Kommunal vannforsyning, 2014

Lekkasjetapet på 32 prosent tilsvarer cirka 5,5 kubikkmeter med vann per meter ledningsnett i 2014. Det har ligget relativt stabilt på samme nivå de seneste ti årene ifølge KOSTRA-tallene.

Til sammenligning går i underkant av 42 prosent av vannet til hus og hjem, og cirka 2 prosent brukes på hytta eller i fritidsboligen. For husholdningene så gir dette et spesifikt vannforbruk per person på 206 liter vann i døgnet.

Generelt god vannkvalitet

Omtrent 4,3 millioner av landets innbyggere var tilknyttet de snaut 1 100 kommunale vannverkene i 2014. Dette omfatter ikke vannverk som kun forsyner skoler og barnehager. 84 prosent av landets befolkning er dermed tilknyttet de kommunale vannverkene. Dersom man fordeler kommunalt tilknyttede innbyggere utover ledningsnettet, får man en tilknyttingstetthet på om lag 100 personer per kilometer vannledning. Tar man også med private vannverk, får man 4,5 millioner innbyggere fordelt på cirka 2 000 vannverk.

Av innbyggerne som var tilknyttet kommunale vannverk i 2014, fikk tilnærmet 99 prosent vann som tilfredsstilte kravene til innhold av E.coli-bakterier. Dette er en nedgang med 1 prosentpoeng fra året før. Videre fikk 98 prosent vann med tilfredsstillende farge, mens 95 prosent hadde tilfredsstillende surhetsgrad (pH) på drikkevannet.

Beredskapsplan mot uønskede hendelser

I underkant av 90 prosent av de kommunale vannverkene hadde i 2014 en beredskapsplan for ulike typer uønskede hendelser.

Eksempler på uønskede hendelser kan være fare for akutt forurensning av drikkevannet, tørke, svikt i hygienisk barriere eller annen teknisk svikt. Videre har cirka 30 prosent av de kommunale vannverkene utført beredskapsøvelse i 2014.

0,6 prosent av ledningsnettet fornyet

Fornyelsen av det kommunale vannledningsnettet vil for den enkelte kommune normalt variere en del fra år til år. Regnet som tre års glidende gjennomsnitt for landet er fornyelsesgraden 0,6 prosent for treårsperioden 2012-14. Dette er på samme nivå som året før.

Gitt at dagens fornyelsestakt opprettholdes og ingen nylegging i årene framover, viser en beregning at det teoretisk vil ta nærmere 160 år å fornye hele det kommunale vannledningsnettet.

Halvparten av ledningsnettet er fra perioden 1971-2000

Det kommunale vannledningsnettet utgjør totalt i underkant av 43 800 kilometer, som tilsvarer jordens omkrets ved ekvator. Halvparten av det kommunale ledningsnettet ble lagt i perioden 1971-2000. 3 prosent av ledningsnettet er imidlertid lagt før 1940, mens 18 prosent er lagt i perioden 2001-2014. Det er store forskjeller når det gjelder både alderen og kvaliteten på ledningsnettet mellom kommunene.

Ledningsnettets gjennomsnittsalder er estimert til cirka 33 år sett på landsbasis.

Drikkevannet under trykk

Mange steder må vannet pumpes gjennom ledningsnettet og fram til forbrukerne. For å få til dette brukes det trykkøkningsstasjoner. For landet sett under ett er det beregnet at det finnes over 2 400 trykkøkningsstasjoner, tilsvarende 1 trykkøkningsstasjon per 20 kilometer ledning.

Dersom trykket i vannledningene skulle falle, er det en risiko for at forurenset vann suges inn i ledningen. For å unngå helsefare må man derfor redusere trykkbortfallet til et minimum. Dette gjøres gjennom planmessig utskifting av drikkevannsledninger av dårlig kvalitet og ved å ha gode rutiner ved planlagte avbrudd i vannforsyningen.

Cirka tre kvarter med avbrudd i vannforsyningen

For året 2014 er det beregnet at gjennomsnittlig årlig avbruddstid i kommunal vannforsyning for hver av oss ligger på rundt 40 minutter. Omkring 25 prosent av dette, eller cirka 10 minutter, utgjør ikke-planlagte avbrudd fra vannverkenes side.

Det er videre beregnet at det ble gjennomført nærmere 3 800 lekkasjereparasjoner på ledningsnettet i 2014, tilsvarende 1 lekkasjereparasjon per 10 kilometer. Dette er på nivå med 2013.

Gebyrinntekter og gebyrgrunnlag tilnærmet likt

Gebyrgrunnlaget per innbygger var i 2014 på 1 305 kroner og har økt med 3 prosent i forhold til 2013. Når det gjelder gebyrinntekter per innbygger, var de på 1 290 kroner i 2014, en økning på 3 prosent i det samme tidsrommet.

Kommunens kostnader for vannsektoren dekkes i stor grad gjennom gebyrer betalt av brukerne. Det er i forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer fastsatt at gebyrene ikke skal overstige kommunens nødvendige kostnader for tjenesten. Det kan være vanskelig å fastsette gebyrene slik at gebyrinntektene er lik gebyrgrunnlaget for året. Derfor er det gitt åpning for at kommunen kan legge opp gebyrene slik at gebyrinntektene i løpet av inntil fem år er lik gebyrgrunnlaget gjennom tilsvarende periode.

Gebyrinntektene var omtrent 1 prosent lavere enn gebyrgrunnlaget i 2014, og det er omtrent den samme forskjellen man ser summert for femårsperioden 2010-2014.