Kommunal vannforsyning, 2005

Ifølge rapporteringen til Folkehelseinstituttets Vannverksregister for 2005 var 3,93 millioner av landets innbyggere tilknyttet i alt 1 016 kommunale vannverk (status per 1. juni). Dette tilsvarer 85 prosent av befolkningen.

"Alle" fikk tilfredsstillende rent vann

I 2005 hadde 99 prosent av innbyggerne tilknyttet kommunale vannverk tilfredsstillende hygienisk kvalitet på vannet med hensyn til tarmbakterien Escherichia coli (E.coli). Sammenlignet med 2004, har andelen økt med 4 prosentpoeng. E.coli er en vanlig tarmbakterie i mennesker og dyr, og benyttes som indikator på eventuell tilstedeværelse av sykdomsbakterier i drikkevannet (fekal påvirkning). Det er ønskelig at E.coli i drikkevannet er totalt fraværende, eller at nivået er så lavt som mulig.

Farge og pH er andre sentrale kvalitetsindikatorer for drikkevann. I 2005 fikk henholdsvis 79 og 74 prosent av innbyggerne tilknyttet kommunale vannverk vann som tilfredsstilte kravene med hensyn til farge og pH.

Noe lavere produksjon

De kommunale vannverkene produserte til sammen 697 millioner m³ vann dette året. Dette tilsvarer et gjennomsnitt på 178 m³ i året per tilknyttet innbygger. Dette er en nedgang på 24 m³ sammenlignet med 2004. Endringen i produksjonen fra 2004 til 2005 kan vi ikke forklare med annet enn naturlige svingninger i vannforbruket hos abonnentene.

Størst andel av det produserte vannet går til husholdningene (41 prosent). Fordelt over hele året bruker hver person i norske husholdninger 200 liter vann i døgnet. Det resterende vannet leveres til næringsmiddelindustrien (7 prosent), annen industri (12 prosent) og til jordbruk og andre formål (8 prosent). Kommunene anslår generelt at om lag en tredel (ca. 32 prosent i 2005) av det produserte vannet går tapt via lekkasjer i ledningsnettet.

Ledningsnettet fornyes med 0,53 prosent årlig

Basert på KOSTRA-rapporteringen er det beregnet at de kommunale vannledningsnettene utgjør i overkant av 42 000 kilometer, hvorav 28 prosent av nettet er lagt i 1970 eller tidligere. Gjennomsnittlig fornyelse av ledningsnettet for perioden 2003-2005 er beregnet til 0,53 prosent årlig, noe som tilsvarer en levetid på ca. 189 år. Dette er en svak forbedring fra 2004 da de tilsvarende tallene var 0,48 prosent fornyelse og en levetid på 210 år. De færreste ledningsnett har en levetid på nær 200 år, så utskiftingstakten må før eller senere økes.

Sprik i vanngebyrene

Årsgebyr for stipulert forbruk av vann er for hele landet på gjennomsnittlig 2 084 kroner i 2006, en nedgang på 2 prosent i forhold til 2005. Gebyret er høyest i kommunene i Hedmark med et gjennomsnitt på 2 625 kroner per år, mens Oslo har det laveste gebyret på 984 kroner. Når det gjelder prisen per kubikkmeter er det også kommunene i Hedmark som har den høyeste satsen på gjennomsnittlig 11,69 kroner, mens kommunene i Aust-Agder er lavest med 5,42 kroner. Det høyeste tilknytningsgebyret for vann - høy sats - finner vi i Akershus med en gjennomsnittspris på 17 178 kroner. Gjennomsnittene som presenteres her er resultat av beregninger basert på KOSTRA-rapporteringen. Det vil ikke være mulig å få de samme tallene fram ved å aggregere de publiserte KOSTRA-tallene per kommune.

Tallene presentert i denne artikkelen er basert på reviderte grunnlagsdata fra Vannverksregisteret og KOSTRA-rapporteringen for kommunale gebyrer, publisert 14. juni. På grunn av en del forsinket rapportering vil endelige grunnlagsdata for 2005 foreligge oppdatert ved neste års publisering.

Se også: KOSTRA: Kommunalt avløp

Tabeller:

• Tabell 1 Kommunale vanngebyrer. Satser for en standard bolig på 120 m. Gjennomsnitt for fylker og landet. 2006. Kroner