Farlig avfall, 1999-2009

Økt innsamling og bedre rapportering antas å være hovedårsaker til den store veksten siden 1999. Det antas også å ha vært en viss vekst i oppstått mengde farlig avfall, i takt med den økonomiske veksten. Det er et politisk mål å begrense mengden farlig avfall som oppstår, for å redusere risikoen for utslipp av miljøgifter til naturen.

De avfallstypene det oppsto mest av, er tungmetallholdig avfall og forurensede mineralske masser. Denne avfallskategorien utgjorde 380 000 tonn i 2009, eller 37 prosent av alt farlig avfall til godkjent behandling. Oljeholdig avfall utgjorde også 37 prosent, mens 15 prosent var etsende avfall, i første rekke fortynnet syre.

Mengden tungmetallholdig avfall og forurensede mineralske masser har avtatt betydelig de siste to årene, med 167 000 tonn, eller 31 prosent. Nedgangen skyldes blant annet opprydning i store, sterkt forurensede industritomter i 2006 og 2007, som ga forbigående store mengder farlig avfall fra forurenset masse disse årene. Mengden oljeholdig avfall har på sin side økt med 91 000 tonn, eller 32 prosent, i samme periode, som følge av en sterk økning i innsamlet oljeholdig slop fra blant annet skip og oljeutvinning.

Mindre til ukjent håndtering

Det gjøres beregninger på hvor mye farlig avfall som går til ukjent håndtering, det vil si at avfallet ikke er registrert innlevert til godkjente anlegg. Disse beregningene er usikre. Ifølge disse beregningene gikk 2 000 tonn mindre av farlig avfall til ukjent håndtering i 2009 enn i 2008. Siden toppen i 2004 har mengden farlig avfall til ukjent håndtering avtatt med 43 000 tonn, eller 38 prosent. Hovedårsakene er økt innsamling av oljeholdig farlig avfall, samt at beregningene viser nedgang i mengde avfall som oppstår fra kreosotholdig trevirke.

En fornyelse av regelverket i 2003 førte til at flere avfallstyper ble regnet som farlige, deriblant impregnert trevirke, eternittplater (asbestsement) og plast med bromerte flammehemmere. Det ble registrert 48 000 tonn slike nye typer farlig avfall til godkjent behandling i 2009, over dobbelt så mye som i 2003.

I samme periode ble mengden til ukjent håndtering av de samme avfallstypene redusert med nær en tredjedel, til 33 000 tonn. Regelendringen fører til et brudd i tidsserien for farlig avfall generelt mellom 2002 og 2003.

De gamle typene farlig avfall, som ikke ble berørt av regelendringen i 2003, utgjorde 39 000 tonn til ukjent håndtering i 2009. Den langsiktige trenden er også her en nedgang, tilsvarende 31 prosent siden 1999. Oljeholdig avfall, som spillolje, slam fra tankrensing og slopvann fra skip, utgjør om lag fire femtedeler av mengden gamle typer farlig avfall til ukjent håndtering.

Det antas at usikkerhet i beregningene knyttet til bl.a. lagerendringer er hovedårsaken til kortsiktige variasjoner i mengden farlig avfall til ukjent håndtering, mens den langsiktige nedgangen skyldes økt innsamling av farlig avfall.

Eksporten mer enn doblet på to år

Myndighetene har som mål å sikre tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet for farlig avfall. Dette innebærer å kunne behandle avfallet i Norge, eller ha trygge alternativer i utlandet der dette er mer hensiktsmessig. Mengden eksportert farlig avfall er mer enn doblet siden 2007, og utgjorde i 2009 154 000 tonn. Dette skyldes økt eksport av blant annet oljeholdig avfall, prosessvann med høyt innhold av farlige stoffer og impregnert trevirke.

En stor overvekt av det farlige avfallet behandles likevel i Norge. Om lag 85 prosent av det farlige avfallet som gikk til godkjent behandling i 2009, tilsvarende 850 000 tonn, ble behandlet i Norge. I tillegg ble det behandlet nær 100 000 tonn som har ligget på lager fra tidligere år.

Til sammen 22 prosent av det farlige avfallet ble gjenvunnet, dvs. materialgjenvunnet eller energiutnyttet, mens resten ble sluttbehandlet, hovedsakelig stabilisert gjennom kjemisk og fysisk forbehandling og lagt på deponi. Behandling i utlandet er da regnet med. Denne fordelingen var den samme som i 2008.

Det ble i tillegg importert 268 000 tonn farlig avfall til Norge i 2009, tilsvarende 20 prosent av alt farlig avfall som ble behandlet ved norske anlegg. 38 prosent av de importerte mengdene ble materialgjenvunnet eller energiutnyttet.

Mindre fra industri, mer fra andre næringer

Industrien leverte 583 000 tonn farlig avfall til godkjent behandling i 2009, inkludert behandling på eget anlegg. Dette utgjorde 57 prosent av alt farlig avfall til godkjent behandling dette året. Mengden farlig avfall i industrien gikk ned med 47 000 tonn fra 2008. I andre viktige næringer som bergverk og utvinning, bygg og anlegg, samt tjenesteytende næringer, økte mengdene betydelig, med mellom 39 og 48 prosent fra 2008 til 2009.

Den største endringen finner vi imidlertid i kategorien ”ukjent kilde”, som gikk ned fra 184 000 til 9 000 tonn. Nedgangen skyldes dels forbedringer i registreringen av innlevert farlig avfall, og dels at omleggingen til ny næringsklassifisering i 2008 forbigående økte mengden farlig avfall som ikke kan knyttes til noen bestemt næring. Nedgangen i mengden fra ukjent kilde kan bidra til å forklare økningen i mengden fra bergverk og utvinning, bygg og anlegg, samt tjenesteytende næringer.

Husholdningene leverer stadig mer

Husholdningene leverte 24 000 tonn farlig avfall til godkjent behandling i 2009, en svak økning på 2 prosent fra året før. Impregnert trevirke, maling og spillolje utgjør de største mengdene. Mengden som går til ukjent håndtering fra husholdningene, ser ut til å ha gått betydelig ned de siste årene, fra anslagsvis 12 000 tonn i 2003 til 2 000 tonn i 2009. Disse beregningene har en noe høyere usikkerhet enn tallene for godkjent håndtering.

Det oppstår i tillegg betydelige mengder elektrisk og elektronisk avfall, for eksempel hvitevarer og mobiltelefoner. Slikt avfall regnes ikke som farlig avfall, men inneholder farlige komponenter og skal derfor leveres separat, til forhandlerleddet eller godkjent avfallsmottak.

Svakt stigende levering fra Svalbard

Det leveres årlig om lag 100 til 300 tonn farlig avfall fra Svalbard. Mengden varierer fra år til år, men er noe stigende. Mer enn to tredjedeler er oljeholdig avfall. I 2009 var mengden 180 tonn, hvorav 78 prosent var oljeholdig avfall. Avfallet fraktes til fastlandet for behandling.

Tabeller:

• Tabell 1 Farlig avfall til godkjent behandling 1999-2009, etter materiale. 1 000 tonn.
• Tabell 2 Farlig avfall til ukjent håndtering 1999-2009, etter materiale. 1 000 tonn.
• Tabell 3 Farlig avfall til godkjent behandling og ukjent håndtering 1999-2009, i alt og derav nye typer . 1 000 tonn.
• Tabell 4 Farlig avfall til godkjent behandling 2003-2009, etter behandling. 1 000 tonn
• Tabell 5 Farlig avfall til godkjent behandling 1999-2009, etter kilde. 1 000 tonn.