Farlig avfall, 2002-2003

Alle som skal kvitte seg med farlig avfall, skal levere dette til godkjent mottak. For å sikre en miljøriktig behandling av avfallet, er det også opprettet returordninger og gitt ut informasjon. Dette har ført til økt innlevering, men fremdeles går store mengder farlig avfall til ulovlig håndtering og utgjør en fare for miljøet.

100 000 tonn håndtert ulovlig?

Det oppsto nær 800 000 tonn farlig avfall i Norge i 2003, viser foreløpige beregninger fra Statistisk sentralbyrå. Av dette ble nær 700 000 tonn levert og håndtert på forskriftsmessig vis. Resten av avfallet ble håndtert ulovlig, eller kan ikke gjøres rede for. Det betyr at så mye som 100 000 tonn farlig avfall kan ha blitt håndtert ulovlig i 2003, en dobling fra året før. Økningen skyldes at nye typer avfall er blitt regnet som farlige. Gamle kjenninger som PCB-holdige glassruter og spillolje utgjør imidlertid fortsatt betydelige mengder.

Mer til miljøriktig behandling

Vel 690 000 tonn farlig avfall ble levert til godkjent håndtering i 2003, mot vel 560 000 tonn i 1999. Økningen var størst siste år. Økningen kan skyldes at det oppsto mer farlig avfall i 2003 enn årene før. Den kan også skyldes at en større del av avfallet ble tatt hånd om på godkjent vis. Nærmere beskrivelse av trender og detaljer kommer ved publisering av endelige tall.

PCB - fortsatt en miljøversting

En av de største forurensningskildene vi har i dag, er PCB-holdige isolerglassruter. Det ble opprettet en egen returordning for slike ruter i 2003, slik at de ca. 7 000 tonnene med PCB-holdige ruter som skiftes ut årlig, kan leveres til samme pris som vanlige glassruter. Selv om innsamlingen økte fra 2002 til 2003, ble kun 1 000 tonn PCB-ruter samlet inn igjen dette året. Resten, som utgjør 10 000 kg omregnet til ren PCB, havnet i stor grad sammen med vanlig avfall og ble behandlet uten spesialtilpasset rensing.

PCB finnes også i betong, fugemasse og elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter). Avfall fra disse produkttypene utgjør anslagsvis 600 tonn årlig, og en stor del av dette leveres til godkjent behandling.

Oljeholdig avfall - innsamlingen flater ut

Omkring 200 000 tonn oljeholdig avfall som spillolje og sloppvann fra skip, oppstår i Norge hvert år. Mer enn 40 000 tonn av dette avfallet håndteres på ukjent vis, og kan derfor være håndtert ulovlig. Dette avfallet består av 20 til 25 prosent olje og resten vann og diverse forurensninger. Det eksisterer en returordning for spillolje, og siden 2001 har innleveringsgraden ligget stabil på om lag 80 prosent. Målet er at minst 90 prosent av oljen skal samles inn.

Trykkimpregnert tre - store mengder, usikker miljøvirkning

De største mengdene på avveie er trykkimpregnert tre. Trykkimpregnert tre er nylig klassifisert som farlig avfall. Selv om det i dag finnes en rekke miljøvennlige alternativer som ikke gir farlig avfall, inneholder mye av det kasserte trevirket farlige stoffer. De vanligste impregneringsmidlene i eldre trevirke er kreosot og CCA. Kreosot er et tjæreprodukt og er kreftfremkallende. CCA inneholder blant annet arsen og krom, som begge er svært giftige. Treavfall som er impregnert med kreosot eller CCA, utgjør i dag om lag 50 000 tonn, og mengdene er ventet å øke betraktelig de nærmeste årene. Kun 3 prosent går i dag til særskilt behandling. Resten går hovedsakelig til forbrenning ved anlegg for vanlig avfall, noe som er i strid med dagens lovverk.

Man har fryktet at dette kan gi betydelig forurensning, og derfor er trykkimpregnert trevirke blant de typene farlig avfall som er høyest prioritert. Nye analyser viser imidlertid at trykkimpregnert treavfall som forbrennes ved anlegg for vanlig avfall, ikke gir høyere utslipp av miljøfarlige stoffer enn vanlig avfall. Dette har blant annet ført til at et arbeid med å etablere en ny returordning for trykkimpregnert trevirke, er innstilt.

Annet prioritert avfall

Avfall som inneholder bromerte flammehemmere ble ikke regnet som farlig avfall før 1. januar i 2004 og er derfor holdt utenom tallene ovenfor. Bromerte flammehemmere er imidlertid høyt prioritert av myndighetene på grunn av alvorlige giftvirkninger, og vi har derfor forsøkt å anslå mengdene.

Grove overslag tyder på at det oppstår om lag 2 000 til 4 000 tonn avfall fra bromerte flammehemmere årlig. Dette kommer i hovedsak fra kretskort og plastkabinetter til tv-apparater, datautstyr, mobiltelefoner, m.m. Også myke plastdeler i biler og EE-produkter inneholder bromerte flammehemmere. Avfallsmengdene fra denne typen avfall er store og kan dreie seg om ca. 50 000 tonn årlig. Konsentrasjonen er imidlertid under dagens grense for farlig avfall. Omregnet til rent stoff utgjør avfallsmengdene til sammen om lag 200 til 250 tonn bromerte flammehemmere årlig. Godt over halvparten samles inn via retursystemet for kasserte EE-produkter.

Tabeller:

• Tabell 1 Total mengde farlig avfall, etter håndtering. 1999-2003*. Tonn
• Tabell 2 Farlig avfall til ukjent håndtering, etter materiale. 1999-2003*. Tonn
• Tabell 3 Farlig avfall til godkjent håndtering, etter materiale. 1999-2003*. Tonn
• Tabell 4 Farlig avfall til godkjent håndtering, etter næring. 1999-2003*. Tonn