Kommunal vannforsyning, 2012

Det er videre beregnet at det ble gjennomført nærmere 3 900 lekkasjereparasjoner på ledningsnettet i 2012, tilsvarende 1 lekkasjereparasjon per 10 kilometer. Dette er på nivå med 2011.

Halvparten av ledningsnettet er fra perioden 1971-2000

Det kommunale vannledningsnettet utgjør totalt i underkant av 43 000 kilometer, og tilsvarer jordens omkrets ved ekvator. Halvparten av det kommunale ledningsnettet ble lagt i perioden 1971-2000. Rapporteringen viser at 4 prosent av ledningsnettet er lagt før 1940, mens 16 prosent er lagt i perioden 2001-2012. Det er store forskjeller når det gjelder både alderen og kvaliteten på ledningsnettet mellom kommunene.

Ledningsnettets gjennomsnittsalder er estimert til 33 år på landsbasis. Dersom man korrigerer for ledningsnett lagt ned i ”ukjent periode”, er estimatet 34 år.

0,7 prosent fornyelse av ledningsnettet

Fornyelsen av det kommunale vannledningsnettet varierer fra år til år. Regnet som glidende gjennomsnitt er fornyelsesgraden 0,7 prosent for treårsperioden 2010-2012 – en økning fra perioden før på 0,1 prosentpoeng.

Hvis dagens fornyelsestakt opprettholdes, vil det ta nærmere 150 år å fornye hele ledningsnettet, forutsatt at det ikke utføres nylegging i årene framover.

Drikkevannet under trykk

Mange steder må vannet pumpes gjennom ledningsnettet og fram til forbrukerne. For å få til dette brukes det trykkøkningsstasjoner. For landet sett under ett er det beregnet at det finnes over 2 300 trykkøkningsstasjoner, tilsvarende 1 trykkøkningsstasjon per 20 kilometer ledning. Dersom trykket i vannledningene skulle falle, er det en risiko for at forurenset vann suges inn i ledningen. For å unngå helsefare må man derfor redusere trykkbortfallet til et minimum. Dette gjøres gjennom planmessig utskifting av drikkevannsledninger av dårlig kvalitet og ved å ha gode rutiner ved planlagte avbrudd i vannforsyningen.

Vi bruker 199 liter vann hver i døgnet

Nye KOSTRA-tall om vannforsyning viser at mer enn 41 prosent av vannet fra kommunal vannforsyning går til hus og hjem, mens i underkant av 2 prosent brukes på hytta eller i fritidsboligen. Dette gir et husholdningsforbruk per person på 199 liter vann i døgnet. Det er 10 liter mindre enn året før.

De kommunale vannverkene sendte til sammen 724 millioner kubikkmeter vann ut på ledningsnettene i 2012, mot 740 millioner kubikkmeter i 2011. Én av tre liter, eller omkring 32 prosent, av vannet som leveres ut på nettet, ”går til spille” i form av lekkasjer.

God vannkvalitet

Omtrent 4,3 millioner av landets innbyggere var tilknyttet de snaut 1 100 kommunale vannverkene i 2012. Dette tilsvarer 85 prosent av landets befolkning. Dersom man fordeler kommunalt tilknyttede innbyggere utover ledningsnettet, får man en tilknyttingstetthet på om lag 100 personer per kilometer vannledning.

Av innbyggerne som var tilknyttet kommunale vannverk i 2012, fikk 99 prosent vann som tilfredsstilte kravene om lave nivåer av E.coli-bakterier. Dette er på samme nivå som året før. Videre fikk 82 prosent vann med tilfredsstillende farge, mens 94 prosent hadde tilfredsstillende surhetsgrad (pH) på drikkevannet.

Gebyrinntekter og gebyrgrunnlag tilnærmet likt

Gebyrgrunnlaget per innbygger var i 2012 på 1 154 kroner, og er kun redusert med 0,6 prosent i forhold til 2011, mens det har økt med om lag 7 prosent siden 2008.

Kommunens kostnader for vannsektoren dekkes i stor grad gjennom gebyr betalt av brukerne, og det er i forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer fastsatt at gebyrene ikke skal overstige kommunens nødvendige kostnader for tjenesten. Det kan være vanskelig å fastsette gebyrene slik at gebyrinntektene er lik gebyrgrunnlaget for året. Det er derfor gitt åpning for at kommunen kan legge opp gebyrene slik at gebyrinntektene i løpet av inntil fem år er lik gebyrgrunnlaget gjennom tilsvarende periode.

Gebyrinntektene er noe høyere enn gebyrgrunnlaget i 2012, men for perioden fra 2008 til 2012 er summen av gebyrinntektene om lag 2 prosent lavere enn summen av gebyrgrunnlaget. For de fire siste årene er summen av henholdsvis gebyrinntekt og gebyrgrunnlag tilnærmet lik da gebyrinntektene kun er 0,6 prosent lavere enn gebyrgrunnlaget.