Farlig avfall, 2003

Farlig avfall som ikke kommer inn til forsvarlig behandling, kan være en trussel for både helse og miljø. Det er derfor en politisk målsetting i Norge å sørge for at praktisk talt alt farlig avfall kommer inn til forsvarlig behandling. Statistisk sentralbyrå har i den forbindelse opprettet en ny årlig skjemaundersøkelse. Statistikk over farlig avfall har tidligere vært basert på registerdata over innlevert farlig avfall ( Se tidligere publisert 25.06.04 ). Med den nye skjemaundersøkelsen kan det lages statistikk over de ulike formene for godkjent behandling av farlig avfall i Norge, og samtidig forbedre grunnlaget for å beregne mengden farlig avfall som håndteres på ukjent vis og som dermed kan ha havnet i naturen. Denne artikkelen beskriver resultatene fra den nye skjemaundersøkelsen.

Større mengder til godkjent behandling

I 2003 var det 150 bedrifter som behandlet farlig avfall på godkjent vis i Norge. Rene transportører og innsamlere er da holdt utenom, mens deponier for vanlig avfall med spesialtillatelse for enkelte typer farlig avfall er tatt med. I tillegg eksporterte 18 bedrifter eget farlig avfall direkte til utlandet. Til sammen behandlet disse bedriftene 782 000 tonn farlig avfall.

I 2003 gikk 65 prosent av det farlige avfallet til sluttbehandling (figur 1), det vil si behandling uten at ressursene i avfallet utnyttes. Mesteparten av dette gikk til særskilt tilrettelagte deponier, vanligvis etter å ha blitt stabilisert gjennom kjemiske reaksjoner.

6 prosent av det farlige avfallet ble materialgjenvunnet i Norge, mens 9 prosent ble forbrent med energiutnyttelse. I tillegg ble 10 prosent eksportert, og noe av dette ble også materialgjenvunnet. Flere typer farlig avfall, deriblant slagg og blåsesand, egner seg dårlig til både materialgjenvinning og energiutnyttelse. Det er sannsynligvis den viktigste grunnen til at såpass lite farlig avfall energiutnyttes eller materialgjenvinnes.

Resultatene fra den nye undersøkelsen viser at mengden farlig avfall til godkjent behandling må justeres opp med om lag 90 000 tonn sammenlignet med tidligere beregninger fra Statistisk sentralbyrå. Av den grunn må det også antas at betydelig mer farlig avfall oppsto i 2003 enn de tidligere beregningene viste. Det kan samtidig se ut til at mengden til ukjent håndtering må justeres ned. Mangelfull registrering av farlig avfall som kommer inn til godkjent behandling, antas å være hovedårsaken til endringene. Endelige tall for farlig avfall totalt og til ukjent håndtering kommer ved neste publisering.

Usikkerhet i datamaterialet

Enkelte bedrifter har tillatelse til å tappe av vann fra oljeholdig avfall som sloppvann og spillolje, men er ikke inkludert i undersøkelsen (se "Om statistikken"). Det er også usikkerhet knyttet til endringer i lagerbeholdningen hos behandlingsbedriftene. Samlet sett antas disse usikkerhetene å peke oppover, slik at mengden farlig avfall til godkjent behandling ligger noe over 782 000 tonn.

Undersøkelsen er gjennomført med bidrag fra Statens forurensningstilsyn. Øvrig statistikk om farlig avfall samt andre relaterte avfallsstatistikker finnes i Statistikkbanken .

Tabeller:

• Tabell 1 Mengde farlig avfall mottatt for godkjent behandling, etter behandlingstype og materiale. 2003