Reduksjon i offentlig formue

Publisert:

19. mars 2019

I løpet av 2018 sank offentlig forvaltnings nettofordringer med nærmere 268 milliarder kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak kurstap på Oljefondets aksjeinvesteringer.

Forfatter: Christopher Okazaki Hansen

Tallene er hentet fra
Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld

Artikkelen er en del av serien
Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld (arkiv)

Ved utgangen av 2018 hadde offentlig forvaltning samlede nettofordringer på 9 918 milliarder kroner. Dette er 268 milliarder kroner mindre enn ved utgangen av 2017. Statens nettofordringer utgjorde i overkant av 10 billioner kroner, mens kommuneforvaltningen på sin side hadde en nettogjeld på 145 milliarder kroner.

Figur 1. Offentlig forvaltnings formue

	Formue ved årets slutt
1996	466
1997	595
1998	669
1999	772
2000	1067
2001	1365
2002	1275
2003	1560
2004	1861
2005	2432
2006	2997
2007	3284
2008	3235
2009	3752
2010	4250
2011	4470
2012	5014
2013	6374
2014	7827
2015	8877
2016	9029
2017	10186
2018	9918

Svingninger drives av Oljefondet

Formuesreduksjonen kan i betydelig grad forklares ved reduksjonen i markedsverdien på Statens pensjonsfond utland (også kjent som Oljefondet). Negativ avkastning på aksjeinvesteringene i 2018 reduserte beholdningen i fondet, og tross positiv avkastning på eiendoms- og renteinvesteringene samt svekket kronekurs falt fondets verdi fra 8 488 milliarder til 8 256 kroner fra utgangen av 2017 til utgangen av 2018. Den oppdaterte markedsverdien er tilgjengelig på fondets hjemmeside.

På grunn av Oljefondets dominans er objektsfordelingen av statens samlede finansformue avhengig av fondets investeringsstrategi, noe som blir stadig mer synlig etter hvert som fondet vokser. Ved utgangen av 2018 var 66,3 prosent av fondet investert i aksjer, 30,7 prosent i rentepapirer og 3,0 prosent i unotert eiendom.

Figur 2. Statsforvaltningens fordringer

	1. kv. 2010	2. kv. 2010	3. kv. 2010	4. kv. 2010	1. kv. 2011	2. kv. 2011	3. kv. 2011	4. kv. 2011	1. kv. 2012	2. kv. 2012	3. kv. 2012	4. kv. 2012	1. kv. 2013	2. kv. 2013	3. kv. 2013	4. kv. 2013	1. kv. 2014	2. kv. 2014	3. kv. 2014	4. kv. 2014	1. kv. 2015	2. kv. 2015	3. kv. 2015	4. kv. 2015	1. kv. 2016	2. kv. 2016	3. kv. 2016	4. kv. 2016	1. kv. 2017	2. kv. 2017	3. kv. 2017	4. kv. 2017	1. kv. 2018	2. kv. 2018	3. kv. 2018	4. kv. 2018
Aksjer	2311.872	2202.668	2330.238	2529.532	2569.458	2489.571	2260.940	2568.025	2788.571	2707.534	2886.004	2956.944	3276.540	3393.399	3673.367	3852.985	3895.608	4171.144	4176.663	4683.901	5205.906	5160.073	4959.427	5360.817	5007.656	5080.998	5110.871	5569.772	5909.397	6043.467	6170.337	6668.413	6396.115	6658.873	6874.295	6478.023
Obligasjoner	1197.055	1288.516	1306.756	1326.045	1324.403	1301.370	1427.333	1400.822	1377.622	1450.912	1516.262	1521.819	1575.358	1654.387	1704.887	1932.700	1985.729	2112.034	2109.047	2399.513	2531.773	2464.775	2688.943	2738.398	2712.368	2811.591	2692.516	2716.719	2712.174	2752.270	2639.765	2717.768	2651.797	2668.542	2645.161	2669.435
Utlån	654.758	697.667	693.279	718.627	767.656	824.330	722.108	519.222	578.311	582.837	579.729	541.428	616.207	617.095	663.007	613.180	595.591	576.532	581.809	562.238	589.153	609.357	675.133	657.715	657.708	679.256	671.993	670.157	727.385	693.548	721.041	729.215	792.621	764.525	758.167	812.182
Andre fordringer	698.496	757.440	771.219	682.448	757.200	746.728	835.887	660.896	766.569	773.952	767.164	743.170	820.323	809.744	796.168	746.582	831.535	816.532	829.788	897.770	982.613	941.765	968.516	951.240	991.800	986.305	992.845	982.621	1104.654	1070.126	1038.351	1033.062	1054.738	1082.588	1100.880	1114.496

Det er i stor grad aksjeinvesteringene og svingningene i kronekursen som fører til store nominelle endringer i formuen til det offentlige. Endringer som følge av svingninger i aksje- og valutakurser kan utgjøre hundrevis av milliarder i løpet av et kvartal. Oljefondet hadde i 2018 en negativ avkastning på 485 milliarder på investeringene, mens en svekket krone sørget for en valutagevinst på 224 milliarder kroner. Samtidig økte statsforvaltningens overskudd slik at staten kunne tilføre fondet mer penger enn den tok ut.

Figur 3

Figur 3. Endringer i markedsverdien på Statens pensjonsfond, utland

Fortsatt vekst i kommunegjelden

Siden årtusenskiftet har kommuneforvaltningens gjeld økt kraftig. Økningen skyldes i hovedsak et stort og økende behov for investeringer i kommunene. Investeringene har vært størst i vei, grunnskole, helse og omsorg, kommunale boliger, samt vann, avløp og renovasjon. I 2016 og 2017 var gjeldsveksten noe lavere enn i de foregående årene, men tiltok igjen i 2018, da samlet gjeld i kommuneforvaltningen økte med 32 milliarder kroner, eller 5,3 prosent.