Revisjon av offentlige finanser

I nasjonalregnskapet og statistikk om offentlige finanser gjennomføres det revisjoner av tallseriene om lag hvert femte år. Forrige revisjon, som ble foretatt i 2014, var en konsekvens av endrede internasjonale prinsipper, og ble gjennomført samtidig med tilsvarende revisjoner i andre europeiske land. Revisjonen som er foretatt i 2019 er mer begrenset og betinget av nasjonale forhold. Flere av endringene som nå er innarbeidet gjelder flyttinger av virksomheter eller enheter mellom de sektorene som nasjonalregnskapet deler økonomien inn i. Les mer om den gjeldende sektorinndelingen her.

Bompenger

En vesentlig omklassifisering som er foretatt i denne revisjonen gjelder de offentlige bompengeselskapene. Tidligere var disse selskapene plassert i sektoren for offentlig eide foretak. Bompengeinntektene fra bilistene ble inntektsført i staten og kommuneforvaltningen som en type eieruttak fra disse selskapene. Gjelden som bompengeselskapene tok opp ble på denne måten liggende i foretakssektoren.

Nå er alle bompengeselskapene flyttet inn i statsforvaltningen, mens bompengene fra bilistene er klassifisert som gebyrer, fordelt på både stats- og kommuneforvaltningen. Fordi tilførselen av midler fra bompengeselskapene til de offentlige budsjettene delvis er lånefinansiert, medføre denne flyttingen at det overskuddet i staten revideres ned og statsgjelden revideres betydelig opp. Ved utgangen av 2017 var nettogjelden i selskapene om lag 50 milliarder kroner. Denne synliggjøres nå som forpliktelser for staten.

Veginvesteringer gjennom OPS

Offentlig-privat-samarbeid (OPS) innebærer at et privat selskap står for prosjektering, finansiering, utbygging, drift og vedlikehold av for eksempel et infrastrukturprosjekt, som etter en avtalt periode tilfaller det offentlige.

I perioden 2003-2009 ble tre vegstrekninger utbygd gjennom OPS. Utbyggingene ble foretatt av private selskaper, som også har ansvaret for driften av vegene fram til staten overtar anleggene etter 25 år. Selskapene får en årlig betaling fra staten, så lenge de har ansvar for driften. De tre vegutbyggingene ble ikke inkludert som realinvesteringer på statens hånd i statistikken da de ble foretatt. Det er nå gjort tilbakegående rettelser slik at veginvesteringene i staten er revidert opp med nærmere 6 milliarder i anleggsperioden. Overskuddet i disse årene er dermed tilsvarende redusert.

Administrasjonsselskaper i kollektivtransporten

Fylkeskommunene har ansvaret for den regionale kollektivtransporten. Enkelte fylker har valgt å løse oppgaven gjennom å opprette administrasjonsselskap for formålet. Ruter i Oslo og Akershus, Kolumbus i Rogaland og AtB i Trøndelag er eksempler på slike selskaper. Selskapene planlegger og koordinerer kollektivtilbudet, står for markedsføringen og selger billettene – men eier vanligvis ingen transportmidler eller infrastruktur. Selve transporttjenestene utføres av ulike operatørselskaper. Selskapene, som ofte er organisert som heleide aksjeselskaper, er i denne revisjonen flyttet fra foretakssektoren og til kommuneforvaltningen. Denne revisjonen er gjort tilbake til 2002.

Endringen gjør at fylker med administrasjonsselskap likebehandles med fylker som i praksis utfører de samme oppgavene i selve fylkeskommunen – for eksempel i Hordaland, der den kollektivtransporten er samlet under merkenavnet Skyss. Endringen gjør at salgsinntekter og kjøp av varer og tjenester (fra operatører av buss, t-bane og båt) er kraftig oppjustert i kommuneforvaltningen.

Endret føring av kringkastingsavgiften

I nasjonalregnskapsstatistikkene er NRK ikke klassifisert i statsforvaltningen, men i sektoren for statlige eide foretak, som er en del av hovedsektoren ikke-finansielle foretak. NRKs inntekter i form av kringkastingsavgift registreres dermed som en driftsinntekt i foretakssektoren. NRKs sektortilhørighet er ikke endret i denne revisjonen. Som følge av internasjonale krav til ensartet behandling av TV-lisens i europeiske land er imidlertid den norske kringkastingsavgiften omkanalisert gjennom staten. Det betyr at betalingen nå er inkludert som en skatt på statens inntektsside. Samtidig er det lagt inn en overføring på utgiftssiden tilsvarende skatteinntekten. På den måten er overskuddet i staten ikke er påvirket av denne revisjonen. Endringen er ført tilbake til statistikkens startår, 1978.

Naturressurser og grunnrente

Grunnrente er den ekstraordinære avkastningen som tilfaller eieren av en naturressurs e.l. som ikke er fornybar eller som det er knapphet på. Petroleumsforekomster, vannfall, mineraler, frekvenser og grunnarealer er eksempler på slike naturressurser. Gjennom at det ilegges forskjellige typer produksjonsavgifter på utnyttelsen av naturressurser i Norge tilfaller deler av grunnrenten staten. Arealavgift i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen, konsesjonsavgifter i vannkraftproduksjonen og auksjonsinntekter i telesektoren er eksempler på slike avgifter. I statistikken vil man nå finne disse inntektene i en egen kategori blant formuesinntektene – en inntektskategori som også inkluderer renter og utbytte på finansielle eiendeler.

Andre saker

I tillegg til ovennevnte saker er det foretatt enkelte andre endringer i tallene. Den mest betydningsfulle av disse er at pensjonskostnadene i de statlige helseforetakene er revidert slik at føringen av dem er i tråd med retningslinjene for nasjonalregnskapsstatistikk. Endringen medfører at pensjonskostnadene, og dermed også lønnskostnadene totalt, er økt i perioden 2002-2006, men redusert etterfølgende år.