ble sluttbehandlet. Eksport av farlig avfall inngår i disse tallene, men ikke importen som er trukket ut av tallgrunnlaget før sammenstilling.

Eksport av farlig avfall øker fortsatt

Det har vært en tydelig økning i eksporterte mengder farlig avfall fra Norge de siste par årene. I 2014 sendte Norge cirka 420 000 tonn farlig avfall til behandling i utlandet. Det er en økning på 15 prosent fra året før. Samme år importerte Norge nærmere 170 000 tonn farlig avfall, og det er en nedgang på 40 prosent sammenlignet med året før.

Importen er dominert av tungmetallholdig avfall og forurensede masser til deponering i Norge, mens eksporten består i hovedsak av ulike typer oljeavfall, men også noe prosessvann og tungmetallholdig avfall.

Import og eksport av farlig avfall må godkjennes av myndighetene, i den hensikt å sikre forsvarlig behandling i mottakerlandet.

Olje- og tungmetallholdig avfall dominerer

I 2014 utgjorde oljeholdig avfall og tungmetallholdig avfall omtrent like store mengder farlig avfall til godkjent behandling, med cirka 480 000 tonn hver. Oljeholdig avfall består i stor grad av oljebasert borevæske og oljeemulsjoner som stammer fra oljeboringsaktiviteter på kontinentalsokkelen, mens det tungmetallholdige består mye av slagg, støv og flyveaske fra industrien, men også andre avfallstyper som CCA-impregnert trevirke, uorganiske salter og brukt blåsesand inngår.

620 000 tonn fra industrien

Industrien leverte 620 000 tonn farlig avfall til godkjent behandling i 2014, inkludert behandling på eget anlegg. Dette utgjør omtrent 45 prosent av alt farlig avfall i Norge. En annen stor bidragsyter er næringen bergverk og utvinning, som blant annet omfatter norsk oljeutvinning. Denne næringen stod for nærmere 340 000 tonn farlig avfall.

Det er estimert at cirka 40 000 tonn farlig avfall levert til godkjent behandling stammer fra husholdningene (basert på deklareringer av farlig avfall). Dersom man fordeler denne mengden utover landets innbyggere, tilsvarer det cirka 8 kilo farlig avfall per person. De største mengdene fra husholdningene er impregnert trevirke, maling og spillolje.

Mindre farlig avfall fra Svalbard

Mengden farlig avfall på Svalbard varierer en del fra år til år. De siste årene har det vanligvis blitt levert mellom 100 og 300 tonn farlig avfall fra Svalbard. I 2014 var mengden cirka 160 tonn, hvorav oljeholdig avfall utgjorde hele 72 prosent. Avfallet fraktes til fastlandet for behandling der.