Kommunal vannforsyning

Avbrudd i vannforsyningen inkluderer planlagte og ikke planlagte avbrott i vannforsyninga til abonnenten.

Driftskostnader er summen av forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader. Beløpet hentes fra KOSTRA-skjema 23.

E. coli er en såkalt indikatorbakterie. Dersom E. coli påvises i drikkevannet kan det være indikasjon på ei mulig fekal forurensing, og eventuelt at desinfeksjonsprosessen i renseanlegget ikke fungerer optimalt.

Farge på vannet skyldes oftest naturlige organiske komponenter i vannet (humus). De organiske komponentene trenger ikke i seg selv være skadelige, men vil gi lukt og smak og bruksmessige ulemper, i tillegg hindrer farge optimal desinfeksjon av vannet og kan gi uønsket helseeffekter ved klorering. Humus gir grunnlag til uønsket bakterievekst og har evne til å binde til seg ulike forurensende stoffer.

Finansiell dekningsgrad viser i prosent hvor stor del av årlige kostnadene kommunene får dekket gjennom gebyrinntektene. Kommunene har ikke anledning til å kreve inn mer enn kostnadene, og de er ikke pliktige til å kreve full kostnadsdekning. Nøkkeltalet er en indikator på hvordan gebyrinntektene vil utvikle seg i forhold til gebyrgrunnlaget de neste årene. Nøkkeltalet må ses i sammenheng med kommunens selvkostgrad.

Selvkostgrad viser forholdet mellom kommunens gebyrinntekter i året og kommunens gebyrgrunnlag for året tillagt avsetning til selvkostfond/dekning av framførte underskudd eller fratrukket bruk av selvkostfond/framføring av underskudd.
Selvkostgrad = (Gebyrinntekter / (Gebyrgrunnlag + Avsetninger/dekning - fremføring)) x 100

Gebyrinntekter blir innkrevd i form av et tilknytningsgebyr og et årlig gebyr. Tilknytningsgebyret er et engangsbeløp. Inntektsbeløpa hentes fra KOSTRA-skjema 23.

Kapitalkostnadene består av to deler: avskriving på tidligere årlige investeringer og en kalkulatorisk rentekostnad for kapital bundet opp i anleggsmidler. Både kalkulatoriske rentekostnader og avskrivinger kommer fra KOSTRA-skjema 23.

Kommunale vannverk utgjør de vannverkene som eies av kommunene. Vannverk organisert som et aksjeselskap og med mer enn 50% kommunalt eierskap av aksjene, regnes også som kommunalt.

For kommunale vannverk med felles driftsorganisasjon må vannforsyningssystema som har separate forsyningsområde (distribusjonssystem) framstå som separate vannverk. Personer tilknytt bereknas ut i fra tall på fastboende personer som er koblet til et fordelingsnett.

pH er et mål på hvor surt eller basisk vannet er. Fordi surt drikkevann har en korroderende effekt på ledningsnettet og kan løse ut blant anna tungmetall fra blant annet ledningsnettet, ønsker en å regulere surheten før man sender vannet ut til abonnentene.

Tilfredsstillende vannkvalitet for de ulike parameterne, slik det er vurdert i KOSTRA (E.coli, farge, pH og intestinale enterokokker), er definert slik: antall registrerte avvikende analyseprøver foretatt ved det aktuelle vannverket utgjør mindre enn 5 prosent av totalt antall prøver tatt i løpet av året. For E.coli er det også innført et tilleggskriterium om at dersom vannverket har 50 personer eller flere tilknyttet så må vannverket også ha tatt minimum 4 prøver i løpet av året for at vannverket skal få tilfredsstillende kvalitet. Dette har bakgrunn i drikkevannsforskriftens § 21 om minstekrav til drikkevannsprøver.

Beredskapsplan er definert ut i fra §11 i Drikkevannsforskriften, som bl.a. sier at vannverkseieren skal sikre at det gjennomføres nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeides beredskapsplaner i samsvar med helseberedskapsloven og forskrift om krav til beredskapsplanlegging, jf. lov av 23. juni 2000 nr. 56 om Helsemessig og sosial beredskap og forskrift av 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid, for å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann også under unormale forhold, slik som ved krise og katastrofer i fredstid, og ved krig.

Trykkøkningsstasjoner benyttes for å pumpe vann til steder som ligger høyt i terrenget.

Vannforsyningssystem er definert ut i fra Drikkevannsforskriften §3 og er et system som ikke er enkeltvannforsyning, og som består av ett eller flere av følgende elementer: vanntilsigsområde, råvannskilde, vannbehandlingsanlegg og distribusjonssystem. Vanntilsigsområdet eller råvannskilden utgjør alene ikke et vannforsyningssystem.

Vannverk brukes om den administrative enheten/organisasjonen som driver vannforsyninga (vannkilde, vannbehandlingsanlegg og/eller transportsystem), og ikke bare om selve behandlingsanlegget. Statistikken omfatter kun vannverk som forsyner minst 50 personer og/eller minst 20 husstander/hytter (mindre vannverk er derfor ikke med).

Vannforbruk omfatter det forbruket vannverket har innenfor sitt eget fordelingsnett. Vannforbruket på sektorer skal bereknas ut i fra produsert mengde vann, eksklusivt vanntap i behandlingsprosessen som for eksempel spyling.

• Vannforbruk til hushold i inkluderer alt vann som går til hushold, hytter (fritidshus), institusjoner o.l. til "vanlig" vannforbruk inklusivt forbruk utendørs som hagevanning (ikke jordbruksvanning) og bilvask.
• Vannforbruk til næringsmiddelvirksomhet inkluderer vann til næringsmiddelproduksjon. Vann til gårdsdrift (melkeproduksjon og liknende) regnes ikke med her.
• Vannforbruk til industri/næringsvirksomhet inkluderer vann til industri, service og næringsvirksomhet.
• Vannforbruk til annet forbruk inkluderer blant annet vann til gårdsdrift og jordbruksvanning.

Norges kommuner er grupperte i 17 grupper, avhengig avfolkemengde og økonomiske rammevilkår. Grupperingen er basert på rapporten: Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2020

Navn: Kommunal vannforsyning
Emne: Natur og miljø

425 - Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Tall blir publisert på nasjonalt og regionalt nivå (fylke og kommune). I tillegg så aggregeres også deler av tallgrunnlaget etter grupper av sammenlignbare kommuner (såkalte "KOSTRA grupper").

Nøkkeltall for kommunene blir publisert den 15. mars (ureviderte tall) og 15. juni (reviderte tall) hvert år.

Ikke relevant direkte for Statistisk sentralbyrå, men gjøres av bl.a. Mattilsynet

SSB har i KOSTRA sammenheng fram til 2014-dataene fått overlevert data i form av en kommune aggregert fil på Excel fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. Disse dataene har blitt importert direkte inn i KOSTRA til bruk i statistikken. Fra 2015-årgangen genererer imidlertid SSB denne "kommunefilen" selv basert på data som ligger på Mattilsynets nettsider. Tallene til Mattilsynet foreligger på vannverksnivå og rapporteres inn til den såkalte Mats portalen.

Det foregår ingen permanent lagring av grunnlagsdata utover det fra SSBs side.

KOSTRA startet som prosjekt i 1995 med formål å skaffe mer relevant og aktuelt datagrunnlag for å måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner og fylkeskommuner. Det er et formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Tallene på kommuner og fylkeskommuner ble gradvis økt fram til rapporteringsåret 2001, som var det første året der alle var med i KOSTRA.

KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlige styringsorgan og andre sentrale brukere (media, forskning og studenter).

Alle brukere får tilgang til statistikken klokken 8 om morgenen på publiseringsdagen - uten unntak.

Statistikken har dels sammenheng med annen statistikk, bl.a. Kommunalt avløp.

Data som samles inn via tradisjonelle KOSTRA skjema blir hentet inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet med hjemmel i Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner mv. (KOSTRA-forskriften) (FOR-2019-10-18-1412). Statistisk sentralbyrå vil i medhold i Lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikkloven) (LOV-2019-06-21-32) benytte rapportene til utarbeiding av offisiell statistikk.

Detaljdata fra vannverkene rapporteres opprinnelig til Mattilsynet med hjemmel i Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) (FOR-2016-12-22-1868).

Council Directive 98/83/EC on the quality of water intended for human consumption.

Tjenestedata for alle kommunale vannverk som forsyner minst 50 personer eller minst 20 husstander/hytter (fulltelling). Vannverk som kun omfatter skoler og barnehager er ikke omfattet.

Informasjon om gebyr og kostnadsdekning blir samlet inn fra alle kommunene i landet (fulltelling).

Tenestedata: Opprinnelig var det Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) som samlet inn årlige data på norske vannverk. F.o.m. 2010 data overtok imidlertid Mattilsynet datainnhentingen og siden den tid har KOSTRA tallene vært basert på Mattilsynets vannverksinnrapportering. Aggregering fra vannverkstall til KOSTRA kommunestatistikk har fram til 2014-data vært aggregert og kvalitetssikret av FHI, mens 2015-data og senere har denne jobben vært foretatt av SSB selv.

Økonomiske data: Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA), skjema 22 (Kommunale gebyr knyttet til bolig) og 23 (Kostnadsdekning i vann- avløps- og avfallssektoren), Statistisk sentralbyrå.

Vannverkseierne rapporterer tjeneste data elektronisk en gang i året til Mattilsynet via innrapporteringskanalen MATS og frist for rapportering er 15. februar.

Økonomiske data blir samla inn elektronisk via KOSTRA en gang i året. Fristen for rapportering er 15. februar.

Elektroniske skjema i både KOSTRA og hos Mattilsynet inneholder innebygde kvalitetssjekker og logiske tester. Etter data er rapportert utføres også automatiske og manuelle sjekker av Statistisk sentralbyrå.

Tjenestedata: Data kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i det elektroniske skjemaet til Mattilsynet. I følge Mattilsynet så er det vannverkene selv som er ansvarlig for datakvaliteten, men SSB har i en del tilfeller på eget initiativ endret åpenbare feil som ligger i datasettene.

Økonomiske data: Data om kostnadsdekning og gebyr kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i det elektroniske skjemaet.

Etter publiseringen 15. mars har kommunene anledning til å sjekke sine egne data, og om nødvendig frist til 15. april til å rette opp egne data.

Data blir publisert på ulike nivå, som grunnlagsdata og nøkkeltall. Grunnlagsdata vil i stor grad være enkle summeringer og er normalt rapportert som absolutte tall. Nøkkeltall derimot utgjør ofte forholdstall hvor et grunnlagstall er dividert med et annet.

Kommunene som ikke har sendt fullstendige datasett (dekker mindre enn 95% av tilknyttede innbyggerne i kommunen) for alle sine kommunale vassverk kan ikke oppsummeres og er heller ikke tatt med i beregningen av KOSTRA-nøkkeltallene.

Beregningen av alder på ledningsnett på landsnivå i artikkelen - Dagens statistikk (DS) - er justert for ledningsnett av ukjent alder (ikke spesifisert til tidsperiode). Ledningsnettet er i disse tilfellene fordelt utover ved prosentfordelingen 10, 40, 30, 20, 0 på henholdsvis periodene (1) før 1910, (2) 1910-40, (3) 1941-70, (4) 1971-2000 og (5) 2001 eller senere. Disse korrigeringene har altså bare innvirkning på den beregnete gjennomsnittsalderen presentert i artikkelen. Andre tal på alder til ledningsnettet i Statistikkbanken og i Faktaark er kun basert på tall fra årets rapportering for den delen av ledningsnettet der alderen er kjent (ukjent sees bort i fra).

Årsgebyr: Dersom stipulert årsgebyr er mest utbredt i kommunen, benyttes gebyret for en standardbolig på 120 m 2 bruksareal. Dersom vannmåler er mest utbredt, benyttes prisen for et forbruk på 150 m 3 vann.

Tilfredsstillende vannkvalitet i forhold til E.coli, farge, pH og intestinale enterokokker beregnes ut i fra en enkel regel om at antall avvikende prøver ut av totalt antall prøver tatt i rapporteringsåret ikke må overstige 5 prosent - gjør den det så kommer vannverket ut med karakteren "ikke tilfredsstillende vannkvalitet" for den aktuelle parameteren. For E.coli er det også innført et tilleggskriterium om at dersom vannverket har 50 personer eller flere tilknyttet så må vannverket også ha tatt minimum 4 prøver i løpet av året for at vannverket skal få tilfredsstillende kvalitet. Dette har bakgrunn i drikkevannsforskriftens § 21 om minstekrav til drikkevannsprøver.

Ikke relevant

Ikke relevant (offentlige data).

Nøkkeltall for landet og regioner (fylker og KOSRA grupper) er for årgangene fram til 2007 gjennomsnitt beregninger basert på rapporterte tall, mens 2008 og framover utgjør statistisk beregnede estimater som i større grad tar hensyn til manglende rapportering i datagrunnlaget.

Statistikkbanktabellene er også noe justert f.o.m. 2015-tall, og tidligere årganger ligger nå i arkiv (men likevel tilgjengelig på ssb.no).

Det vil kunne knyttes noe usikkerhet til selve målingene som utføres ved vannverkene, uten at en direkte kan si i hvor store grad dette påvirker resultatene. Data som kan være mest usikre er:

• Total vannleveranse på eget nett (kbm/år) er i stor grad estimert og ikke målt.
• Fordelingen i prosent av vann levert til husholdninger, matvareindustri, service sektoren, industri, lekkasje osv. er ofte estimert og ikke målt.
• Tall på personer forsynt av grunnvatn og desinfisert overflatevann er estimert i tilfeller der vannverket har flere typer vannkilder.

Det kan knyttes noe usikkerhet til eventuelle mangler og feil i data som kommunene rapporterer, såkalt partielt frafall.

Det kan også være tilfeller av enhetsfrafall, der kommuner eller vannverk avstår helt fra å svare på skjema. De senere åra har det derimot vært registrert en positiv økning i innrapportering fra vannverkene, slik at frafallsfeilen nå kan sies å være liten.

Revisjonen har i hovedsak vært foretatt av Nasjonalt folkehelseinstitutt fram t.o.m. 2014 dataene, mens 2015 og senere årganger er revidert av SSB i den grad kvalitetssikring har vært nødvendig.

Når det gjelder data fra Mattilsynet så er det i følge Mattilsynet vannverkseier selv som er ansvarlig for datakvaliteten. I statistikksammenheng så er det ikke bestandig at det er tilstrekkelig og SSB foretar derfor noe egenrevisjon av åpenbare feil som ligger i datagrunnlaget.