Første økning i overskudd siden 2012

Foreløpige tall viser at offentlig forvaltnings overskudd, målt ved nettofinansinvesteringene, vokste med 21 milliarder kroner etter å ha falt årlig siden 2012. Som andel av BNP tilsvarte overskuddet 4,4 prosent i 2017 - det nest laveste siden årtusenskiftet.

164 milliarder i overskudd i statsforvaltningen

Overskuddet i statsforvaltningen er beregnet til 164 milliarder kroner, om lag 27 milliarder mer enn overskuddet i 2016. Dette skyldes økte inntekter fra petroleumssektoren via skatter, utbytte og uttak fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Disse inntektene utgjør omtrent 13 prosent av statens samlede inntekter i 2017.

Den største utgiftsposten i statsforvaltningen er stønader til husholdninger og beløp seg til om lag 520 milliarder kroner i 2017. Her finner vi både kontantstønader i form av pensjoner og andre ytelser gjennom folketrygden og stønader i naturalia som for eksempel kjøp av behandlinger på private sykehus og refusjoner for medisiner og legetjenester. Overføringer, hovedsakelig til kommuneforvaltningen, og subsidier til næringslivet er den nest største utgiftsposten, og beløper seg til 373 milliarder kroner.

Økt underskudd i kommuneforvaltningen

I motsetning til statsforvaltningen går kommuneforvaltningen med underskudd. Foreløpige tall for kommuneforvaltningen viser at underskuddet er på 18 milliarder kroner i 2017, som er drøyt 5 milliarder kroner høyere enn i 2016. Redusert vekst i påløpte skatteinntekter forklarer mye av det økte underskuddet. Anslått skatt på inntekt og formue for 2017 er på omtrent 183 milliarder kroner, som kun er 1 prosent høyere enn i 2016. Kommuneforvaltningen hadde i 2015 og 2016 ekstraordinært høye skatteinntekter på grunn av økt uttak av utbytte til personlige skattytere, som følge av en skattetilpasning. Underskuddet gikk derfor ned i disse årene.

Økte utgifter bidrar også til å øke underskuddet i 2017, og de største utgiftene til kommuneforvaltningen er lønn, varekjøp og investeringer i realkapital. I 2017 er lønn og varekjøp i kommuneforvaltningen til sammen estimert til 382 milliarder kroner, som er rundt 5 prosent høyere enn året før. Investeringer i realkapital er anslått til 74 milliarder kroner, som er i overkant av 5 prosent høyere enn i 2016. Investeringene i undervisningssektoren øker mest, med en vekst på 15 prosent fra 2016 til 2017.

Kommuneforvaltningens største inntektskilde er overføringer fra staten og disse økte med over 6 prosent fra 2016 til 2017. I tillegg skilte eiendomsskatten seg fra de andre skattene med en svært høy vekst, noe som hovedsakelig skyldes at stadig flere typer av eiendommer beskattes. Mer om eiendomsskatten kan leses her. I 2017 er det estimert at kommunene fikk inn 1,4 milliarder kroner mer i eiendomsskatt enn de gjorde året før, som tilsvarer en økning på 12 prosent.