Kommunal vannforsyning, 2013

Hvis dagens fornyelsestakt opprettholdes, vil det ta nærmere 160 år å fornye hele det kommunale vannledningsnettet, forutsatt at det ikke utføres nylegging i årene framover.

Halvparten av ledningsnettet er fra perioden 1971-2000

Det kommunale vannledningsnettet utgjør totalt i underkant av 43 800 kilometer, som tilsvarer jordens omkrets ved ekvator. Halvparten av det kommunale ledningsnettet ble lagt i perioden 1971-2000. 3 prosent av ledningsnettet er imidlertid lagt før 1940, mens 17 prosent er lagt i perioden 2001-2013. Det er store forskjeller når det gjelder både alderen og kvaliteten på ledningsnettet mellom kommunene.

Ledningsnettets gjennomsnittsalder er estimert til 33 år på landsbasis. Dersom man korrigerer for ledningsnett som er lagt ned i 'ukjent periode', er estimatet 34 år.

Drikkevannet under trykk

Mange steder må vannet pumpes gjennom ledningsnettet og fram til forbrukerne. For å få til dette brukes det trykkøkningsstasjoner. For landet sett under ett er det beregnet at det finnes over 2 400 trykkøkningsstasjoner, tilsvarende 1 trykkøkningsstasjon per 20 kilometer ledning. Dersom trykket i vannledningene skulle falle, er det en risiko for at forurenset vann suges inn i ledningen. For å unngå helsefare må man derfor redusere trykkbortfallet til et minimum. Dette gjøres gjennom planmessig utskifting av drikkevannsledninger av dårlig kvalitet, og ved å ha gode rutiner ved planlagte avbrudd i vannforsyningen.

Tre kvarter med avbrudd i vannforsyningen

For året 2013 er det beregnet at gjennomsnittlig årlig avbruddstid i kommunal vannforsyning for hver av oss ligger på rundt 45 minutter. Omkring 40 prosent av dette, eller cirka 20 minutter, utgjør ikke-planlagte avbrudd fra vannverkenes side.

Det er videre beregnet at det ble gjennomført nærmere 4 100 lekkasjereparasjoner på ledningsnettet i 2013, tilsvarende 1 lekkasjereparasjon per 10 kilometer. Dette er på nivå med 2012.

208 liter vann hver i døgnet

Mer enn 42 prosent av vannet fra kommunal vannforsyning går til hus og hjem, mens i underkant av 2 prosent brukes på hytta eller i fritidsboligen. Dette gir et husholdningsforbruk per person på 208 liter vann i døgnet 10 liter mer enn året før.

De kommunale vannverkene sendte til sammen 760 millioner kubikkmeter vann ut på ledningsnettene i 2013, mot 730 millioner kubikkmeter i 2012. Én av tre liter, eller omkring 32 prosent av vannet som leveres ut på nettet, forsvinner i form av lekkasjer.

God vannkvalitet

Omtrent 4,3 millioner av landets innbyggere var tilknyttet de snaut 1 100 kommunale vannverkene i 2012, dette omfatter ikke vannverk som kun server skoler og barnehager. 85 prosent av landets befolkning er dermed tilknyttet de kommunale vannverkene. Dersom man fordeler kommunalt tilknyttede innbyggere utover ledningsnettet, får man en tilknyttingstetthet på om lag 100 personer per kilometer vannledning. Tar man også med private vannverk får man 4,5 millioner innbyggere fordelt på om lag 2 000 vannverk.

Av innbyggerne som var tilknyttet kommunale vannverk i 2013, fikk tilnærmet 100 prosent vann som tilfredsstilte kravene om lave nivåer av E.coli-bakterier. Dette er 1 prosentpoeng økning sammenlignet med året før. Videre fikk 98 prosent vann med tilfredsstillende farge, mens 94 prosent hadde tilfredsstillende surhetsgrad (pH) på drikkevannet.

Gebyrinntekter og gebyrgrunnlag tilnærmet likt

Gebyrgrunnlaget per innbygger var i 2013 på 1 264 kroner, og har økt med 10 prosent i forhold til 2012. Når det gjelder gebyrinntekter per innbygger, var de på 1 250 kroner i 2013, en økning på 5 prosent i det samme tidsrommet.

Kommunens kostnader for vannsektoren dekkes i stor grad gjennom gebyrer betalt av brukerne. Det er i forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer fastsatt at gebyrene ikke skal overstige kommunens nødvendige kostnader for tjenesten. Det kan være vanskelig å fastsette gebyrene slik at gebyrinntektene er lik gebyrgrunnlaget for året. Derfor er det gitt åpning for at kommunen kan legge opp gebyrene slik at gebyrinntektene i løpet av inntil fem år er lik gebyrgrunnlaget gjennom tilsvarende periode.

Gebyrinntektene var omtrent 1 prosent lavere enn gebyrgrunnlaget i 2013, og det er omtrent den samme forskjellen man ser for femårsperioden 2009-2013.