Kommunal vannforsyning, 2007

Rapporteringen til Vannverksregisteret for 2007 viser at 4,0 millioner av landets innbyggere var tilknyttet i alt 1 027 kommunale vannverk, hvorav 22 interkommunale. Dette tilsvarer 85,3 prosent av landets befolkning.

11 prosent med ukjent alder

Basert på rapporteringen for 2007 er det beregnet at de kommunale vannledningsnettene utgjør nær 43 000 kilometer. Til sammenligning er det 34 000 kilometer avløpsnett i Norge, og jordas omkrets ved ekvator er 40 075 kilometer. Omkring 11 prosent av ledningsnettet vet vi ikke alderen på. Estimert gjennomsnittsalder for vannledningsnettet er 34 år, og 36 prosent av nettet er beregnet lagt før 1970.

Fornyelsen av ledningsnettet varierer fra år til år. Regnet som glidende gjennomsnitt for perioden 2005-2007 er fornyelsesgraden 0,70 prosent. Til sammenligning var den 0,48 prosent for perioden 2002-2004. Av figur 1 går det fram at økningen i fornyelsestakt ikke fortsetter i samme tempo som den gjorde på begynnelsen av dette tiåret, men det er for tidlig å si om den har stagnert. En kilde til feil i tallene for fornyelse kan ligge i rapporteringen fra vannverkene. Rapporteringen har blitt bedre og mer komplett. Statistikken gjenspeiler ikke nødvendigvis en reell økning siden 2002.

Noe lavere produksjon

Beregninger viser at de kommunale vannverkene leverte til sammen 709 millioner kubikkmeter vann ut på ledningsnettene i 2007, mot 712 millioner kubikkmeter året før. Dette tilsvarer et gjennomsnitt på 175 kubikkmeter i året per tilknyttet innbygger. Tilsvarende tall for 2006 var 179 kubikkmeter.

Størst andel av det produserte vannet gikk i 2007 til husholdningene (41 prosent). Fordelt over hele året brukte hver person i norske husholdninger i gjennomsnitt 197 liter vann i døgnet. Forbruket har ligget rundt 200 liter i en årrekke. Øvrige leveranser fordeler seg slik: Næringsmiddelindustrien (6 prosent), annen industri (12 prosent) og jordbruk og andre formål (8 prosent). Om lag en tredel (32 prosent) av det produserte vannet gikk tapt i lekkasjer. Lekkasjene er beregnet til 230 millioner kubikkmeter og tilsvarer i overkant av 5 kubikkmeter per meter ledning per år. Dette forholdet har vært noenlunde stabilt over flere år.

Vannkvaliteten er god

Av innbyggerne som i 2007 var tilknyttet kommunale vannverk, fikk henholdsvis 99 prosent, 80 prosent og 74 prosent av innbyggerne vann som tilfredsstilte kravene med hensyn til forekomst av uønskede fekale bakterier (representert ved E. coli), farge og pH. Dette er en svak nedgang fra 2006 for farge, og en forbedring for pH. For bakterier er situasjonen uforandret siden 2005.

Figur 2 presenterer vannkvalitetsparametrene pH, farge og E. coli for kommunene. Den angir andel (i prosent) av innbyggerne som har tilfredsstillende vannkvalitet for alle tre parametere samlet. Alle parametrene teller likt i sammenstillingen. Se også hva Folkehelseinstituttet skriver om vannkvalitet for alle rapporteringspliktige vannverk: Folkehelseinstituttet - artikkel om kvalitet på drikkevann 2007

Gebyrene øker

Årsgebyret for drikkevann i 2008 er i gjennomsnitt 2 352 kroner for hele landet. Dette er en økning på 7 prosent fra 2007. Når årsgebyr sammenlignes, er det den mest benyttede gebyrtypen for hver kommune som er oppgitt. Dersom stipulert årsgebyr er mest utbredt i kommunen, benyttes gebyret for en standardbolig på 120 kvadratmeter bruksareal. Dersom vannmåler er mest utbredt, benyttes prisen for et forbruk på 150 kubikkmeter vann.

Gebyret er høyest i kommunene i Sør-Trøndelag med et gjennomsnitt på 2 858 kroner per år, mens Oslo kommune har det laveste gebyret på 1 134 kroner. Gjennomsnittstallene for kommunene viser en økning i alle fylkene. De største økningene finner vi i kommunene i Telemark med en gjennomsnittelig økning på 17 prosent. Kommunene i Møre og Romsdal har i gjennomsnitt den laveste økningen med 1 prosent.

Figur 3 viser at 37 prosent av landets kommuner opererer med et årsgebyr på mindre enn 2 000 kroner. Dette omfatter 71 prosent av landets innbyggere, noe som illustrerer at årsgebyrene i snitt er mindre i de større kommunene.

Høy sats for tilknytningsgebyret i kommunene varierer i 2008 fra det ikke å ha gebyr til 47 250 kroner. Kommunegjennomsnittet er på 10 878, en økning på 6 prosent fra 2007. Det høyeste tilknytningsgebyret for vann finner vi i Akershus-kommunene med en gjennomsnittspris på 19 075 kroner. Videre har 13 prosent av kommunene en sats som ligger mellom 0 og 5 000 kroner. Dette omfatter 24 prosent av befolkningen.

Vann- og avløpstjenesten er underlagt prinsippet om selvkost. Ifølge forurensningsforskriftens kapittel 16 om kommunale vann- og avløpsgebyrer bør kommunen dekke inn kostnadene knyttet til sektorene gjennom gebyrer.

Gebyrgrunnlaget er summen av direkte og indirekte utgifter, samt kalkulatoriske kapitalkostnader, fratrukket andre inntekter. Gebyrgrunnlaget for drikkevann per innbygger varierte i 2007 fra 268 til 8 224 kroner, med et vektet kommunegjennomsnitt på 995 kroner.

Tallene presentert i denne artikkelen er basert på reviderte grunnlagsdata fra Vannverksregisteret og KOSTRA-rapporteringen for kommunale gebyrer, publisert 16. juni.

Se også KOSTRA: Kommunalt avløp og KOSTRA i Statistikkbanken