Farlig avfall, 2015

Veksten i farlig avfall som har oppstått i Norge og levert til godkjent behandling er relativt stor sammenlignet med veksten i økonomien og befolkningsutviklingen. 

31 prosent til gjenvinning

Av totalmengden levert til godkjent behandling ble i underkant av 31 prosent av avfallet gjenvunnet, hvorav 14 prosent ble materialgjenvunnet, mens 17 prosent ble energiutnyttet. De resterende 69 prosentene ble sluttbehandlet. 

Eksport av farlig avfall inngår i de 1,41 millioner tonnene til godkjent behandling, men ikke importen av slikt avfall. Tallet for godkjent behandling omfatter derfor kun norsk generert farlig avfall. 

Ukjent håndtering i 2015 er «ukjent»

Farlig avfall inneholder ulike helse- og miljøfarlige stoffer. Det er derfor viktig å sikre at mest mulig farlig avfall leveres inn separat til forsvarlig behandling for dermed å hindre skader på mennesker og naturmiljø. 

I tillegg til de 1,41 millioner tonn til godkjent behandling vil det også være noe farlig avfall som går til ukjent håndtering. SSB har imidlertid for 2015-årgangen valgt ikke å publisere tall for dette siden beregningsmetoden er under revisjon og har behov for oppdatering. 

Eksporten redusert med 22 prosent

Etter at eksporterte mengder farlig avfall fra Norge til behandling i utlandet har økt betydelig de siste par årene, utgjør imidlertid 2015 et aldri så lite unntak med en reduksjon på nærmere 22 prosent sammenlignet med året før Eksporten i 2015 lå på 330 000 tonn. Samme år importerte Norge nærmere 260 000 tonn farlig avfall, en økning på 48 prosent fra året før. 

Importen er dominert av tungmetallholdig avfall til deponering i Norge, dels også noe spillolje til forbrenning. Eksporten består i hovedsak av ulike typer oljeavfall, men også noe prosessvann og tungmetallholdig avfall. Import og eksport av farlig avfall må godkjennes av myndighetene, i den hensikt å sikre forsvarlig behandling i mottakerlandet. 

Olje- og tungmetallholdig avfall dominerer

I 2015 utgjorde oljeholdig avfall den største mengden farlig avfall til godkjent behandling med cirka 510 000 tonn. Deretter følger tungmetallholdig farlig avfall med cirka 470 000 tonn. 

Oljeholdig avfall består i stor grad av oljebasert borevæske og oljeemulsjoner som stammer fra oljeboringsaktiviteter på kontinentalsokkelen, mens det tungmetallholdige består mye av metallhydroksidslam, slagg, støv og flyveaske fra industrien, men også andre avfallstyper som CCA-impregnert trevirke, uorganiske salter og brukt blåsesand inngår. 

540 000 tonn fra industrien

Industrien leverte 540 000 tonn farlig avfall til godkjent behandling i 2015, inkludert behandling på eget anlegg. Dette utgjør omtrent 38 prosent av alt farlig avfall i Norge. En annen stor bidragsyter er næringen bergverk og utvinning, som blant annet omfatter norsk oljeutvinning. Denne næringen stod for i underkant av 330 000 tonn farlig avfall. 

Det er estimert at cirka 47 000 tonn farlig avfall levert til godkjent behandling stammer fra husholdningene (basert på deklareringer av farlig avfall). Dersom man fordeler denne mengden utover landets innbyggere, tilsvarer det cirka 9 kilo farlig avfall per person. De største mengdene fra husholdningene er impregnert trevirke, maling og spillolje. 

Mindre farlig avfall fra Svalbard

Mengden farlig avfall på Svalbard varierer erfaringsmessig en del fra år til år, og de siste årene har det vanligvis blitt levert mellom 100 og 300 tonn farlig avfall fra øya. I 2015 var mengden fra Svalbard cirka 120 tonn, en reduksjon på 28 prosent sammenlignet med året før. Avfallet fraktes til fastlands-Norge for behandling der. Oljeholdig avfall utgjorde hele 77 prosent av det farlige avfallet fra Svalbard.