Kommunal vannforsyning, 2015

I  underkant av 99 prosent av innbyggerne med kommunal vannforsyning fikk  vann med tilfredsstillende vannkvalitet med tanke på farge, mens 97 prosent hadde vann med tilfredsstillende surhetsgrad (pH). Dette utgjør en økning på cirka 1 prosent for både farge og pH sammenlignet med året før.

Omtrent 1 100 kommunale vannverk

Rundt 4,4 millioner av landets innbyggere var tilknyttet de omtrent 1 100 kommunale vannverkene i 2015. Dette omfatter ikke vannverk som bare forsyner skoler og barnehager. 85 prosent av landets befolkning er dermed tilknyttet de kommunale vannverkene. Dersom man fordeler kommunalt tilknyttede innbyggere utover ledningsnettet, får man en tilknyttingstetthet på om lag 97 personer per kilometer vannledning. Tar man også med private vannverk, får man i underkant av 4,6 millioner innbyggere fordelt på omkring 1 950 vannverk.

Nesten alle har beredskapsplan mot uønskede hendelser

Omtrent 94 prosent av de kommunale vannverkene hadde i 2015 en beredskapsplan for ulike typer uønskede hendelser.

Eksempler på uønskede hendelser kan være akutt forurensning av drikkevannet, tørke, svikt i hygienisk barriere eller annen teknisk svikt. Videre har 31 prosent av de kommunale vannverkene utført beredskapsøvelse og 51 prosent av dem har oppdatert beredskapsplanen i 2015.

0,7 prosent av ledningsnettet fornyet

Fornyelsen av det kommunale vannledningsnettet vil for den enkelte kommune normalt variere en del fra år til år. Regnet som tre års glidende gjennomsnitt for landet er fornyelsesgraden 0,69 prosent for treårsperioden 2013-15. Dette er omtrent på samme nivå som forrige treårs-periode (2012-14).

Gitt at dagens fornyelsestakt opprettholdes og ingen nylegging i årene framover vil finne sted, vil det ta nærmere 145 år å fornye hele det kommunale vannledningsnettet.

Halvparten av ledningsnettet er fra perioden 1971-2000

Det kommunale vannledningsnettet utgjør totalt i underkant av 45 700 kilometer, som tilsvarer jordens omkrets ved ekvator. Halvparten av det kommunale ledningsnettet ble lagt i perioden 1971-2000. 3 prosent av ledningsnettet er imidlertid lagt før 1940, mens 21 prosent er lagt i perioden 2001-2015.

Ledningsnettets gjennomsnittsalder i norske kommuner er beregnet til cirka 33 år, men det er store forskjeller både når det gjelder alder og kvalitet på ledningsnettet i kommune-Norge.

Drikkevannet under trykk

Mange steder må vannet pumpes gjennom ledningsnettet og fram til forbrukerne. For å få til dette brukes det trykkøkningsstasjoner. Det finnes over 2 400 trykkøkningsstasjoner spredt utover landet, tilsvarende 1 trykkøkningsstasjon per 20 kilometer ledning.

Dersom trykket i vannledningene skulle falle, er det en risiko for at forurenset vann suges inn i ledningen. For å unngå helsefare må man derfor redusere trykkbortfallet til et minimum. Dette gjøres ved systematisk å skifte ut drikkevannsledninger av dårlig kvalitet. Det er også viktig å ha gode rutiner ved planlagte avbrudd i vannforsyningen.

Cirka tre kvarter med avbrudd i vannforsyningen

For året 2015 er det beregnet at gjennomsnittlig årlig avbruddstid i kommunal vannforsyning for hver av oss ligger på rundt 40 minutter. Omkring 32 prosent av dette, eller vel 10 minutter, utgjør avbrudd som ikke er planlagt fra vannverkenes side.

Det kan påpekes at tallene ovenfor utgjør gjennomsnittlige tall per person, og realiteten vil trolig oppleves annerledes for de fleste av oss, da noen har lengre avbrudd enn statistikken viser, mens andre igjen ikke har hatt avbrudd i det hele tatt i løpet av året.

Det er videre beregnet at det ble gjennomført i underkant av 3 800 lekkasjereparasjoner på ledningsnettet i 2015, tilsvarende 1 lekkasjereparasjon per 10 kilometer. Dette er på nivå med 2014.

Én av tre liter drikkevann forsvinner

Det ble sendt 740 millioner kubikkmeter vann fra kommunale vannverk på drikkevannsnettet i 2015, og det er beregnet at omtrent hver tredje liter av dette forsvant i form av lekkasjer.

Lekkasjetapet på 29 prosent tilsvarer om lag 4,7 kubikkmeter med vann per meter ledningsnett. Det har ligget relativt stabilt på samme nivå de seneste ti årene ifølge KOSTRA-tallene.

Til sammenligning går i underkant av 44 prosent av vannet til hus og hjem, og cirka 2 prosent brukes på hytta eller i fritidsboligen. For husholdningene gir dette et spesifikt vannforbruk per person på 207 liter vann i døgnet.

Gebyrinntekter og gebyrgrunnlag tilnærmet likt

Gebyrgrunnlaget per innbygger var i 2015 på 1 305 kroner og er undret siden 2014. Når det gjelder gebyrinntekter per innbygger, var de på 1 350 kroner i 2015. Det utgjør en økning på omtrent 5 prosent i det samme tidsrommet.

Kommunens kostnader for vannsektoren dekkes i stor grad gjennom gebyrer betalt av brukerne. Det er i forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer fastsatt at gebyrene ikke skal overstige kommunens nødvendige kostnader for tjenesten. Det kan være vanskelig å fastsette gebyrene slik at gebyrinntektene er lik gebyrgrunnlaget for året. Derfor er det gitt åpning for at kommunen kan legge opp gebyrene slik at gebyrinntektene i løpet av inntil fem år er lik gebyrgrunnlaget gjennom tilsvarende periode.

Gebyrinntektene var omtrent 3 prosent høyere enn gebyrgrunnlaget i 2015 og for perioden fra 2011 til 2015 er summen av gebyrinntektene om lag 1 prosent høyere enn summen av gebyrgrunnlaget.